• Lille Daniel fronter Down Syndrom på photoshoot for klesmerket Vossatassar (Del 2)

    Det er ikke det at der er så vanskelig å sette ord på disse bildene. De er fulle av kjærlighet og lykke. De sprer en ustanselig glede. Likevel har jeg sittet i over tre timer med dette innlegget og bare stirret. Det har tatt meg en stund å forstå - ikke hvor ufattelig heldig jeg er. For det er jeg fullt klar over. Jeg har måttet gått inn til den lille edelstenen min to ganger allerede, bare for å se på han og føle den varme energien som gløder rundt han mens han sover. Men helheten. Det er mange ting i livet vi må igjennom som verken er komfortable eller idelle. Men de kunne vært så mye verre. Mange streber etter å finne lykken i komfort og behag. Men hva ville det gjort for å endre oss, forme oss og gjøre oss til sterkere og vakrere versjoner av oss selv?  

    Jeg tror svaret er å ikke spørre om meningen med livet, men å heller gi livet mening. Om vi ikke kan gjøre store ting - så gjør små ting med stor kjærlighet. Jeg håper av hele mitt hjerte, at smilet og gleden Daniel utstråler på disse bildene, får folk til å stoppe opp et sekund og bare kjenne på seg selv og livet. Hvor storartet vi alle er på tross av forskjeller, ulikheter og mangler. Jeg håper denne reklamekampanjen får folk til å ville kjøpe Vossatassar og støtte dem for det utrolige tiltaket de gjør for å støtte en reel likestilling med lik mulighet til innflytelse, rettferdighet, respekt og retten til å føle seg trygg og velkommen i samfunnet generellt. Jeg tror og håper Daniel og Vossatassar er med på å gjøre en forskjell. En forskjell jeg håper blir sett og varmt mottatt av alle.

     

     




     

     




     

     

     




     

     

    Se intervju med Daniel på www.vossatassar.com her og en artikkel fra den svenske siden My Perfect Baby her.

    Høstens kolleksjon med bilde av Daniel finner du HER ❤

     

     

    Lille Daniel fronter Down Syndrom på photoshoot for klesmerket Vossatassar (Del 1)

    Dette er et blogginnlegg jeg har virkelig lengtet etter å få poste. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er mamma generellt, eller om det er fordi jeg er så velsignet at jeg har fått et barn med Down syndrom som gjør at jeg så fort legger merke til forskjeller og inkludering i samfunnet. Men det betyr veldig mye for meg å vite at mennesker, spesielt barn, er ombringet av trygghet, annerkjennelse og likeverdighet. Selv om dette er grunnholdninger og primærbehov for alle mennesker, er det likevel ikke noe alle på lik linje får oppleve. Å prøve å redde en hel verden ville muligens vært å ta seg vann over hodet - men som et ledd i enkeltsamfunnet med mulighet for å bli hørt, ville det vært alt annet enn riktigt å latt være å omfavne forskjellene våre og feire dem.

    Man kan stille seg spørsmålet; Når slutter man som menneske å fortjene å bli behandlet på en etisk, moralsk og human måte?  Uten bevissthet og målsettninger for de svakerestilte rundt oss vil vi aldri kunne få se samfunsmessige forandringer.

    En smart student sa en gang at ved å sette mennesker inn i bås og begrepssette dem, var det lettere å glemme at man hadde med mennesker å gjøre. Mennesker med Down syndrom har like mye rett til å ta del i fellesskapet og syns som alle andre. Jeg er derfor STOLT når jeg forteller at det kjente, norske klesmerket Vossatassar har valgt å stå frem som et UTROLIG GODT eksempel, og har valgt å bruke Daniel som modell for årets høst- og vinterkolleksjon. Dette er en enorm mulighet for Daniel og Vossatassar til å representere likestilling og menneskets egenverdi uansett rase, kjønn, funksjonshemning, seksualitet eller andre former for differanser i forhold til dagens ''standard samfunn''. En mulighet til å vise en vakker etikk med utgangspunkt i menneskeverdet.   

    Med et varemerke til for alle vil jeg sitere Vossatassar og si at jeg tror det er superviktig at downsbarn for lov til å synes! 

     

    Under ser dere bilder fra den fantastiske photoshooten med Vossatassar fra studio i Oslo.

     

                            

    Daniel har fått på seg det herlige Monsterull undertøyet og er klar til å stå modell







    Han elsker å være fremfor kameraet (Kanskje 3 år som modell for mamma og bloggen var til nytte likevel?)

    Så gøy å se på seg selv i kameraet. Daniel er kjempe flink!!


    En liten pause mens de andre vossatassane tar bilder
     

    Er det snart min tur igjen nå?
     



    Mamma er med og hjelper til før blitzen setter igang igjen. Ikke vanskelig å se at lillegull stråler av lykke hvertfall :)
     

    Ihii så gøy!! :)

     

    - Daniel publiseres i forskjellige magasiner og reklamer rundt om i norge og sverige denne høsten. En smakebit på det ferdige resultatet kommer i neste innlegg. 
    Tusen takk til Vossatassar og design manager Matilda Guillemot ved Skigutane AS som tok kontakt med oss og gjorde dette mulig. En fantastisk mulighet og et fantastisk tiltak!! 

     


    just happy

    Jeg ble sittende å tenke over hva som gjør meg lykkelig her i livet. Sjokolade ligger uten tvil høyt oppe på listen, jeg er jo tross alt en kvinne. Men jeg tar meg selv i å være mye lykkeligere nå enn før. Jeg har i større grad lært å se verdi av ting etter jeg fikk Daniel. Han er inne i sitt fjerde år og jeg føler tiden løper fra meg. Men selv om man noen ganger føles utlært, merker jeg forsatt at det hele er en evigvarende prosess hvor jeg fortsatt er med å lærer noe nytt hver dag. Når jeg ser tilbake på livet jeg hadde før Daniel kom til verden er det fortsatt en ung jente med masse tanker for de rundt seg som smiler tilbake. Men livserfaringen var nok noe kortere på det tidspunktet. Jeg hadde opplevd mye - men ikke nok. Det som gjorde meg lykkelig den gang er kun bagateller idag. Jeg vet ikke, det er noe motiverende ved ufordringene jeg har blitt tildelt. Jeg føler en lykke. En glede. Over hvordan jeg har forandret meg. Hvordan jeg har oppdaget en skjønnheten over noe i verden som så lenge har blitt oversett. 

    Samfunnet forandrer seg stadig. Bare fra dagene jeg lå med den ukjente, men likevel så kjente skapningen som stirret opp på meg med kjærlighetssøkende øyne på sykehuset for 3 år siden - til nå. Folk jobber sterkere enn før. Vi lærer stadig å annerkjenne evner og godta forskjeller. Veggene av diskriminering rives ned og vi utvikler oss i en positiv retning. Jeg skriver ikke på vegne av noen organisasjon, et formål eller en veldedighet i bloggen her. Det er heller ingen nettside full av fakta registrert fra a til å. Jeg kommer til dere som en mamma. Det som står her er ekte. Det er hverdagen vår. Det er slik historien tar grep om virkeligheten etter at man har lagt fra seg de lange journalene med diagnoser og uttrykk. Jeg velger å tro at jeg som en liten brikke i et stor puslespill kan være med på å gjøre en forskjell ved å dele disse tankene med dere. For hva ønsker man vel aller mest som mamma? Jo, det er håp. Håp om en vellykket fremtid, trygghet, lykke og oppfylte drømmer for sitt barn. Men idet du blir fortalt at ditt barn har Down syndrom, så er håp det du eier minst av. I et lite øyeblikk tror du at du må gi opp alt som engang betydde noe. Sannheten er heldigvis en helt annen. Det har Daniel vist meg, for er det noe som er helt sikkert så er det at det finnes håp.  
     

    Det er en begivenhet for Daniel. Han elsker å titte i bøker eller blader. 

    Lykken er ekstra stor når han får noen til å peke på og lese for seg i tillegg.

    "Nå!" sier han før bladet flakser ned på gulvet. Det er signalet o at han er ferdig og det er tid for kos.



    Det er så deilig å høre den kjærlighetsfulle latteren. Så ekte og så god. Ekstra gøy er det å få herje med Arild. 

     

     

     10 things that make me happy! 

     

    1. Knowing that my son is healthy & happy

    2. Having a sense of purpose in life. 

    3. Having a family that loves me no matter what and knowing that they will be there for me when I need them.

    4. Having friends who put up with me, even though I drive them crazy sometimes

    5. Having someone say Yes to me when I was sure that they would say No.

    6. Helping someone solve a problem in their life, especially if it's something that has been an issue for a long time.

    7. Learning something new.

    8. Knowing that I graduaded university and that no one can take my credentials away from me since I accomplished them. 

    9. Realizing that what I thought was so hard years ago, didn?t turn out to be so hard after all. 

    10. Being able to write articles that touch other people.

     

     

    # summerlovin

    Ettersom jeg nå stolt kan fortelle at jeg har alle eksamener i boks og er ferdigutdannet førskolelærer, er det vel ingen unskyldninger for å ikke blogge fremover. Daniel nyter hvertfall godt av sommerferie-tilværelsen til mamma, hvor pannekaker og kos står høyt på listen. Ukene fremover skal brukes til å få ferdig siste rest på huset, hagestell og kos før min kjære omsider går av jobb og vi stikker en tur til varmere strøk. Ah, det kjennes fantastisk å vite at man faktisk kan unne seg selv å nyte livet litt igjen uten å ha bacheloroppgaver & arbeidskrav hengende over seg. Jeg ser frem til lukten av solkrem, myggstikk, vannballonger, måneskinnsturer med bikkja, is i parken, lange turer på fjellet, fisk i elva, sisten i hagen og masse, masse SMIL! Jeg vet dere alle har hver sin enestående måte å feire disse små øyeblikkene med familie og venner på. Sommeren med sine lange, varme, late dager er rett om hjørnet, hvordan har du tenkt å omforme hverdagen til uforglemmelige anledninger og begivenheter? Del gjerne planer eller tidligere minner i kommentarfeltet - jeg vet dere er mange som leser bloggen, hva om hver og en av dere la igjen noen tanker?  Har kjempe lyst til å høre, dessuten er det mye morsommere for meg å blogge når dere engasjerer dere litt også! :)

     




     




    What we learn with pleasure we never forget

    Beklager lite blogging, men jeg er begravd i eksamensforberedelser om dagen og har igjen en aller siste prøvelse før jeg endelig kan lene meg tilbake med vitnemålet i hendene. Nå er jeg av typen som nyter å sitte med nesa i bøkene og lese til krampa tar meg, så jeg må innrømme jeg liker det jeg holder på med. Men samtidig så kjenner jeg det ikke kommer til å bli helt feil med ferie eller. Jeg er veldig gla i skolen og alle mulighetene den gir meg, men med en liten gutt som trenger sitt er det ikke alltid tiden strekker til sånn som jeg gjerne skulle ønske. Så litt sommer, sol og fokus på andre ting enn pensum skal komme godt med for et par mnd.

     

     

     

    ...med denne vakre melodien i bakgrunn kan man jo ikke annet enn å nyte det man prøver å lære før eksamen

     

                         

    Gratulerer med 3 års dagen Daniel!

     

     

                                     If I was sitting down to write
                                     A birthday card to you today
                            I would search my heart to find the words
                                           I'd really like to say 

                                   From the moment of your birth
                              You've been the treasure of my heart
                                  You are my son, my dearest one
                                The best that heaven could impart

                                  No greater joy my life could bring
                                       Than to give my life away
                                      For all I give, is then to you
                                  My heart of love on your birthday

                                       God bless you my dearest
                                     On this your special birthday

                                   

     


                                            mamma elsker deg 

     

     



    en liten videohilsen fra daniel

    Håper alle har hatt en nydelig 1.mai, her kommer en liten hilsen fra Daniel som ivrig danset til orkesteret borti veien idag! :) Legg merke til hvordan han fornøyd klapper til seg selv når han er ferdig. Er han ikke herlig?  

     

    Learning is a treasure that will follow its owner everywhere

    Er bare innom for å si hei! Skal straks hoppe på toget til Oslo og bruke helgen på PT-kurs hvor mental & personlig trening står på timeplanen. Joy ♥ Alltid like spennende å lære noe nytt, spesiellt når det er om så viktige ting som kropp og helse. Nå vil mine kunder hovedsakelig være barn på lang sikt, og jeg ser på det som utrolig spennende og viktig. Det å kunne få mulighet til å påvirke våre skjønne små i en positiv retning helsemessig i et samfunn der data og tv-spill har blitt en naturlig del av oppveksten er absolutt ikke til å forakte. Dette minner meg også om hvor viktig det er for oss som foreldre å influere barna våre inn i en helsefremmende og sunn livvstil. For tross alt, det er jo ikke så store grep som skal til. Vær et godt forbilde, bytt ut kneipen med grovbrød, drikk vann, spis frukt og grønt, utnytt dagen, skap balanse og bruk et par timer ute i naturen - ikke bare er det godt for kroppen, men du får mer energi også. 


    The first wealth is health!! :)




    Mornings are reminders that God loves you!

    God morgen lesere!
     

    Nå sitter jeg og ser på Daniel som spiser frokost, koser meg med iskaffe og mimrer om late dager i Mexico. Sliter fortsatt med den kaffetilvenningen min, men har funnet ut at jeg trenger litt ekstra energi skal jeg klare å holde tritt med alt jeg gjør gjennom dagen, så iskaffe har blitt min foreløpige redning. Planen er å gjøre mest mulig på kortest mulig tid idag. Er midt i en eksamensoppgave jeg føler jeg aldri blir ferdig med, må rydde i den jungelen av en hage jeg har, og den lille sjørøveren min skal på sin første tannlegetime. Veldig spennende 

     

    Tenk å leve her, sukk ♥ ❤ 
     

     















     

     



     










     

    Para siempre, mi mundo maya - te amo y te extraño  Have a pleasant morning!

    LB Design

    Verdens herligste tante hadde bursdag på fredag, og fikk en liten smakebit fra Lene Bjerre's vakre design i gave. Tror jeg kunne gått meg vill i butikkene som fører Lene Bjerre og Lisbeth Dahl - elsker romantisk, lys, og klassisk stil på interiør og overflod av detaljer. 

     



     

    SO CUTE 

     

    The best things in life

    - Accidentally overhearing someone say something nice about you.
    - Waking up and realizing you still have a few hours left to sleep.
    - First kisses.
    - Making new friends and spending time with the old ones.
    - Singing in the bathroom.
    - Sweet dreams.
    - Hot chocolate.
    - Making brownies and cookies.
    - Holding hands with someone you care about.
    - Watching a sunset.
    - Taking long, hot showers.
    - Starbucks.
    - Knowing that somebody misses you. 
    - Laughing so hard your face hurts.
    - Hearing your favorite song on the radio.
    - Finding the sweater you want  is on sale for half price.
    - A long distance phone call.
    - Giggling.
    - Finding a 20$ bill in your coat from last winter.
    - Laughing for absolutely no reason at all. 
    - Playing with a new puppy
    - Getting out of bed every morning and thanking God for another beautiful day.
    - Roadtrips with friends. 
    - Getting butterflies in your stomach everytime you see that one person.
    - Having someone play with your hair.
    - Watching a good movie cuddled up on a couch with someone you love. 

     









    once a upon a time, there was a boy and a girl....

    ..og denne gutten og jenta elsker turer i skog og mark, så vi bestemte oss for å dra opp til vakre Preikestolen og nyte utsikten over Lysefjorden. 



    Ah, om dere liker friske turer er denne absolutt til å anbefale. Med sine 604 meter rett ned er det kanskje ikke en passende tur for de med den verste høydeskrekken, men jeg overlevde nå der oppe og kan ikke annet enn å si at jeg storkoste meg med utrolige utsikten. Skikkelig hverdagsidyll!!

     

    Legger ut et lite bilderas fra turen under, her står Arild klar for tur ved begynnelsen av stien. Nydelig tur! :)
     

    Halveigs til topps! :)

    Mulig jeg ser avslappet ut her jeg ligger og gosser meg med stupet rett ned ned ved siden av, sannheten var nok en noe annen. Men hva gjør man ikke for gode bilde til bloggen?! *grøss, så høyt ned*

    We made it  :-D

    Har aldri noen sinne følt meg så liten som jeg gjorde akkurat her...



    Men Gud, for en fantastisk følelse å sitte på toppen og se utover det vakre landet vårt. 



    Herlig utsikt :)

    Strike a pose and be happy! 

     

    Jeg trenger vel ikke fortelle hvor fantastisk turen var. Et bilde sier mer en tusen ord, og her har dere 8 av dem - så jeg tror sannheten taler for seg selv ;)

     

    Det var virkelig en uforglemmelig tur, og med alt stresset fra dagens samfunn var det herlig å komme opp dit å nyte norsk natur på sitt beste for noen timer. Er rart hvor godt det gjør med litt frisk luft for kropp og sinn. Man føler seg som ny. Absolutt noe vi burde bli flinkere til å prioritere, vi lever i et av verdens friskeste og frodigste land med natur andre bare drømmer om - men likevel snakker vi om dramatiske kondisjonsnedganger blant dagens undgom som stadig blir mer digitalisert og foretrekker sofa og tv fremfor natur og aktivitet. Visste dere feks. at norge er det landet i europa med størst andel overvektige menn, vi er på verdenstoppen i lårhalsbrudd & at i 2020 vil 70% av alle sykdommer som medfører død være en følge av livsstil her i landet? Helse er et tema som er kategoriseres som "kjedelig" for de fleste, men jeg tror det er viktig å ha ta med seg i bakhodet hvor viktig det er med en helsefremmende livsstil for å forebygge muskel-og skjelettplager og psykiske lidelser i fremtiden.. Statistikkene er nemmelig faretruende høye.

     

     

    #Take care of your body. It's the only place you have to live.

     

     

    Wherever you go, go with all your heart

    Beklager dårlig blogging og lite oppdateringer de siste dagene, men med skole både i Oslo og på Hamar har jeg hatt litt fulle hender i det siste. Men det jeg derimot kan fortelle er at jeg nå er ferdig med førskolelærerutdanningen min (dvs. jeg er ferdig med skole, samlinger og all undervisning) Nå står det bare igjen en innlevering og en muntlig eksamen ifordypningsfaget jeg tar i norsk litteraturformidling og språkstimulering - så er jeg ferdigutdannet og klar for videreutdanningene mine! YEEEY! :D Helt utrolig at det allerede har gått 3 år, tiden raser jo fra meg. For 3 unnagjorte år på skolebenken betyr også at lille Daniel straks fyller sine 3 år. Veldig spennende og jeg gleder meg masse til å feire den lille gullklompen min 5.mai :)

     

     




     




     

    Nå lurer dere kanskje på hvor jeg har tatt veien. Tipper de fleste ser at dette ikke er stuen min. Kan fortelle så mye som at jeg har valgt å følge hjertet mitt, og har havnet en liten tur i Hommersåk (Som btw må være ett av norges vakreste perler.) Har aldri vært i Stavanger og omeng før, men dette uten tvil ikke siste gang jeg er her. Stedet er som tatt ut av en eventyrbok - et perfekt sted for familie, idyll og for å i det heletatt få smaken av norge! Anbefales på det sterkeste!)

     

    Kommer med et innlegg fra gårsdagen litt senere dere bare MÅ se - veldig stolt av meg selv skjønner dere! ;) 

     

     

    escvinn2sg
    Stikkord:

    together we have it all

    Omfavnet av varme klær, luen trekt godt nedover ørene mens aprilbrisen sprer seg friskt forbi. Det var surt oppe på fjellet idag. Ingen typisk påske med ski på beina og strålende sol, men vel så koselig for det. Vi så nok ut som en bedre blaninding turister der vi gikk, seks på rad med skogen som tilfluktssted. Jeg var litt i himmelen selv om kulden trengte gjennom klærne. Det er idyllen av en familie som helhet. Jeg elsker det.

    Det ble tradisjon tro. Grilling av pølse, varm kakao, pledd og konglekasting etterfulgt av et " (silence) - tooo - tliiiiii " fra Daniel, før neste kongle kom svevende mellom trærne og landet i det som var igjen av snø fra vinteren. 



    Dagen ble avsluttet med grøt og kortspill hjemme på den lille mini ranchen til min bedre halvdel, Elin og resten av familien.

    En perfekt slutt på en perfekt dag, med en enda mer perfekt familie som jeg aldri ville vært foruten.

     

     

     

     

    You will find more happiness growing down than up


    Høytider er en gave. Det får meg til å smile. Har vært på lekeplassen med Daniel, Ida og lille Sander i dag. Det er så kos å se han leke med andre, se han utfolde seg. Håndtere små utfordringer som videre fører til nye større funn, for å så gledelig dele erobringene med oss andre. Han stråler hver gang han går opp trappen. Det er stort for han. Det er en milepæl han har nådd. Noe han er stolt over. Jeg er også stolt. Stolt av deg, lille vakre sønnen min. Du er så flink.

     

    Man skal ikke skue katten på hårene. Jeg elsker å ha det morsomt. Du er aldri voksen før du tørr å være barnslig, dessuten er det gøy for barna - at vi tørr å slippe oss litt løs en gang iblant.

    Jeg tror egentlig vi er litt herlige her vi flyr med våre to små. Lykkelige på vår egen familierus og små gleder i hverdagen.

    Making the decision to have a child is momentous. It is to decide forever to have your heart go walking outside your body 

     




     

    21:3 Verdens Down Syndrom Dag

    På den tjueførste dagen i den tredje måneden, feirer vi tre eksemplarer av det tjueførste kromosomet sammen med familier over hele verden. Dagen har fått navnet Worlds Down Syndrome Day og er dedikert til våre fantastisk positive og barmhjertige engler med Down syndrom. Jeg har som nevnt tidligere hatt en bloggpause og postet derfor ingen blogginnlegg den dagen i år, men kom over en alldeles nydelig filmsnutt fra 21:3 jeg likevel ønsker å dele med dere.

     

     

    Jeg blogger hovedsakelig fordi jeg ønsker at leserene mine skal forstå hvordan det er å leve med et barn som har Down syndrom. For meg er det viktig at dere lærer å skjønne at det ikke er diagnosen til Daniel som styrer livet vårt. Daniel er ikke Down syndrom, han har Down syndrom. Jeg tenker ofte på hvordan jeg ønsker å representere Down syndrom gjennom bloggen, hva er det jeg vil oppnå og ønsker at dere skal sitte igjen med av inntrykk? Jeg kunne pøset på med fakta, tall og artikler om abort og statistikker. Men dette er alle emner som stiller seg kritiske til diagnosen. Selvfølgelig er det viktige emner, og det er emner jeg ofte leser om og har stor interesse for. Men selv om dere kommer til å få høre litt om også disse engang iblant, er det likevel ikke det jeg ønsker å uttrykke gjennom bloggen. 

    For meg er Down syndrom det beste som noen sinne har hendt meg. Det er helt utrolig hva som kan skje med én bare man åpner øynene til verden rundt seg. For meg har Daniel og diagnosen som kom sammen med han vært en enorm tankevekker. Jeg er veldig opptatt av hvilken type person jeg ønsker å være som menneske, hvordan utfordringer skal taes hånd om på en positiv måte og hvordan vi alltid trenger en liten påminnelse om at vi ikke kan kontrollere alt - og at det kanskje er til det beste. Jeg har blitt så mye mer bevisst på skjønnhet, indre skjønnhet. Av hvordan unike forskjeller er med på å gjøre livet rikt og interessant. De tre siste årene har vært ekstraordinære og svært opplysende for meg. At det var smerteullt å få beskjeden for tre år siden er ikke til å legge skjul på. Noen ganger lurer jeg på om det et sted dypt inne i meg, var en del av meg som visste, en del som forbredte meg, på den nye og vakre reisen jeg var i ferd meg å bli tatt med inn i. For lite visste jeg den gang om at jeg nå, tre år senere skulle sitte her og skrive så varmt om diagnosen som tok pusten fra meg den varme mai dagen i 2009. Jeg føler meg velsignet. Og jeg tror jeg beveger meg i riktig rettning i forhold til hva jeg tror og kjemper for som menneske. - Og Down syndrom er med på å lære meg mye om veien dit.


    Brownieslove

    Har til Daniels store glede brukt dagen på baking og kos, så tenkte jeg skulle slenge inn oppskriten til dere. En veldig mektig men absolutt vinner til kveldskaffen!



    Ingredienser:

     

    320 g sukker
    170 g smør (smeltet)
    70 g bake kakao
    100 g mel
    2 ts vaniljesukker1 ts bakepulver
    3 egg

     

     

    What to do:

    Piske sammen egg og sukker til eggedosis. 
    Ha oppi alt det tørre og tilsett smeltet smør.

    Sett ovnen på 180 grader og stek på nederste rille i ca 35.min

    Liten form 20x30

    Avkjøl kaken og pynt med cupcakekrem

     

     

    ...and voilà!

     

     

     

     

    a mummy's boy

    Finnes det noe mer overveldende enn å oppdage at din nydusjete lille engel har inntatt posisjonen som feier og har funnet ut hvordan man åpner døren til peisovnen? Det var ikke bare den uskyldige nesa hans som var bedekt av aske her for å si det sånn... 

     

    Noen ganger kan man lure på om han har mer ''utforskesyndrom'' enn down syndrom den lille rakkeren :)

     

    snack breaks are fashionable

    Jeg må nok ærlig innrømme jeg er både et kakemonster og en sjokoladeelsker til tusen. Jeg kan bokstavelig talt spise kvikk lunsj, stratos og kinder bueno til jeg triller! Nå er det heldigvis ikke så ofte jeg gjør det, men jeg har nok det gode-spandable-bestemor-potensialet i meg. Liker å ha litt stående på bordet så folk kan forsyne seg, også ser det så mye hyggeligere og innbydene ut med engang man setter fram noe. Nå har jeg selvfølgelig blitt mye mer bevisst på hva jeg putter i meg etter at Daniel fikk diabetes. Karbohydrat og mengder med mat telles opp og måles hver eneste dag for at blodsukkeret skal holde seg mest mulig stabilt, og med PT-utdanningen jeg tar i tillegg er det klart man påvirkes. Jeg mener jo ikke man alltid skal tenke sunt kosthold, kjøre lavkarbo diett og trene som en gal. Men det er nok ikke det dummeste man gjør å invistere i et skikkelig kosthold, man ønsker jo å oppretteholde helsen best mulig til man blir gammel en dag.
     

     Mange lurer selvfølgelig på hva som er fy-mat og ikke, og et enkelt tastetrykk på google er alt som skal til før du har tusenvis av forslag. Likevel mener jeg at med mindre du skal stille i fitness klassen og er på streng diett, så er det ingenting i veien for å unne seg noe godt en gang iblant. Begynn i det små, tilfør enkle tiltak som å spise mindre sukker, mer fisk  og grønnsaker så er du allerede langt på veg. En annen ting som er verdt å ofre en tanke er jo at når du først har begynt å endre livstilen din i en slik positiv retning, motiveres du også til ytterligere endringer - og plutselig befinner du deg et helt annet sted enn da du startet. Og i den store sammenhengen vil alle slike små endringer være svært gunstige for oss. 




    Selv har jeg hatt besøk av Ida, venninnen min jeg deler leilighet i Oslo med. Vi er nok begge over gjennomsnittet opptatt av trening og et godt kosthold, men noe kos må man ha i påsken så vi fant frem litt frukt, popcorn og iskaffe for anledningen. Et ok alternativ til sjokolade og potetgull som de fleste velger, men likevel er det nok på sin plass å nevne at også disse kalorisynderene med fordel kan spares til lørdagen. Popcorn har feks nesten ingen sunne næringsstoffer og består av en del kalorier. Banan, som jeg selvølgelig elsker, har masse kalsium og  en del fiber, men er likevel innheolder den dobbelt så mye karbohydrater som annen frukt og egner seg derfor bedre til et restitusjonsmåltid etter en hard treningsøkt. Og iskaffe'en kunne nok med all fordel vært byttet ut med vanlig kaffe, da en iskaffe gjennomsnittlig inneholder 200kcal imotsettning til vanlig svart kaffe med sine NULL kalorier. 

     

     Men som sagt, alt med måte! :) 

    dinner at grandma's

     


    Sooner or later we all discover that the important moments in life are not the advertised ones, not the birthdays, the graduations, the weddings, not the great goals achieved. The real milestones are less prepossessing. They come to the door of memory unannounced, stray dogs that amble in, sniff around a bit and simply never leave. Our lives are measured by these.

    ...

     

    Kan dere tenke dere noe hyggeligere enn familiemiddag og en liten fornøyd gutt som er gla i alle rundt seg?


    Det er så lett å la seg rive med av dårlig tid, hastverk, stress og et evig jag etter det bedre. Jeg tror de fleste av oss er litt sånn en gang iblant. Jeg er det selv også. Det er alltid noe jeg ønsker å få gjort, noe jeg går å tenker på, eller noe jeg vil forbedre. Og det er trist. Vi glemmer helt å sette pris på de viktige tingene i livet. De små øyeblikkene som virkelig teller, de blir glemt. Vi har ikke tid. Men samfunnet vi lever i har blitt sånn. Det er alltid noe vi må rekke. Alltid noe som må bli gjort. Vi går alle å ønsker oss en botanisk hage med vakre sommerfugler, mens det vi burde gjøre er å nyte rosene på baksiden av huset og sette pris på det vi har.

    Vi har vært hos bestemor/oldemor på familie middag idag. Selv om vi er der ganske ofte, og det er lett å la seg rive med av tidspresset, er det likevel minner jeg aldri ville vært foruten. En mett liten Daniel som er gla for maten han får, og en varm og øm bestemor som er lykkelig for at vi setter pris på det hun har laget. Når jeg ser på dem ser jeg glede. Og det er vel tross alt slik livet skal være? 

    ...En glede?

     






     

     

     

     

    The best things in life come in threes, like friends, dreams, and memories..

    God palmesøndag alle sammen! Dette innlegget skulle egentlig ut igår, men blogg.no har som mange av dere kanskje allerede vet, blitt hacket - og min blogg var dessverre en av dem som har måttet svi litt for det, men vi prøver til igjen. 
     
     

    Hadde en bedre førstart på påsken med to av mine nærmeste venninner igår. Siden Daniel lå trygt og godt i sengen sin og sov ble det verken vin eller sang, men vi koste oss masse med taco og Breaking Dawn i dvd-spilleren. Veldig kos.

         

               

                 Kveldens anntrekk: Både kjole og pumps fra fantastiske SoHo Clothing i México

     




    Går det ann å ikke bli endeløst forelsket av og i Twilight?

     




     




    Vertinnemareritt nummer én: For lite mat. Det ble taco til frokost idag for å si det sånn..

     




    Line og Ingrid

     

         

     

    Håper alle hadde en like fantastisk kveld som oss. Syns det er viktig å ta vare på venner og finne på noe hyggelig engang iblant. Selv om man ikke alltid ser hverandre like ofte er det den følelsen av å vite at båndet man har aldri brytes likevel Good friends are like stars. You don?t always see them, but you know they are always there 

     

    frozen frappé

    Ingredienser, 4 porsjoner:


    4 ss sjokolade sirup
    4 ss sjokoladebiter
    4 kopper nytraktet mørkbrent kaffe
    Hakket eller knust is
    Pisket krem (valgfritt)
    Sjokolade sirup (valgfritt)


    What to do:


    Fyll blenderen halvfull med hakket eller knust is. Legg alle ingrediensene (unntatt pisket krem) oppi og kjør til du får en tykk milkshake lignende blanding.  

    Hell i 4 høye glass, topp med pisket krem og drypp sjokolade over kremen.








     

    Slenger inn en bedre oppskrift på frappé før jeg kryper til sengs, anbefales på det sterkeste til alle kaffe eller ikke kaffe elskere der ute. Himmelsk!

     

     

                                                                                                                            Bon provecho! 

     


    DA er vi tilbake!

    ..og jeg gleder meg stort til å begynne å blogge for dere igjen! Nest etter Daniel og har jo det å skrive og tegne alltid vært en stor hobby for meg. Det er noe jeg har kost meg masse med helt siden jeg var liten, og jeg kjenner jeg virkelig gleder meg over å være tilbake på bloggen hvor jeg kan dele alt det herlige skrivingen fører med seg!

    Dagen har egentlig gått med til bare kos. Det går omgangssyke i barnehagen og siden oppkast og diare fører til at svært lite næring blir igjen i kroppen, vil det til motsetning fra annen sykdom hvor blodsukkeret ofte stiger, istedenfor føre til lavt blodsukker. I slike tilfeller er det viktig å måle blodsukkeret litt oftere, og det kan være behov for å redusere insulindosene slik at Daniel ikke får føling og blir syk. Dette kan selvølgelig være veldig skummelt, noe vi fikk erfare forrige gang hvor det hele endte opp med sykehustur og en stk veldig bekymret mamma. Derfor har jeg valgt å holde han hjemme og ikke ta noen unødige sjanser denne gangen, og det har vi selvfølgelig utnyttet med å bare gosse oss med bøker, leker og hygge i hele dag 


     

     

     

    Ellers vet jeg jo nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det har skjedd ganske mye siden sist, men stikkordsmessig og veldig kort fortalt: 
     

    - Jeg har satt igang med personlig trener utdanningen min

    - Skaffet leilighet i Oslo

    - Er ferdigutdannet førskolelærer om nesten 2mnd

    - Jeg har søkt på viderutdanning/master

    - Jeg har vært "hjemme" i Mexico igjen

    - Oppussingsprosjekt baderom er nesten ferdig

    - En bok idé nummer to er oppe og går

    + en hel del andre små og store ting som jeg kommer til å nevne når tiden er inne for det!

     

    Kommer til å begyne å blogge igjen som vanlig fremover, og ta litt av "nyhetene" etterhvert. Skulle det være noe dere lurer på angående diabetes, Daniel eller Down syndrom er dere hjertelig velkommen til å spørre - ingen spørsmål er dumme og jeg svarer mer enn gjerne på hva enn dere måtte lure på 
     





    hola fra mexico!

    Planen var egentlig å gjøre om designet og oppdatere bloggen noe før jeg begynte å blogge igjen, da veldig mye nytt har skjedd og infoen på bloggen er utdatert. Vi er jo allerede på måned nummer tre inn i det nye og fantastiske året, så hva om jeg lover å være fullt tilbake innen denne mnd er omme - så får dere stay tuned bittelitt til imens?

    Og til alle dere som legger igjen så utrolig masse varme og herlige kommentarer, jeg har lest hver eneste en og jeg er utrolig takknemmelig for at så mange av dere har tatt seg bryet med å være innom her hver eneste dag selv om ingenting har skjedd. Dere er noen engeler alle sammen ❤

    ...og Daniel har det kjempe bra!! Men noe nytt har skjedd også med han, så oppdateringer kommer!

     

                                                                                      photoshoot: riviera maya, marzo 2012


     

     




     

    moments

             

     

              

     

             

     

             

     

             

     

             

     

             

     

            

    make this moment last forever

    Med mer snø enn noen gang og verdens blideste lille gutt er det jo ikke annet å gjøre enn å baske seg ut i snøen, dra ned nisselua og kose seg. Har handlet inn en herlig familie-julefilm idag og kokt risengrynsgrøt som vi skal kose oss med etterpå. Føler det er en sånn magisk stemning over hele huset, lukter vinter jul og advent, og man kjenner varmen fra peisen bre seg i rommet. Et sånn øyeblikk du skulle ønske varte for evig ♥

     


                                                            Er han ikke nydelig?


                                                             Vakre gutten min ♥

     

     

    Hva skal dere ikveld?

    she turned her cant's into can's!

    Uansett om det gjelder en drøm om et liv fyllt av eventyr og reiser, en kjærlig familie med mange barn, en utdannelse etterfulgt av endeløs suksess eller om det så enkelt som din egen kropp det er snakk om.

     

    - Ikke la noe fortelle det at det ikke går ann.
     
    Ikke la noen tråkke deg på tærne og ødelegge drømmene dine.

     


    Jeg er så lei av å leve i et samfunn fullt av negativ energi og jantelover langt oppunder ørene. Hvor ble det av omtanken vi engang hadde for hverandre? Hvorfor er det blitt slik at vi ikke ønsker andre godt lenger? Hvorfor ser vi helst ser at den pene jenta i klassen misslykkes i alt hun gjør, og at den suksessfulle gutten på fotballaget knekker foten på neste kamp? Det samme gjelder den tykke personen på bussen, vi gjør narr. Vi ler, vi har det gøy på andre sin bekostning. Kler du deg annereldes, og tørr gjøre noe andre ikke tørr, da er du dømt til et liv med mobbing. Er du flink på skolen, da er du nerd. Løfter du vekter er du om ikke boler så hvertfall anorektiker. Har du et mål i livet ditt og velger å stå for det du har lyst til, da setter sladderet i gang. Er du alenemamma eller hjemmeværende, da er du NAV klient og snylter på skatten til resten av befolkningen. Og skulle du mot all formodning ikke gjøre noe spesiellt ut av deg i det heletatt, nei da er du lat, meningsløs og ubrukpar. Uansett hvor mye og hvor lenge du prøver, ikke tro du er noe. For det har samfunnet vi lever i bestemt at du ikke er. Du har ikke rett til å ha lyst til noe, du har ikke rett til å ville noe, du har ikke rett til å være deg selv. Du skal følge uskrevne normer og være identisk med mengden. Hvis ikke er du ikke godtatt, og uten den godkjennelsen er du ingenting.

     

    Vet dere, screw you all! :)

     

    I går satt jeg og Daniel, som sikkert mange andre av dere, og så på lille Ludvik som ikke har rukket å bli mer enn 3 mnd gammel før han opplever å bli trakasert og mobbet fordi han har Down syndrom. Beskjeden foreldrene hans fikk av den ukjente personen på facebook var at de kunne for faen ha tatt abort. Ludvik var et misfoster og en belastning for samfunnet.  

    Når Ludvik tittet frem på tv-skjermen i går kveld sa jeg til Daniel at bebbien på tvn, han har Down syndrom akkurat slik som du. Jaa, svarte Daniel smilende mens han pekte på Ludvik og klemte meg kjærlig.


    Det sies at mennesker med Down syndrom har et kromosom for mye. Jeg sier at det er vi andre som har et kromosom for lite, for det kromosomet som er så fyllt av endeløs kjærlighet og uten fordommer mot andre - det er et kromosom jeg tror fler i dette landet her hadde hatt mer enn godt av å bli kjent med. Jeg er rett og slett forbannet over oppførselen til enkelte mennesker. Måten folk oppfører seg på og uten å ane konsekvensene det kan få for dem som blir utsatt er helt uakseptabel. Folk er altfor uvitende. Vi lever i en snevert og svært lite innsiktsfullt samfunn. De fleste tenker kun på status, suksess og perfeksjonisme. Men de glemmer at det som virkelig er å anse som status og suksess er evnen til å bry seg og ta vare på andre. Å ha evne til å vise empati, omtanke og kjærlighet - DET er hva som er stort, flott og fantastisk. Men dessverre også det folk eier minst av.

     

    Jeg tenker selv at jeg bare har lyst til å gi opp noen ganger. Det er dager da jeg føler alt og alle går i mot meg. Livet mitt er langt ifra en perfekt dans på roser, snarere et tornekratt. Men jeg lever i en innstilling om at ingenting er umulig, og alt går ann bare du har tro på deg selv. Og det gjelder dere også, ikke la noen knekke deg.

     

    Fake a smile and be happy! It's your life and you are the storyteller!

     

     

     

    det er ADVENT!

     

     

     

     



     

     

    ...ser jeg må invistere i to nye pærer til stjernen i vinduet imorgen.

     

     

    Små barn, små gleder

     

     

    Hva er vel bedre enn å finne frem pledd og puter, fyre godt med ved i ovnen og tenne masse stearinlys før man tar med minstemann og slenger seg på gulvet fremfor en bedre familiefilm etter en lang dag?

     

    Noe jeg tror mange glemmer er rett og slett å kunne kose seg. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en ellers så vanlig stue om til noe magisk og minnerikt for de små. Selv elsker jeg å kunne slenge meg ned blant puter og pledd sammen med Daniel og bare nyte den herlige mor og barn tilværelsen. Spør du meg er dette noe alle burde sette av minst en dag i uken til. Husker godt hvor svært jeg syns det var å å være med mamma på noe som var bare for meg og henne da jeg selv var liten, enten det var det ene eller det andre. Det er den følelsen av kos, trygghet og varme. Ren idyll ♥

     

     



     

    en liten skøyergutt

     

     

     

    At han er en solstråle er det absolutt ingen tvil om. Han gløder fra han våkner til han legger seg, og så fort han ser kameraet er han virkelig i sitt ess. Han poserer og gjør ablegøyer til den store gullmedalje. Virkelig koser seg. Nå er det selvfølgelig bare utrolig herlig å se hvordan han koser seg hele tiden, men jeg merker at grenser stadig testes og trassen kommer smygende på litt mer for hver uke som går. Han begynner å få en relativt stor egenvilje og du må ikke tro det er tvil om at han ikke vet hva han vil.

    Bildene over for eksempel er et resultat av at jeg prøvde å spørre om han ville være med å legge seg. "Nei" er et velbrukt ord om dagen, og tror dere ikke han sprang og gjemte seg under stuebordet bare for å sette prikken over i'en?  Hovedregel nummer en om dagen er vel egentlig å overse tøyset hans, men jeg blir jo bare stående å smile.

     

     

     

    Hva er ditt beste tips til å håndtere trass rundt leggetider?

     

     



     

    Les mer i arkivet » August 2012 » Juni 2012 » Mai 2012
    hits