• This is me...

    Jeg heter Cathrine Victoria Holtlien og er en 25 år gammel masterstudent ved institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Mine to hovedfelt er Down syndrom samt bruk av hesteassistert terapi hos mennesker med utviklingshemninger - som også var forydpngingsfaget mitt. 

    Som dere kanskje skjønner er min store lidenskap barn med spesielle behov og jeg brenner for å jobbe med mennesker som ikke har det like enkelt som alle andre - enten det gjelder fattigdom, krig, sult eller forskjellige diagnoser. Drømmen er å kunne opprette en egen organisasjon eller senter spesielt for barn med spesielle behov. Her ønsker jeg å jobbe både motorisk og pedagogisk med å legge til rette for en god og allsidig utvikling for barn, og på lang sikt er hoveddrømmen å kunne åpne et slikt senter i Mexico, hovedsakelig for den fattigere delen av befolkningen som ikke har samme rettigheter på hjelpeinnstanser som vi i norge, men selvølgelig også for alle andre som måtte dra nytte av det.

     

    Nå lurer du kanskje på hva som har fikk meg til å brenne så voldsomt for nettopp dette, og historien som begynte en vårdag i mai 2009 vil jeg nå dele med deg..

     

    Den 5.mai 2009 ble jeg mamma til en nydelig liten gutt med Down Syndrom og det herlige livet jeg anså som å være knirkefritt og morro endte plutselig opp i tusen knas. Hvordan kunne jeg, en jente på 20år med fler fremtidplaner enn Bush og Obama til sammen klare å ta vare på et barn med Down Syndrom? Det føltes som livet mitt var ødelagt.

    Men ettersom timene ble til dager og jeg fikk bli kjent med den lille gutten som så tappert hadde kjempet seg til livets rett inne i magen min, oppdaget jeg krefter jeg aldri før hadde hatt. Tankene om et glamourøst liv fullt av reiser, morro og gøy ble erstattet av et morsinnstinkt jeg aldri trodde fantes, og jeg ville kjempe. Jeg ville vise verden at dette skulle jeg klare! Neimen om jeg skulle svikte den lille uskyldige babyen som så sårt stirret opp på meg og skrek etter kjærlighet.

    Dette var dagen som forandret mitt liv for evig og alltid. Fra å være en bekymringsfri jente som så på livet som en lek, ble jeg over natten et helt nytt og ansvarsfullt menneske. Følelsene jeg satt med den dagen kan ikke beskrives, det kjentes ut som en orkan var på vei inn i kroppen min og jeg fant ingen steder å flykte.

    I april 2010 skulle tilværelsen vår nok en gang forandres. Den lille hjerteknuseren som hadde tatt alle våres hjerter med storm ble alvorlig syk og måtte kjempe for livet etter en tur med blålys til sykehuset. Det skulle vise seg at den tapre sjørøveren vår skulle igjennom nok en prøvelse. Denne gangen var det diabetes 1 som skulle være utfordrelsen vår. Hverdagen vår fikk nok en omveltning, og nye rutiner måtte tilvennes og læres.

    I bloggen min kan du følge oss og ta del i livet mitt etter at jeg ble mamma til Daniel. Her kommer jeg til å skrive om alt som skjer på godt og vondt rundt både meg selv, lillegutt og livet ellers. Jeg tar dere med på alt fra sykehusbesøk og mexicoturer til sofakroken hjemme i stua. For meg er det viktig at dere får et inntrykk av realiteten og ikke en fantasiboble der livet slik det faktisk er har blitt pyntet på.

    Jeg vil gjerne prøve som best jeg kan å vise verden at det ikke er så ille som man kanskje først tror når man blir mamma til et barn med Down Syndrom, og at det fint går ann å leve et like normalt liv som før. Så imotsettning til de fleste mammablogger vil du ikke møte dagens bæsjebleie med påfølgende analyse av gårsdagens middagsmat i denne bloggen. Jeg kommer til å ta dere med til en verden full av morro, sprell og inspirasjon i håp om at dere vil sitte igjen med et litt annet inntrykk av å få et barn med ekstra bagasje enn det dere kanskje gjorde før dere kom hit.

    - Enjoy!

     





     

    Being unwanted, unloved, uncared for, forgotten by everybody,
    I think that is a much greater hunger,
    a much greater poverty than the person who has nothing to eat.
    - Mother Teresa 

    38 kommentarer

    Jannicke

    25.03.2010 kl.22:30

    Knallfint design,snuppa :D stolt tå de ;*

    Hannejinta

    25.03.2010 kl.23:36

    Du er ei god jente, Cathrine:)

    Veldig fint bilde av deg var det også!

    Hannee.

    mammawesterheim

    26.03.2010 kl.08:53

    Sitte og grine eg cathrine =)

    shoppesnuppa

    29.03.2010 kl.19:32

    Nydelig sønn du har og nydelig blogg. Denne kommer jeg til å følge :)

    11.04.2010 kl.20:24

    You go girl.

    Mr. Brown

    Victoria Finstad

    11.04.2010 kl.23:15

    dette diktet har du helt sikkert lest, men jeg poster det likevel. Det heter Våre små slsken og er skrevet av Inger Hagerup. Det handler om mennesker med down syndrom.

    Vi har en liten søster

    vi har en liten bror

    som er litt annerledes

    enn andre på vår jord.

    De kom til denne verden

    -det vanskelige sted-

    med mindre håndbagasje

    enn vi ble utstyrt med.

    Vi voksne er så kloke

    i gjerning og i ord.

    Vår lille bror og søster

    blir aldri like stor.

    Vi har vår eng og åker

    vi har vårt kjøpmannskap,

    og vi beregner livet

    i vinning og i tap.

    Det er så lett å skubbe

    de små og svake vekk

    og la dem stå tilbake

    med hjelpeløse trekk.

    Det er så lett å glemme:

    Når siste båt skal gå,

    Må alle passasjerer

    la all bagasje stå.

    Marte

    16.04.2010 kl.23:48

    Sinnsykt bra blogg! Elsker skrivemåten din :- ) Og designet ditt er dritfint!

    Traumavalentus

    18.04.2010 kl.02:41

    Stå på :) Man blir virkelig stolt av at sånne mennesker som du er til. Du er en ekte helt du.

    Kamilla

    19.04.2010 kl.00:17

    Utrolig bra skrevet, ble rørt jeg. Du har forresten en kjempe fin blogg med bra design og skrivemåten din er super, får meg til og få lyst og lese hvert ord som står her :)

    Jesper

    19.04.2010 kl.21:02

    Utrolig flott skrevet! Man blir rørt, og jeg tror du skal klare å vise folk at barn med Downs Syndrom er like fulle av liv og kjærlighet som andre barn.

    siljeehalvorseen.blogg.no

    28.04.2010 kl.22:04

    utrolig fin blogg og fint skrevet !

    definitivt en ny fast leser :)

    Lene

    29.04.2010 kl.19:54

    Tårene triller her jeg sitter 5 uker på vei med nr 2. Oppe ligger min største skatt og sover, 9 mnd og helt perfekt! Du har en sterk blogg, og en veldig fin gutt som jeg ønsker alt godt i livet.

    SLUTTET Å BLOGGE.

    30.04.2010 kl.15:38

    utrolig fint skrevet :)

    Randi

    09.05.2010 kl.17:34

    Utrolg sterkt å lese bloggen din! Takk for at du deler dette med oss...Du er kjempe tøff som legger ut bilder og blogger om absolutt ALT å attpå til er fra bittelille Vågå....(E ha kje' torst;)) Ønsker dere lykke,lykke til!!

    Elisabeth

    07.06.2010 kl.23:02

    Utrolig fint bilde :) og en sterk og rørende historie.. kan ikke ha vært lett. Men du virker utrolig sterk og tapper, og du har verdens skjønneste, lille gutt :)

    frkhelene86

    11.06.2010 kl.20:51

    Teksten og bakgrunnen er veldig vanskelig å lese - kan du få gjort noe med det?

    For jeg likte virkelig å lese bloggen din, men blir så forvirret av mørkt på mørkt :D

    Hilde - 16 år og mamma.

    18.06.2010 kl.18:28

    Du virker utrolig sterk, du er et forbilde for meg hvertfall :)

    Dollysmurfen

    18.06.2010 kl.23:59

    For d første vil jeg bare si at du er helt utrolig, nydelig pen!

    For d andre så virker du som en utrolig livsglad, sterk og modig person. Jeg beundrer deg høyt for innsikten og perspektivet du har på livet! :)

    Ble veldig rørt av å lese bloggen din og klarer ikke å forestille meg hva du har måttet gå igjennom.

    Og for en nydelig liten hjerteknuser du har! Han er jo såååå skjønn. Smilende og glad gutt! Kan skjønne du er lykkelig over å ha han! <3

    Stemte såklart på han i Lanokonkurransen, og synes virkelig han fortjener å vinne! Heier på dere!

    Stor klem til deg. Du ble plutselig et av mine forbilder! :)

    Nathalie&Linnea (L)

    22.06.2010 kl.23:17

    Du hadde en fantastisk blogg!! <3

    sexmenn

    23.06.2010 kl.14:39

    du er dritt deilig

    Junaid

    23.06.2010 kl.15:02

    Nydelig sønn du har og nydelig du er :) ...Søøøøøte <3

    24.06.2010 kl.00:09

    Stå på!Du er sterk!Og en kjempe bra blogg,

    lykke til videre i livet:)

    Marianne

    05.07.2010 kl.01:24

    Knallbra skrevet! Stå på!

    Tror på det at en person med downs kan gi enda mer glede enn et "normalt" menneske!

    De har en livsglede som ikke ligner noenting! Humøret er ofte på topp :)

    Fin blogg!

    mariann valsvik

    05.07.2010 kl.01:54

    Så flott at du er så modig.Jeg har selv en datter på 30 år som er psykisk utviklingshemmet.Har ingen problem med det.Jobber også med funksjonshemmede i egen avd.på skole.Trives så godt.

    Nora

    06.07.2010 kl.15:35

    Liker virkelig bloggen din. Du er en veldig sterk person, og det beundrer jeg. For en liten hjerteknuser du har fått! Han er så nyyydelig! :)

    Espen Nr1 :)

    18.07.2010 kl.21:05

    DU har nå mangen goe ord der då :)=

    stå på jenta ;D

    Evelinn

    02.08.2010 kl.17:03

    Gosh! Ble skikkelig beveget her jeg sitter å leser. Tårene triller nedover kinnet. Du skriver så sterkt. Man blir sittende å kjenne på følelsen som dere kanskje sitter med, når dere opplever alt dette (iallefall er det sånn jeg opplever det).

    Leste om dere i et ukeblad for en god stund siden. Ble ganske berørt av historien deres da. Også da kom det tårer nedover kinnene etter at jeg hadde lest.

    Så i mai i år fikk familien sjokk-beskjeden selv. Rettere sagt broren min og kjæresten fikk vite at lille nyfødte prinsen deres hadde downs. Da kom jeg med et på det jeg hadde lest om dere i ukebladet. Sa at jeg skulle sende dem bladet, så de kanskje kunne finne litt trøst å se at det er ikke verdens undergang.

    Vet ikke hva jeg skal si. Tom for ord. Han er jo så herlig da, lille gutten :) Samme er våres lille familiemedlem. Å jeg er like stolt tante til ham, som til de 2 andre som ikke har "noe i tillegg" (ord jeg så du brukte tidligere).

    Hadde vore moro å holdt kontakten. Kjenner ingen andre som har barn med downs, og bare det å ha noen å "støtte seg til" eller spørre om det er noe man lurer på.

    Jeg blir sinna når jeg leser om at folk slenger med leppene. Er det lov å spørre om hva de sier? Men det sier mer om dem enn de som blir snakket stygt om. Slik er det med andre ting også, desverre. VONDT å oppleve, ja, men man må ikke la seg knekke. Om noen slenger med leppene så viser det bare hvor utrolig lite vett de har "inni der" (jah, om de i det hele tatt har noe).

    Hadde jeg sett deg på gata så tror jeg at jeg ville gått å gitt både lille gutten og deg en klem :) Du virker som en sterk jente, å du er jo ganske så pen også.

    Nei THUMBS UP til deg jenta :)

    Stine

    12.09.2010 kl.12:48

    Må bare si at jeg synes du virker helt FANTASTISK! Daniel kunne ikke fått en bedre mor enn deg!

    Og nydelig er du også!

    Ha en kjempe fin søndag :)
    Så nydelig skrevet!

    Mari

    20.09.2010 kl.00:35

    Du virker som ei ordentlig moden og herlig jente :) Skulle så absolutt vært flere som deg i verden!

    Mari

    02.10.2010 kl.17:08

    Jeg har vært innom og sett på bloggen din innimellom, og må bare få si at jeg synes du er så utrolig flink med sønnen din og det virker som om du har taklet alt kjempebra!

    Har selv ei lita jentesom blir 2år i januar og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort om hun hadde blitt syk.. Du er virkelig en stor inspirasjon for andre, og jeg ønsker dere alt det beste fremover:) Lille gutten deres er jo bare så utrolig vakker! Klem fra meg:)

    19.01.2011 kl.16:27

    Du kan skrive til 123jeff@sfr.fr

    hvis du vil ha en "voksen" å dele tanker og føllelser med. En voksen mann som fant bloggen din fordi han leste om en annen som gjerne ville skrive.

    Jeg bor langt borte, men email greier jo den biffen.

    Jeg er av dem som man kaller for klok og erfaren, men slikt gjelder bare en gang av og til,

    men jeg kan lese og også mellom linjene. Og jeg har lært meg, men nokså sent, at følelser er mer enn det man gjerne vil ha det til, men blomstrende føleri er ikke min ting. Men humør.

    Og så har jeg av og til tid, når jeg ikke har tid er det ofte fordi jeg ikke har ork. Jeg kaller det i alle fall for "ork". Det finnes meget finere ord for det samme.

    Ha en god dag.

    Jeff

    PS Jeg kunne ikke lese din blogg for det var for meget som var mørk skrift på mørk bunn. Det går bedre på mail og jeg liker ikke veggaviser stort sett. Snakker man til mange så kan man ikke få sagt noe som helst som gjelder bare en. Hvilken farve liker du? Jeg liker blå. Men det finnes så mange blå. DS

    Jørgen

    30.01.2011 kl.08:25

    TUSEN TAKK! Jeg ble veldig glad da jeg leste bloggen din. Håper mange lærer av deg, verdiene dine og menneskesynet ditt - det hadde gjort verden til et bedre sted! Gud velsigne deg

    mamma til Dennis Leander<3

    07.04.2011 kl.09:04

    for en utrolig fin blogg, blir rørt til tårer av mye du skriver, men også et smil:)

    Tar av meg hatten for deg og sønnen din:)

    hilde

    12.04.2011 kl.12:36

    Så utrolig bra blogg .Jeg er selv mamma til en super jente med down syndrom og min jente er 17 år.Veien bli til mens vi går og det er ikke å legge skjul på att vår vei har litt flere svinger enn de fleste ,men når veien blir lengre så er det også med å se og mer å oppleve underveis.Ønsker deg masse lykke til på den fantastiske reisen du har foran deg med en liten lykkens ambassadør..Hilde.....

    Beundrer deg

    12.04.2011 kl.22:56

    Hei cathrine. Så deg i se og hør, og hadde også vært på bloggen din før. Jeg har aldri skjønt hvordan man kan beholde en downs unge uansett hvordan situasjonen er.. Men vet du hva? Etter at jeg virkelig fikk tenkt igjennom det og så hvordan situasjon du var i, synes jeg ganske synd på dem. Det du skriver om at alle barn må få en sjanse, er bare helt utrolig sant. Fikk tårer og jeg synes du virker som en kjempe tøff og grei jente! :) Alle bør se opp til deg, og jeg tror du kommer til å bli en kjempe god mor! :D

    emma

    22.06.2011 kl.01:41

    Leste bloggen din akkuratt for første gang, og fikk tårer i øyene her jeg satt og traff meg virkelig rett i hjerte. Sånne mennsker som deg som andre ser opp til ! Du er virkelig en bra jente, som gjør det beste for barnet ditt! og jeg ønsker deg og familien din alt lykke, du burde være stolt over den du er! VELDIG STOLT :) du kan innspirere mange med denne bloggen. og foresten er han helt utrolig nydlig :)

    Cathrine

    27.06.2011 kl.23:39

    du er en kjempe flink mamma :)

    kjempe fin blogg :)

    Nydelig sønn du har :)

    Elisabeth

    05.02.2014 kl.00:18

    Så flott ;)

    Jeg hadde en tante med Downs S.

    Utrolig mye glede vi hadde av henne.

    Alle var bare sååå glad i henne.

    Mange gode minner sitter i meg.

    Hun ble født i 1949 og døde i2008

    Skriv en ny kommentar

    hits