• Svar på spørsmålsrunden

    Nå har jeg samlet sammen alle spørsmålene deres og svart etter beste evne. Håper dere finner det interessant og fikk svar på det dere lurte på.


    Så flott du er!! Men du er veldig tynn, har du alltid vært sånn?
    Tusen takk, veldig hyggelig av deg :)
    Har vel aldri vært tykk nei. Før jeg ble gravid var jeg 63kg, så gikk jeg opp til 72kg rett før jeg fødte, og nå er jeg 52kg.
    Så jeg har vel bare vært heldig :) - Opp 9kg og ned 20kg :p

    Det jeg lurte på var om du hadde mulighet til å legge ut et bilde av Daniel mens han er våken?
    Selvfølgelig har jeg det :) Men det har jeg jo også gjort. Se på dette innlegget for eksempel.

    Bra blogg, leser hver dag ;D Kanskje et rart spørsmål, men; har du silikon eller noe, eller er det bare "ammebryster"? Eller er det kanskje bare naturlig?
    Busted! Jeg har silikon ;) Men da jeg gikk gravid og like etter fødselen ble de gigantiske. Så det du ser på bildet er ingenting mot de var en stund. Nå er de tilbake i normal størrelse, og det er jeg veldig gla for.

    Hvordan trives du i mamma rollen? :))
    Jeg trives kjempe bra! Det er helt utrolig, tenk at jeg er mamma! Det er mitt kjøtt og blod, jeg har laget han. Det erså fantastisk, jeg er kjempe lykkelig. :)

    Hva er det beste med å være mamma?
    Hvilken bil er din favoritt?
    Det beste med å være mamma er all nærheten og kosen man får. Vi er så knyttet til hverandre, jeg kan ikke forestille meg et liv uten han. Jeg er så utrolig stolt! :)
    Jeg er BMW frelst og vi har 2 styla BMW'er og en Audi stasjonsvogn. Itt'no tull :)

    Hvordan er det å være mamma når du er 20?
    er det sånn du trodde det ville være, bedre, værre?
    Hvordan var graviditeten?
    :D
    Det er perfekt. Jeg kan ikke tenke meg en bedre alder å få barn i. Jeg har alltid villet være en relativt ung mor, så ungene mine slipper å ha gamle foreldre, og da er 20 år ypperlig.
    Det er omtrent sånn jeg trodde det ville bli. Jeg har hatt realistiske tanker om det og kjenner meg selv veldig godt, så jeg har bare positive erfaringer med det.
    Graviditeten var et sant helvete. Jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme (hypermesis) i uke 5-6  og ble sengeliggende frem til uke 20. Jeg var så syk at jeg ble senda på sykehuset og fikk intravenøst. Istedenfor å legge på meg så raste jeg ned i vekt og det kjentes virkelig ut som døden var nær. Etter uke 20 begynte jeg å fungere igjen, men kastet opp helt frem til fødselen.

    Syntes du det er slitsomt å være mamma? Føler du snakker mest om de positive tingene (selvfølgelig), men hadde vært greit om du fikk med det negative også :)
    Er du mye sliten?
    Bruker du økologiske produkter?
    Papir bleier eller tøybleier? :)
    Nei, jeg føler ikke det er slitsomt å være mamma. Selvfølgelig er det mer å ta hensyn til, du har jo ansvaret for et lite menneske som ikke klarer seg uten deg. Men når man blir mamma skjer det noe med enn. Man tenker annerledes og kan gjøre alt for den lille. Uansett hvor mange ganger han måtte våkne på en natt og hvor trøtt jeg er, så varmer det i kroppen min hver gang jeg ser han og jeg blir bare sittende og smile. Jeg tenker ingen negative tanker og angrer på valget mitt. Tvert om. Jeg er så lykkelig du bare kan få det
    Jeg har vært heldig og fått en snill gutt da, De tre hundene mine krever mer enn det han gjør, så det jeg blir sliten av er de 3 babyene der.
    Det er kanskje mye fokus på det positive i bloggen min. Men jeg kan godt begynne å ta med mer negative ting og. For selvfølgelig er det ikke bare en dans på roser hele tiden, men jeg klager ikke.
    Nei, jeg er ikke mye sliten. Men det kan fort snu om nå etter at jeg begynte på skolen igjen. Akkuratt nå er jeg helt kaputt.
    Jeg bruker ingen økologiske produkter. Trives godt me helt vanlige produkter og menrer de er ike bra.
    Bruke vanlige bleier. Kunne nok aldri brukt tøybleier, syns det er litt grisete. Men all kred til de som bruker det, fantastisk at noen får det tul :)

    Du ser veldig mye tynnere ut nå, enn da du feks var i Mexico, og det er jo bra gjort siden du også har fått barn i mellomtida? : ) Noe spesielt du gjør? Du ser veldig bra ut : )
    Det stemmer det, jeg har gått ned en god del, som nevnt ovenfor. Men jeg gjør ingen spesiell ting for å få det til, jeg har bare vært heldig :)

    Hva tenkte du da du fikk vite at Daniel hadde down syndrom? Jeg personlig synes at barn med dette er utrolig søte! Dere virker som noen fantastiske foreldre!
    Hva jeg tenkt da jeg fikk vite at Daniel har Down Syndrom. Hm.. jeg husker jeg ble helt stum. Jeg sa ingenting. Jeg tenkte egentlig ikke så mye eller, alt bare stoppet helt opp.
    Først tok jeg det ikke så veldig tungt. Men da kvelden kom og det hadde sunket inn gråt jeg kjempe masse.

    Hvordan reagerte du når du fikk vite at ditt lille barn hadde Downs syndrom?
    Hvilken opdragelse vil du gi til ditt lille gull?
    Det blir det samme som spmålet ovenfor..
    Og jeg vil behanlde han akkuratt som et hvilket som helst annet barn. Det er vel en viss fare for at han blir litt bortskjemt siden han er den førstefødte, men jeg skal prøve så godt jeg kan å være streng når det trengs og  gjøre så godt jeg bare kan.

    Fan av laguna beach siden du kaller deg laguna? :)
    Vet du, jeg har aldri sett på Laguna beach jeg:p Så det kan jeg ikke påstå nei. Jeg ser en del på The Hills, og liker det. Men jeg kaller meg ikke Laguna pga Laguna Beach nei.

    Hvilket syn hadde du på barn med downs syndrom før du fikk Daniel? Var/er du en av dem som kaller folk "hemmis" o.l for gøy?
    Tror du du vil ha flere barn?

    Synet mitt på mennesker med Down Syndorm før Daniel ble født var egentlig litt skremmende. Jeg var nok en smule mer dømmende, og uvitende til tusen. Jeg trodde ikke det var så mye positivt ved det, og såg på det som en byrde. Men Gud så feil som jeg tok. Jeg er kjempe glad for at jeg fikk sjansen til å lære om DS og oppleve selv at det ikke er verken skremmende eller hardt. Det er ingen byrde i det heletatt.
    Det er masse pga dette at jeg har bloggen min og, jeg er helt sikkert ikke den eneste som er uviten og dømmende der ute. Nå som jeg har lært og erfart vil jeg dele det med andre og vise verden at det går fint ann å leve som før, og at det er ikke så leit som man først tror. :)
    Jeg har aldri hørt ordet ''hemmis'' før så må nok svare nei på det. Men ordet ''mongo'' vet jeg at jeg har brukt. Jeg skammer meg over det nå, og hver gang jeg hører noen si det stikker det litt i mammhjertet mitt. Det har nok mye med uvitenhet og gjøre det og. Det er et od som er så ofte brukt som skjellsord her tiillands at man tenker ikke over at noen blir såret av det. Skremmende :(
    JA!!! Jeg ønsker meg mange barn! 6-7 stykker vil jeg ha, og jeg kan love deg at det snart vil bli fler :)

    Hva studerer du?
    Jeg studerer til å bli førskolelærer, men begynte egentlgi på dyrepleien. Jeg ble gravid og måtte avbryte pga sykdom og div. - Synest det er ganske trist for jeg elsker dyr og drømmen har alltid vært å bli veterinær. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble gravid selv om jeg måtte ofre noe for det. :)

    Bor dere i hamar? Hva studerer du? Kan du fortelle hvordan du bakte de fine kakene til dåpen?:) Fin blogg!:D
    Nei, vi bor i Vågå. Det ligger i nord gudbrandsdalen. Runes bror med samboer bor derimot her på Hamar, så vi bor hos dem når jeg er på skolen.
    Studerer som nevnt ovenfor, til førskolelærer.
    Hehe, det er faktisk ikke noe hokus pokus med de kakene. Det er vanlig sukkerbrød fyllt med en bringebær krem laget av gele som har stivnet for å så blitt pisket rosa, deretter blandes det inn krem. På toppen har jeg Vailla Icing som jeg lager selv, og Marshmallowsfondant som lokk og figurer.
    Veldig enkelt! :)
    Ta en titt påwww.festkaker.no for oppskrifter og inspirasjon. :)

    Hva var det første du tenkte når du fikk vite at du skulle få en sønn med downs?
    Hvilke navn sto det mellom når du skulle velde navn til han?
    Jeg følte at hele verden raste sammen og at livet mitt aldri kom til å bli det samme. Har aldri tatt så feil i hele mitt liv :)
    Det sto mellom Lucas og Daniel, men da Rune begynte å snakke til magen min og kalle den for Daniel ble det tilslutt det.

    Hva var din første reaksjon da du fikk beksjeden om at sønnen din hadde Downs?
    Hvilket politisk ståsted har du?
    Hvilken musikk liker du?
    Den beste boka du noensinna har lest?
    FInnes det noe mer mellom himmel og jord?
    Det blir vel det samme som jeg svarte på ovenfor.
    Hehehe, jeg og politikk er ikke et tema. Jeg kan omtrent ingenting og har aldri interessert eller engasjert meg i det. Men må jeg si noe blir det AP. Jeg har vært medlem av AUF ganske lenge så jeg får vel fortsette og støtte dem tror jeg.
    Jeg hører nesten bare på Reggaeton og latinske rytmer.
    Den beste boken jeg har lest er faktisk 4 bøker i en og samme serie. De heter Den Lange Reisen 1, 2, 3 og 4. Skrevet av Torild Thorstad Hauger - Annbefales!
    Det finnes helt klart noe mer mellom himmel og jord. Det er masse der ute vi ikke vet om.
    Jeg pleier å kalle meg en liten heks selv, jeg driver en god del emd tarot kort, wicca osv. Er veldig fasinert av paganisme :)

    Hva er ditt beste minne noengang?
    Var du noengang i tvil på om du ville beholde barnet?
    Er det vanskelig å ha et barn med downs, krever det mye?
    Oi. Den var vanskelig.. Mitt beste minne noen gang.. Hmm..Det er så masse! Men jeg tror det må bli da jeg bodde i Mexico. Selv om savnet om de som var igjen hjemme var veldig stort, var det helt klart en veldig stor ting i livet mitt på både godt og vondt. Et minne som aldri vil bli borte.
    Jeg fikk ikke vite at Daniel hadde Down Syndrom før etter fødselen, men var aldri i tvil om å beholde han. Hadde jeg fått visst det så ville jeg beholdt han da og - er 100% imort abort!
    Nei, det er ikke vanskelig. Det blir til det du selv gjør det til.  Hadde jeg sittet og sturet og sippet over at jeg ikke fikk et barn uten noe syndrom ville hele min verden rast sammen og jeg hadde ikke fungert. Men jeg fokuserer på det positive og har ingen negative opplevelser med at han har DS. Kanskje kommer det utfordringer senere jeg kan synest er slitsomme, men det kan det komme uavhegig om du har et friskt eller sykt barn. Så de utfordringene tar jeg på strak arm. Jeg gir aldri opp min egen sønn, ALDRI :)
    Det krever nok litt mer når han har DS, han er litt svakere i muskelene sine enn jemnaldringene, så jeg må trene mer med han så han blir sterkere. Og jeg går til fysiotereapaut med han 1 gang i mnd for å forbrede motorikken hans. Men utenom det er han akkurat som en hvilken som helst annen gutt på 4mnd. :)

    Får dere noe avlastning (besøkshjem eller liknende) for Daniel? Hadde du forestilt deg på forhånd at barnet kunne komme til å være handicappet på noen måte? Når fikk du beskjed om at han hadde Downs? Er det vanskelig å studere samtidig som du har en så liten baby? Hva studerer/jobber Daniels far med?
    Nei, vi har ingen avlastning eller noe for Daniel. Jeg kunne heller aldri tenke meg å ha det. Han er min sønn og jeg vil gjøre alt selv. Aldri i verden om jeg setter han bort fordi om jeg blir sliten.
    Nei, jeg trodde faktisk ikke i det heletatt at det ville feiel noe med den lille i magen. Men det er mye fordi jeg ble fortalt på ultralyd at han ikke hadde Down Syndorm og var helt frisk.
    Jeg fikk beskjed om at han hadde Down Syndorm ca et kvarter etter jeg hadde født. De tok han fra meg med engang han kom ut så jeg hadde bare såvidt fått se han da. Sjokket var stort.
    Det kan nok bli en liten utfordring å studere samtidig som jeg er mamma til en liten baby. Men jeg skal nok klare det. Bare jeg planlegger og setter av tid til å lese går dette fint det :) Å slutte er iallefall inget alternativ.
    Daniels pappa jobber på Coop Elektro. Han er utdannet ikt ettellerannet (er ikke så dreven på sånne tekniske ting jeg :p )

    Heisann. :-)

    Fin blogg, jeg er ofte innom.
    Jeg lurer på hvordan du tror ditt/Daniels liv er om 20 år? Hos de fleste foreldre "dabber" jo ansvaret av så snart barnet er 18+ år og flytter hjemmefra, men for deg vil kanskje situasjonen bli en helt annen, det er jo ikke alle med Downs Syndrom som kan bo i egen leilighet...

    Ellers lurer jeg på om du kunne tenke deg å flytte til byen eller til utlandet, hadde det ikke vært deilig å komme seg i "bygdedyr"-frie omgivelser? ...Ikke for å rømme, men for å oppleve noe nytt? :-) Hvor ville du i så fall flyttet?

    Klemmer til deg.
    Hei igjen :) Tusen takk for det, hyggelig å høre!
    Jeg tror vi har et veldig flott liv om 20 år. Daniel skal få en perfekt oppvekst med mange søsken og dyr rundt seg, og han skal aldri føle seg alene. Dette skal vi klare helt supert!  :)
    Nei, det er ikke alle som kan bo i egen leilighet. Men skulle det nå skje at han må bo hjemme emd oss så skal han selvfølgelig få lov til det. Kanskje kan han få en egen leilighet rett ved siden av vårt eget fremtidige hus, så kan vi vøre der for han hele tiden. Noe hjelp må vi selvølgelig da måtte få, for vi har et eget liv og. Men jeg skal gjøre alt osm står i min makt for at han skal få det best mulig.
    Jeg har bodd i Mexico og elsker å reise. Så jeg kunne helt klart tenke meg det. Jeg vil tilbake dit hver dag, og det blir nok ikke så altfor lenge før vi drar dit en tur igjen. Men, jeg ville aldri bodd i en by selv om jeg hadde sluppet unna bygdedyret. Jeg elsker landet og den fantastiske naturen vi har her. Ikke er det så stressende og masse mennesker heller. Liker meg veldig godt i Vågå.  :)



             



    35 kommentarer

    Four

    03.09.2009 kl.20:31

    HEI! NÅ KAN DU VINNE ONE TREE HILL SESONGER OG TWILIGHT BOK PÅ BLOGGEN VÅR! FOUR.BLOGG.NO

    Ane Østnes

    03.09.2009 kl.20:45

    Spennende å lese :)

    gayteen

    03.09.2009 kl.21:20

    jeg skal huske det^^,

    Miriam Therese

    03.09.2009 kl.21:26

    Sv: Tusen takk! :) Utrolig fin blogg du har, nydliger unge også! :) Kommer nok til å lese denne bloggen flere ganger! :)

    heidi

    03.09.2009 kl.21:34

    kjempebra svar:)

    Mira

    03.09.2009 kl.22:17

    Du har så fin blogg, flink til å skrive er du også!! Daniel er helskjønn!!!Men bare et spørsmål...du sier du vil ha mange barn, kjempekoslig det da, ønsker meg nr 4 når jeg da.hihi...får se...Men når du blir gravid igjen, kommer dere da til å ta sånn fostervannsprøve eller noe sånt for å se om barnet har Downs? Og hvis det viser at at barnet har det, vil dere da beholde? Litt personlig kanskje men,,,du får svare hvis du vil:-)Klem

    Stine

    03.09.2009 kl.22:25

    Sv: Takk for det:) Ja, det er kjempegøy!

    Laguna

    03.09.2009 kl.22:27

    Tusen takk - veldig koselig å høre :)Jeg har tenkt litt på det med fostervannsprøve. Jeg har ikke lyst til å ta det, jeg vil ikke sette barnet mitt i en boks der jeg kan velge om h*n skal få leve eller ikke. Blir jeg gravid igjen så er det en mening med det barnet, det ble ikke til for å drepes. Men, jeg kan aldri si aldri. Kanskje tar jeg fostervannsprøve når dagen er der, men da for å forbrede meg på det som venter. Ikke for å drepe. :)

    Marthe

    03.09.2009 kl.22:33

    kjempebrae svar, bloggen din er herlig : - )

    Lady Josefine

    03.09.2009 kl.22:38

    SV: Jeg elsker Blair så klart. Hun er beste av Gossip Girl jentene.

    Anne

    04.09.2009 kl.00:57

    Ville bare si at selv om han er din sønn, så er det ok å få hjelp:) Selv om du selvfølgelig ikke merker så mye til at han har DS nå, så vil du gjøre det etter hvert som han blir eldre. Det er lett å si nå at du aldri i livet vil ha hjelp. (For det er å få hjelp, ikke å sette han bort) Min familie har hatt en gutt med DS på avlastning i 10 år, fra han var 4 år gammel. Da hadde vi han hver 5. helg, og så har det økt gradvis, etter noen år hadde vi han i tillegg 4-5 timer en gang i uka, og nå er han hver 3.helg + noen timer en dag i uka. Denne gutten er en del av familien vår, og jeg ser på han som at han er lillebroren min. Han har ikke hatt noen negative virkninger av å være på avlastning, tvert i mot!

    Mira

    04.09.2009 kl.08:50

    Takk for svar :-) Skjønner at det ikke er lett å ta stilling til dette med fostervannsprøve og slikt før man er i situasjonen....Du svarer så bra og voksent synes jeg, blir helt rørt jeg. Du virker som en fantastisk person, Daniel er jammen heldig som kom til deg/dere!!! KLEM

    Frustrerte Heidi

    04.09.2009 kl.09:10

    Hei CathrineTuse takk for hyggelig tilbakemelding på innlegget mitt. Jeg har lest litt nedover på bloggen din, og jeg kjenner igjen mye av mine egne tanker og følelser fra den første tiden og årene med mitt barn. Jeg elsket henne selvfølgelig mer enn noe annet, og jeg ville være sammen med henne hele tiden og klare alt selv, og det gjorde jeg også i mange år,men behovene til barnet forandrer seg etterhvert som de blir større. Det vil også dine og familien din sine behov gjøre. Det er nok vanskelig å se det nå som sønnen din er baby og en baby og en smårolling er jo avhengig av foreldrene/voksne døgnet rundt uansett. Derfor er det lett å si nå at du vil klare alt selv, og at du aldri vil sette ham bort. Men å ha avlastning til sitt barn er ikke det samme som å sette det bort. Det handler om å få et pusterom for å makte å gi kvalitet i samværet ellers.Jeg har hatt avlastning til mitt barn siden hun var seks år, først med en helg i mnd, senere to helger pr.mnd og nå som hun er 15 er vi i ferd med å øke avlastningen til å være noen timer på ukedagene også. Jeg er ikke i ordinært arbeid da mitt barn trenger hjelp og tilsyn døgnet rundt, alternativet er at hun hadde bodd på institusjon, og det er jo ikke aktuelt.Mitt barn kan aldri bo alene, hun kan aldri få seg en utdannelse, en jobb, en egen familie, hun deltar ikke på fritidsativiteter, hun har ingen venner som hun henger med, hverdagslige ting og/eller hyggelige sosiale ting som eks.å gå i butikken, på kino, lage seg mat, dra på besøk, stelle seg selv skikkelig med toalett/dusj, eller å dra på ferier er bare noen få eksempler på områder som er svært problematisk for henne om ikke umulig. Mitt barn trenger å bli veiledet i absolutt alle aktiviteter døgnet rundt. Epilepsi og anfall kommer i tillegg.Du merker nok ikke så mye til at sønnen din har DS nå, og belastningen ved å ha en funksjonshemmet barn merkes nok ikke ennå sånn i dagliglivet. Jeg vil at du skal huske på at det skal ikke føles som et nederlag å ha barnet til avlastning, det er en positiv ressurs som er utelukkende bra for alle innvolverte om man får forsvarlig avlastning tilpasset den enkelte families behov vel og merke. Jeg skjønner at det er uaktuelt nå som han er baby, men ting vil forandre seg.Jeg vil ønske dere alt det beste for fremtiden. Lykke til med studiene, utdannet meg selv til det samme som du gjør nå da mitt barn var lite. Du kommer til å få mange mange utfordringer, sorger og bekymringer men viktigst av alt vil du også få oppleve en vanvittig glede, kjærlighet og begeistring. Som du sier til meg: Vær stolt, av deg selv og vær stolt av lille Daniel.

    anonym

    04.09.2009 kl.14:20

    Syntes det er helt litt dumt at du snakker om abort som drap, jeg er helt enig at man ikke burde ta abort på grunnlag om barnet har f.eks ds, MEN det er bra at valgmulighetene er der, kanskje ikke alle er i stand til å ta vare på barn med ds, eller andre og mer alvorlige skader?

    Jeg har selv vært gravid i en alder av 20 år(selv om jeg gikk på p-piller), og valgte å ta abort, og angrer ikke et sekund på dette i etterid. Skjønner at folk har forskjellig syn på dette, men jeg mener at valgmulighetene MÅ være der. Så får det være opp til heller være opp til hver enkelt.. Det er tross alt bedre for barnet å være ønsket enn uønsket.

    jeanette

    04.09.2009 kl.20:20

    for en nydelig gutt du har! herlig=)

    04.09.2009 kl.20:48

    Kjempefin blogg, du er ei knalltøff jente med bein i nesa! lykke til videre med søte Daniel og studier:)KJEMPESKJØNN er Daniel

    Fiia

    04.09.2009 kl.20:57

    Du har veldig fin blogg og en fiiin gutt du har

    -Fiia

    Skriv en ny kommentar

    hits