• she turned her cant's into can's!

    Uansett om det gjelder en drøm om et liv fyllt av eventyr og reiser, en kjærlig familie med mange barn, en utdannelse etterfulgt av endeløs suksess eller om det så enkelt som din egen kropp det er snakk om.

     

    - Ikke la noe fortelle det at det ikke går ann.
     
    Ikke la noen tråkke deg på tærne og ødelegge drømmene dine.

     


    Jeg er så lei av å leve i et samfunn fullt av negativ energi og jantelover langt oppunder ørene. Hvor ble det av omtanken vi engang hadde for hverandre? Hvorfor er det blitt slik at vi ikke ønsker andre godt lenger? Hvorfor ser vi helst ser at den pene jenta i klassen misslykkes i alt hun gjør, og at den suksessfulle gutten på fotballaget knekker foten på neste kamp? Det samme gjelder den tykke personen på bussen, vi gjør narr. Vi ler, vi har det gøy på andre sin bekostning. Kler du deg annereldes, og tørr gjøre noe andre ikke tørr, da er du dømt til et liv med mobbing. Er du flink på skolen, da er du nerd. Løfter du vekter er du om ikke boler så hvertfall anorektiker. Har du et mål i livet ditt og velger å stå for det du har lyst til, da setter sladderet i gang. Er du alenemamma eller hjemmeværende, da er du NAV klient og snylter på skatten til resten av befolkningen. Og skulle du mot all formodning ikke gjøre noe spesiellt ut av deg i det heletatt, nei da er du lat, meningsløs og ubrukpar. Uansett hvor mye og hvor lenge du prøver, ikke tro du er noe. For det har samfunnet vi lever i bestemt at du ikke er. Du har ikke rett til å ha lyst til noe, du har ikke rett til å ville noe, du har ikke rett til å være deg selv. Du skal følge uskrevne normer og være identisk med mengden. Hvis ikke er du ikke godtatt, og uten den godkjennelsen er du ingenting.

     

    Vet dere, screw you all! :)

     

    I går satt jeg og Daniel, som sikkert mange andre av dere, og så på lille Ludvik som ikke har rukket å bli mer enn 3 mnd gammel før han opplever å bli trakasert og mobbet fordi han har Down syndrom. Beskjeden foreldrene hans fikk av den ukjente personen på facebook var at de kunne for faen ha tatt abort. Ludvik var et misfoster og en belastning for samfunnet.  

    Når Ludvik tittet frem på tv-skjermen i går kveld sa jeg til Daniel at bebbien på tvn, han har Down syndrom akkurat slik som du. Jaa, svarte Daniel smilende mens han pekte på Ludvik og klemte meg kjærlig.


    Det sies at mennesker med Down syndrom har et kromosom for mye. Jeg sier at det er vi andre som har et kromosom for lite, for det kromosomet som er så fyllt av endeløs kjærlighet og uten fordommer mot andre - det er et kromosom jeg tror fler i dette landet her hadde hatt mer enn godt av å bli kjent med. Jeg er rett og slett forbannet over oppførselen til enkelte mennesker. Måten folk oppfører seg på og uten å ane konsekvensene det kan få for dem som blir utsatt er helt uakseptabel. Folk er altfor uvitende. Vi lever i en snevert og svært lite innsiktsfullt samfunn. De fleste tenker kun på status, suksess og perfeksjonisme. Men de glemmer at det som virkelig er å anse som status og suksess er evnen til å bry seg og ta vare på andre. Å ha evne til å vise empati, omtanke og kjærlighet - DET er hva som er stort, flott og fantastisk. Men dessverre også det folk eier minst av.

     

    Jeg tenker selv at jeg bare har lyst til å gi opp noen ganger. Det er dager da jeg føler alt og alle går i mot meg. Livet mitt er langt ifra en perfekt dans på roser, snarere et tornekratt. Men jeg lever i en innstilling om at ingenting er umulig, og alt går ann bare du har tro på deg selv. Og det gjelder dere også, ikke la noen knekke deg.

     

    Fake a smile and be happy! It's your life and you are the storyteller!

     

     

     

    35 kommentarer

    Rikke :-)

    26.11.2011 kl.15:57

    bra sagt!

    Natalie

    26.11.2011 kl.16:24

    Dette var et virkelig vakkert og tankevekkende innlegg :) deler det på facebook jeg :)

    Catrine aka Cakki

    27.11.2011 kl.20:45

    virkelig bra sagt !!

    Marie

    27.11.2011 kl.21:48

    Vil bare si TAKK, dette innlegget gjorde godt i dag. Jeg har følgt bloggen og historien din fra starten (babyverden) og husker godt da Daniel ble født litt før de andre junibarna. Det er bare så flott at det finnes sånne som deg der ute- du skriver bare helt utrolig bra og du skal vite at verden trenger å høre det du har å si og måten du legger ting frem på. Håper du kommer med bok jeg :) Flott at du lever ut drømmene dine!

    Som du sier- Its your life and your the storyteller. *lagret i minnet*

    Ønsker deg og din skjønne gutt en fantastisk Jul :)

    IJN

    28.11.2011 kl.08:15

    Helt enig med deg! Du er en flott mamma med en flott sønn! Ønsker dere all lykke i fremtiden :-).

    Inger :)

    30.11.2011 kl.21:19

    Herreguuuud kå flink du æ te skrive !!

    Trur du påvirka elle mæ dæ du skriv, for fysøren du skriv mykjy bra !:)

    Heidi

    01.12.2011 kl.20:47

    Kjempebra skrevet og helt sant! Syntes du er flink, vakker og utrolig! Du er deg selv og jeg digger det :)

    Jannicke

    03.12.2011 kl.22:00

    Du er ei klok jente Cathrine, å Daniel er heldig som har en slik mamma!! Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, å er imponert over hvor mye visdom å morskjærlighet et menneske kan ha. Å Daniel er nydelig. Stå på Cathrine.

    Skriv en ny kommentar

    hits