• mars 2010

    Baby D's første natt alene

    Inatt har den lille prinsen min sovet på rommet sitt helt alene for første gang. Du kan tro jeg hadde vondt i mammahjertet da jeg la han fra meg og gikk for å sove - uten han. Det føltes som om jeg skulle gi han vekk, selv om jeg hele tiden visste han var bare noen få meter unna i et annet værelse var det som å gi han fra seg til fremmede. Jeg fikk ingen god natts søvn med andre ord. Tankene surret værre enn bier oppe i hodet mitt om alt som kunne skje, tenk fikk han dyna over seg, tenk la han seg på magen og ikke fikk puste. Jeg holdt på å bli gal. 

    Lettelsen var stor da dette var det som møtte meg idag tidlig



    Gullklompen vår har nok antagelig aldri sovet så gødt før, han lå og dro seg fra rund 21.00 i går kveld til 09.30 idag (1) Mon tro om han har arvet sovehjertet til mamman sin?


    For dere som har barn;
    Når lot du barnet ditt sove alene på sitt eget rom for første gang?

    For dere som ikke har barn;
    Når syns du det høres greit ut å la barnet sove alene?


    Noen som nevnte at man skulle holde helligdagen hellig?

    Er bare innom for å si hei før jeg stikker på jobb. Missunner alle dere som er på fjellet og nyter påsken med ski på beina om dagen, og peiskos med masse godterier om kvelden. Men, siden helligdag = dobbelt opp med lønn så skal jeg gledelig trave avsted og fore de sultne stakkarene som ikke har kommet seg på påskefjellet enda oppe i dalen her ;)

    Ha en fin dag - og en riktig god påske!




    Menneskets beste venn?

    Det er så herlig å se hvordan Daniel og hundene koser seg sammen. Helt fra han lå i magen har de passet på han, de slikket og gnudde seg mot meg - viket meg ikke et sekund. Og da dagen endelig kom og den lille  nykomlingen vår fikk bli med hjem tok de imot han som det skulle vært en av sine egne. Jeg har alltid passet på å latt de fått være med når vi steller og mater Daniel, sånn at de lærer at han er et familiemedlem som vi skal ta godt vare på han og. Det tror jeg har vært veldig lurt, for nå er de helt uadskillige og koser seg sammen hver eneste dag. Det er ikke en morgen jeg ikke finner dem sammen på gulvet i full fart mens Daniel sitter høylytt og ler. Nydelig.








    Hvordan stiller du deg til at babyer og hunder - evt. dyr generellt - skal få være sammen?
    Syns du det virker skummelt å slippe løs tre hunder med en baby og stole blindt på dem?
    Har du dyr selv? Hvilke?



    special hour

    Norge var i fjor for første gang med på markeringen av verdens suverent største klimakampanje -  Earth Hour. Poenget er at verden skal ta en liten pause, slokke lyset og tenke og ta vare på miljøet. En milliard deltok på verdensbasis, 2 millioner privatpersoner og store bedrifter i norge slukket til sammen cirka 5 millioner 40 watts lyspærer  -  til og med Slottet mørkla seg i 60 minutter.

    Nasa-bildet du ser under viser lys som alltid står på, og det viser at det er store forskjeller i verden. De lyse stedene er de mest urbane områdene, men ikke nødvendigvis de som har tettest befolkning.




    Klokka 20.30 i kveld skal verden slå av lyset igjen, for å spare moder jord for strøm og slå et slag for miljøet - i en svært synlig markering hvor store landemerker verden rundt blir mørklagt. Jeg oppfordrer alle til å bli med å markere Earth Hour ikveld, la oss slå den gamle rekorden på 2 millioner og vise at vi bryr oss - hvert lys gjør en forskjell!





    Skal du slukke lyset ikveld?


    earthhourNO

    La meg sove videre!

    Etter å ha blitt vekt unødvendig tidlig av en viss baby som ikke hadde lyst til å sove lenger har jeg omsider fått somlet meg opp av sengen og foret og stelt det lille matvraket mitt. Apetitten hans er nesten verre enn hos alle tre bikkjene tilsammen - og det er mye enda de er på størrelse med tekoppene inne i skapet!

    Se så bli og fornøyd!



    Er ikke så veldig gira på jobb etter å ha vært borte så lenge, men man blir ikke akkurat rik av å være student så det er vel bare å levere Baby D hos svigers å komme seg avgårde først som sist.

    Den lille tassen holder på å bli slik en bestemordalt likevel han at jeg tipper det neppe gjør han så veldig mye å få være med granny en dag ekstra ;)





    liten natta hilsen

    Nå er jeg endelig hjemme igjen etter en uke på Lillehammer og Hamar, kjenner beina mine letter under meg. Er utrolig sliten etter fjellturen idag og lengter bare etter å krype til sengs og holde rundt den lille bebbien min igjen ♥

    God natt alle lesere, og drøm søtt!




    Villmarkens døttre

    Kom ikke her og fortell meg at kvinnfolk ikke kan å smøre ski ihvertfall!



    Som nevnt tidligere studerer jeg til førskolelærer ved Høgskolen i Hedemark, og idag tok den spreke læreren vår oss med på skidag på Budor. Ikke uventet ble det både knall og fall, så det var godt de hadde med Cathrine Northug på laget til å redde inn igjen i løpene vi gikk.










     



    Etter en så bra dag har jeg funnet ut at jeg likesågodt kan gi meg med Linni på Birken til neste år, for er det noen som er født med ski på beina så må det være meg.  







    Nytt design

    Etter nesten et år med mitt gamle design og flere månder med fortvilelse over at jeg skulle ha byttet, er det nye designet mitt omsider på plass med veldig god hjelp av disse herlige jentene! Jeg skal innrømme at jeg var litt usikker på headeren min med tanke på at bildet kanskje er litt dristig, men samtidig så har jeg ikke laget denne bloggen for å skape en illusjon om at jeg er noen andre enn den jeg egentlig er så jeg velger å bruke den. Modelljobbingen er tross alt en del av meg den og, så hvorfor legge sjul på det?

    Dere får nesten bare ta meg for den jeg er, når jeg ikke ble som jeg skulle ;)






    Hva syns dere om det nye designet?
    Likte dere det nye eller det gamle best?
    Står du for den du er, eller pynter du på sannheten iblant?


    Don't take life for granted

    Selv om jeg begynner å bli vant med det nå, og føler jeg egentlig bare går å venter på neste sjokk som kommer, må jeg innrømme at det er like vondt hver gang. Vi tror vi endelig er ferdige, roen begynner omsider å senke seg, vi kan slappe av. Så kommer det igjen. Og igjen. Og igjen. Det gir seg aldri. Først kommer beskjeden. Deretter håpet. Så kommer sorgen og så må vi kjempe. Men hvor mange ganger skal vi egentlig måtte igjennom det? Noen ganger kan man nesten begynne å lure på hva man har gjort galt her i verden. 






       

    Var det noen som sa fred og ro...?



    Hva er vel bedre enn å komme hjem til et tomt og fredelig hus etter en lang arbeidsdag, sette seg ned og bare slappe av? Fortsettelsen kunne blitt bra, men istedenfor hører jeg et dunk og 3 chihuahuaer som løper for livet og gjemmer seg i buret sitt. På gulvet ligger et litersglass med vann over hele teppet, og den fine sanden jeg smuglet med ut fra mexico og så forsiktig hadde strødd utover en bolle på bordet er nå spredt blandt hybelkaniner og diverse andre ulumskheter på gulvet. Og bikkjene, de ligger pent og pyntelig med en sjøstjerne i kjeften, vel fornøyde med dagens fangst. Herlig.


    ready for a new week

               
           


    Hvor klar jeg egentlig er for denne uken kan vel kanskje diskuteres, men faktum er at jeg må igjennom den. Fire lange dager uten guttene mine kommer til å bli helt forferdelig, men jeg prøver å holde hodet klart og tenke på at om 2 et halvt år er jeg ferdig utdannet og kommer til å se tilbake på idag og tenke at det til syvende og sist var verdt det. Men, jeg skal ikke lyve å si at det ikke er hardt å dra fra dem. Jeg har aldri følt meg så ensom som de gangene jeg er på skolen og mine to bedre halvdeler er igjen hjemme. Kjenner det ellers så spudlende humøret mitt siger over til noe dystert her. Jeg holder på å bli emo.


    Härliga söndag

    Istedenfor å gå ut og nyte det nydelige været jeg så lenge har drømt om har jeg bodd fremfor laptopen med bloggen i fanget i hele dag. Forandring fryder, og nå er det virkelig på tide med ett nytt utseende her. Gleder meg til å skifte ut det gamle med noe nytt og fresht.

    Dessverre må jeg nå tilbake til real life og snart på jobb, men følger dere med så er det ikke lenge før bloggen strekker seg til nye høyder.




    Hva syns dere om designet jeg har nå?


    party like a housewife

    Siden det ikke akkuratt blir så ofte mellom hver gang man tar seg en skikkelig fest lenger, har jeg og noen av mine beste venninner planlagt en ordentlig jentekveld med herlige drinker og mat i påsken. Siden 90% av oss har barn skal det bli deilig med en barnefri kveld hvor vi kan slappe av å kun tenke på oss selv igjen. Selvfølgelig er det like sårt hver gang man drar fra de små, men selv om man er mamma må man kunne unne seg en kveld ute på... det vi kan kalle ''by'en'' - bare så settningen ikke blir så teit - en gang iblant og. Vi er jo tross alt ganske unge enda, og livet er til for å leves.


                                


    Sannsynligheten for at en av oss har tenkt å ende opp som sytende middelaldrene kvinner, som klager over alt de gikk glipp av i sine yngre dager er vel heller liten. Selv om man blir mamma betyr ikke det at alt som heter gøy tar slutt. Heller tvert imot. Selv om du må ta visse forhåndsregler er livet like fantastisk som før, og som en bonus kommer du alltid hjem til verdens herligste skapning som ikke nok med å være det beste som noen sinne har hendt deg, også er den som ser mest opp til deg av alle.



    For dere som har barn, pleier dere å unne dere selv en skikkelig kveld ute på by'en lenger, eller blir det som regel bare med tanken?
    Hva er din mening om festing etter at man har fått barn? Noe man kan holde seg god for, eller er det greit med måte?



    silence

    Da har babygullet tatt turen over til drømmeland, mens gubben har stukket av til fordel for en fest. Og det må jeg si - så deilig. Stillhet. Ro. Det er ikke ofte det eneste jeg hører rundt meg er min egen hjerterytme, som regel er det en av seks som vil ha oppmerksomhet her. Er det ikke papegøya så er det Rune. Og skulle de være stille så kan du ta deg faen på at en av bikkjene kommer hoppende opp i matfatet ditt mens Baby D lugger deg fra siden. Herlig.


                     


    Hvor ofte tar du deg tid til å bare sitte ned og lytte. Uten å tenke på noen verdens ting. Bare slappe av?



    my own little Tommy Pickles

    Jeg tror det er på tide å innse at baby D egentlig ikke går under kategorien ''baby'' lenger, han minner mer om en av figurene i Rugrats der han sitter med 3 hårstråd på hodet og river ned alt han kommer over.

       

                                                        Er han ikke skjønn?


             



    can't wait any longer...



                          




    Nå klarer jeg ikke å holde meg lenger - påsken er (iallefall i mitt hus) herved igang! Elsker å dille å pynte til høytidene, det er alltid så koslig. Dessuten er det baby D's aller første påske, så jo lenger jo bedre! (...nok en dårlig unnskyldning for å slippe unna råkost og grønnsaker til fordel for påskeegg og bacon til frokost)

    Hvordan er det med dere, har påskeliljene sett dagens lys enda?



    dinner is served!

    Da har Cathrine slått både Gordon Ramsay og Jamie Oliver ned i støvlene med kokkeferdighetene sine igjen, og sitter egentlig bare å lurer på hvorfor søknaden min til Hell's Kitchen ikke ble godkjent. Så godt er det nemmelig når jeg lager mat. 

    Heretter kan dere bare kalle meg Cathrine Hellstrøm.





         



    welcome to baby D's wardrobe

    Hvordan kan en så liten gutt bruke så utrolig masse klær?? Hadde jeg hatt bare halvparten av klærne baby D har kunne jeg fortsatt levd lenge på det OG gitt bort en hel masse til veledighet. Snakk om å være bortskjemt, ikke fyllt året engang og har mer klær enn Jan Thomas og Christopher tilsammen. Og hva er takken for velstanden? Jo, jeg må sitte på kne og sortere vekk de han har spist seg ut av og pakke dem ned i svære søppelsekker som en annen rengjøringsassistent.



    ..men når man ser resultatet som kommer ut av de talentfulle hendene mine er det ikke rart om noen skulle ville ansette meg som husholderske - bare så veldig synd for dem at det aldri kommer til å skje.




    Har du (eller babyen din) masse klær du ikke bruker?
    Hva gjør du med dem?



    kosekveld

    Da var jeg endelig hjemme igjen fra en dag på jobb som var like innholdsrik som lokalavisen i Kautokeino, og er klar for sørlandschips med spekeskinke (JA! den må prøves!!) og Trouble in paradise i dvd spilleren. Jeg er så usunn om dagen at Oprah ville sperret opp øynene om hun visste kaloriinntaket mitt. Fortsetter det slik er det bare å glemme sene sommerkvelder med bikini og tunika for å holde den blodtørstige myggen unna. Nå har jeg for såvidt blått blod i genene så den holder seg jo unna uansett, men et forsøk på å se anstendig ut skader jo ikke.

    Blir nok ikke feil å ta en helaften med lammelåret nedenfor etter vi har fått kasta rugrats'en i seng nei ;)




    Noen som har noen bra filmer å annbefale? Helst trivelige filmer da jeg får mareritt bare jeg ser en mann i sort



    det nærmer seg!

    Da var B-mennesket Cathrine oppe, men kunne gjerne bodd i sengen resten av dagen altså, det står ikke på det. Hadde en herlig drøm om at snøen smeltet, og gresset ble grønt igjen - en sånn drøm man aldri vil våkne fra med andre ord. Ihvertfall ikke når reality er at vinteren begynte helt på nytt igjen igår, etter å ha lurt enehver stakkar til å tro at våren endelig skulle komme. Smell. Gleder meg virkelig til snøen blir borte og hestehoven titter frem i grøftekantene, det er en helt spesiell stemning det der.

      

      

       

             


    Hvordan er været hos dere? Begynner våren å sette røtter, eller ligger snøen enda?


    welcome to hell

    Da var mandagen endelig over og trøsten jeg sitter igjen med er at de fem neste dagene bare kommer til å bli enda værre. Jeg og Mr. Time er som nevnt noen ganger tidligere ikke helt på bølgelengde, føler ikke helt vi samsvarer. Nå er jeg egentlig bare klar for å krype under dyna før jeg skal opp igjen på praksis i barnehagen og på jobb rett etterpå. Føttene mine lammes bare av tanken. Og bare for å toppe kransekaken så har jeg en herlig innlevering som skal inn ved siden av at jeg har fire babyer (les; tre chihuahuaer og baby d) og en mann å ta meg av. Hurr....a!

                        

                                                            give me some rest!

                



    tilbake fra shoot og morro

    Er det noe jeg kan så må det være å prioritere, derfor sto jeg mye heller og ordnet og dullet med meg selv i flere timer fremfor speilet, enn å gjøre det som faktisk burde stått ganske høyt på prioriteringslisten min; nemmelig de herlige mattematikk og naturfag innleveringene mine. Noen som nevnte på at jeg har vært for lenge i Mexico? Mañana, mañana - eller den tid den sorg på godt norsk!
    Shooten gikk iallefall veldig bra og jeg ble ganske fornøyd med bildene, selv om jeg ikke har sett det ferdige resultatet enda. Noe som ikke var fullt så gøy var å komme hjem til matte og naturfagbøkene som så pent lå og ventet på sengen med en liten baby D ved siden av. Nok en prioritering - og jeg valgte selvfølgelig kosestund med babygullet fremfor kjedelige innleveringer. Det som er så utrolig synd er bare det at klokken ikke vil stå på vent for meg, og tiden løp forbi så jeg endet nok engang opp med å haste meg avgårde til mine under gjennomsnittet interessante bøker med nesa i pensum for å få svart best mulig på det jeg anså som skavanker i oppgaven min.

    Nå er de heldigvis levert og forhåpentligvis bestått begge to, så jeg endelig kan krype godt under dyna og slappe av før jeg må opp til en ny og enda mer stresset uke enn den som nå er forbi. Nope, life ain't that good.





                    


    gettin ready for tomorrow

    Etter x-antall timer bak baderommets fire vegger er jeg nå endelig klar for sengen og litt skjønnhetssøvn før jeg skal på shoot imorgen. Jeg ble sittende å se igjennom noen av bildene som har blitt tatt i årenes løp. Og i himmelens navn som jeg har forandret meg! Når jeg ser tilbake på de eldste bildene må jeg liksom gni meg i øynene for å tro at det er sant. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg fikk meg til å gå sånn. meg + helbleket hår = big disaster! Egentlig er det bare et under at jeg fortsatt har igjen hår på hodet slik som jeg ødela det med bleiking og strekking hver eneste dag.






    Men så lenge man lever, lærer man.. ;)


    Blonde or Brunette?


    hvorfor sove når man har baby D?!

    Akkuratt nå har jeg kun ett ønske og det er at noen skal stille klokka tre timer tilbake å la meg få sove videre. Fra og med idag må det innføres nye søvnvaner her i huset, null lekselesing etter klokken 22.00 på meg heretter ihvertfall! Noen ganger sjønner jeg bare ikke hva som er galt med Baby D - trenger jo ikke vekkerklokke vi som har han til å synge morgensalmer hver morgen, og skulle det nå så være at vi ikke skulle våkne av jamringen hans, jo da sørger han for at øynene omtrent spretter ut av en ved å gi oss et skikkelig spark bak. Det er takken for at jeg lar han krype opp i sengen og splitte den fantastiske skjestillingen jeg så fint prøver å legge meg tilrette i hver natt det.

                   


    Herlig, hva? ;)


    a picture can say more than thousand words




          


    babylove <3

    Med tre ukers mellomrom kom to av verdens vakreste barn til verden. Først var det min beste venninnes prinsesse, Eva Sofie, deretter kom min vakre lille Daniel som et lyn tre uker etterpå.
     
                  


    Nå er 10 nye månder gått, og de små, jo de henger fortsatt sammen som erteris.




                             







                                                                    ♥ Daniel & Eva Sofie ♥
                     

    Er de ikke nydelige?


    my own little egg

    Sjekk hva jeg har laget i barnehagen idag! Nå mangler jeg bare noe å fylle det med så er jeg klar for påsken iallefall (hint, hint Rune...)





    Hva syns du om egget mitt?
    Har du begynt å pynte til påske?
    Hva er en perfekt påske for deg?


    it's dinner time

    ..og som alltid liker jeg det best fra bunnen av så idag har jeg strimlet poteter og delt dem opp i passe tynne biter, rørt sammen en salat blanding, freset den i panna og stekt kylling i stekeovnen - voilà og du har Cathrine's beach pan.

    Dessverre er det mer isbre enn ''beach'' ute her, så dere får greie dere med stuebordet som bakgrunn.




    Hvilken middag blir servert hos deg idag?

    BESTÅTT!!

    Det faktum at jeg faktisk skal avgårde på jobb for å lage fastfood for resten av bygda om 10 minutter skal ikke få klare å ødelegge dagen min! For etter flere ukers slit med en superkjip oppgave er jeg endelig ferdig, framført og har bestått! 

    Hørte jeg noen sa gratulere - så flink du er??

     



    Så alle sultne bønder der ute, kom gjerne til meg - Jeg lager det meste ikveld!
    ...okei, den kom litt feil ut.


    alle gode ting er..grøt?

    Nå har vi kjørt daddy cool på jobb og er klare for frokost - eller er vi egentlig det? Baby D syns det var mye morsommere å snu grøten på hodet og plaske med hendene i den, enn det var å spise den.


     

                                      For et hell at vi har tre sultne beist til å vaske opp.



    Dere som har barn:
    Hva pleier du å gi barnet/barna dine til frokost?
    Hvilken grøt liker de best?
    Liker du babygrøt?


    Dere som ikke har barn:
    Hvilken grøt liker du best?
    Liker du babygrøt?
    Hva har du spist til frokost idag?



    og hvor var det så meningen at jeg skulle bo??

    Kan ikke noen bare gi meg et hus? Jeg ser alle toppbloggerene bare skriver de vil ha noe så daler det ned i fingrene på dem, nå vil jeg prøve lykken og - så, jeg vil ha et hus! Tviler vel egentlig på at det kommer dalende et hus med det første, men er jo lov å prøve.  Vi er så lei av å vaske gulvet til andre og kaste penger ut av vinduet hver måned, vi er klare for noe eget! Nå må jeg vel kanskje medgi at det har vi vel egentlig vært det siste året, men vi har enda ikke funnet drømmehuset (les: et krypinn med plass til tre iblant alle rottereirene som er tilsalgs for x-antall lapper oppe i dalen her) Så da tenker du kanskje, hvorfor ikke bygge et hus? Men det skal jeg fortelle deg, de svære åkerlappene som pryder vollene oppe her er nemmelig forbeholdt poteter og sauer!!

    Så hvor jeg skal fotfeste røttene mine og gro resten av livet kan man jammen lure hardt og lenge på...



                           


    Har du et eget hus?
    Hvordan ser ditt drømmehus ut?



    it's a brand new day!

    En god natts søvn er over, en ny uke har begynt og våren er et skritt nærmere... nei, det ble bare teit. Er egentlig bare innom for å si hallo til alle herlige mennesker som titter innom bloggen min idag. Nå må jeg dessverre på jobb, burde egentlig holdt meg hjemme og studert, men sjefen er syk og workingirl over here stiller selvfølgelig opp ;)

    Ha en fin dag alle sammen!





    Baby D blir kjendis!

    Siden jeg ikke akkuratt er så imponert over denne studiefokuserte søndagen min tenkte jeg at jeg kunne fortelle dere en liten hemmelighet jeg fikk vite om da vi var i Mexico for å strø litt glede i hverdagen her. En hyggelig journalist fra det kjente ukebladet Hjemmet tok kontakt med meg og fortalte at hun hadde lest igjennom hele bloggen min fra A-Å og ble så rørt av historien min om Daniel og hvordan jeg (og Rune) har taklet å få et barn med Down Syndrom i en alder av 20år. Hun vil derfor svært gjerne komme hjem til oss med en fotograf og lage en reportasje om hvordan livet plutselig ble snudd på hodet og om hvordan vi har taklet utfordringene som følgte med. Og det må jeg bare si at jeg syns er helt supert! Mer enn noe annet vil jeg så gjerne få vise alle der ute hvor fint det har gått og hvor glade vi har blitt i den lille gullklompen vår. Syndrom eller ikke - man skal ta vare på det man har fått og elske det like høyt som noe annet! Som jeg har sagt så mange ganger før, det er en stor og sjokkerende beskjed og få, og man må få lov til å reagere på sin måte. Men når alt får synke inn og roe seg litt vil man oppdage sider av seg selv man ikke visste fantes. Krefter man ikke ante om dukker frem og gir deg styrke til å ta fatt på utfordringene som venter og du blir like glad i den lille som du ville blitt i et hvilket som helst annet barn. Jeg vil vise dere at alt går ann, man kan leve akkuratt som før og ha akkuratt de samme drømmene som man alltid har hatt. Down Syndrom, eller Mulighetens Syndrom som jeg mye heller liker å kalle det er bare en ekstra glede på veien. Det er ikke så skummelt som man først tror.

    Så følg med i Hjemmet og på bloggen fremover så får dere vite når vi dukker opp. Vi gleder oss! :)


           




    speil, speil på veggen der..

    Ny morgen, nye muligheter..Er det ikke det de sier? Vel, her er ikke mulighetene så store hvertfall, nok en dag skal sløses bort til innleveringer og dønn kjedelige oppgaver. Hør på optimisten, jeg burde jo ikke klage, men jeg tror jeg ble bortskjemt av det lange oppholdet i Mexico hvor bekymringer og problemer ikke fantes.

    Nå skal jeg iallefall hoppe i dusjen og gjøre meg klar for en ny økt med pedagogikk og mattematikk. Heretter kan dere bare kalle meg geeken. Eller Einstein om dere vil. 


     


    Hva har dere gjort i helgen?


    special kids - down syndrome

    Etter en lang dag med oppgaveskriving og eksamensforbredelser er det vel kanskje på tide med et innlegg på bloggen. Er rart med det der, hvor avhengig en blir. Går det en dag uten at jeg skriver får jeg litt abstinenser, for det har blitt en avhegighet det her. Men jeg liker å skrive, og jeg ønsker at folk skal få ta del i hverdagen vår for å se at det fint går ann å leve som vanlig selv om man får et barn med et handikap. Huff, jeg liker egentlig ikke slike ord, jeg føler de gir en negativ holdning. Den aller siste dagen vi var i Mexico kom det en eldre kvinne fra North Dakota bort til oss og ville hilse på Daniel. Hun fortalt at hun jobbet med ''special kids'' i hjembyen og la ut om hvor fantastiske hun syns de var og hvor nært knyttet hun hadde blitt til dem. Hun hadde sett på Daniel at han var en av dem og ville derfor så gjerne hilse på. I hjembyen hennes ble ''special kids'' også benevnt som de spirituelle barna av indianerene som bodde der. Det syns jeg hørtes så fantastisk og fint ut. Tenk hadde vi kunne vi kalt dem det her, hadde ikke det vært flott? 


                                                               My special baby ♥





    Hva syns du om ordet ''Down Syndrom'' ?
    Tror du folk ville skiftet meninger og holdninger om ting som virker skremmende, slik som Down Syndrom, visst vi hadde brukt navn som ''special kids'' og ''spirituelle barn'' om dem istedenfor?


    Visste du at det heter Down Syndrom fordi legen som oppdaget kromosomavviket hette Downs til etternavn? Noen ganger skulle jeg ønske han het Love eller Happy istedenfor.


    Life's full of surprises - Baby D was one of them

    Det føles ikke som om det er så veldig lenge siden jeg fløy rundt med kul på magen og spøy hver gang jeg satte foten ut av sengen. Men faktum er at det snart er et år siden tassen kom ut og den lille nydelige babyen som stirret så uskyldig opp på meg første gangen jeg så han ikke lenger er noen baby, men en aktiv liten kar som roper mamma hver gang jeg forlater rommet for å så brase ut i vill latter når jeg kommer tilbake.
    Det er helt utrolig hvor fort tiden går og hvor mye som kan forandre seg på et år. Når jeg tenker tilbake på tiden jeg gikk gravid hadde jeg aldri i mine villeste fantasier forestillt meg at jeg skulle sitte her et år etter med en liten gutt som fikk et kromosom ekstra. Det er sånn som skjer med andre, men ikke meg selv. Vel, denne gangen tok jeg feil og jeg ble plutselig en av de ''andre''. Men, det som kanskje overrasker meg enda mer, det er hvor utrolig fint det har gått og hvor feil informert jeg var om Down Syndrom. Hadde jeg visst det jeg vet idag den dagen Daniel kom til verden ville opplevelsen vi hadde vært en helt annen, noe som er utrolig synd og veldig leit å tenke på nå, for sannheten er jo at jeg ble fullstendig knust. Den dagen som skulle være den lykkeligste i hele mitt liv faktisk ble den værste.

                         

    Derfor er den en glede å kunne sitte her 10 mnd etter å skrive at det har gått så utrolig fantastisk fint. Det var ikke så skummelt som vi trodde, og baby'en vår var ikke så forskjellig fra de andre likevel. Og utfordringene som kommer? Jo, dem tar vi på strak arm. Det viktigste var ikke at den lille som kom ut skulle ha 46 kromosom, men at han var vår lille baby som vi skal elske resten av livet og gjøre alt for at skal få den trygge og omsorgsrike oppveksten han fortjener. Jeg er stolt av å kunne skrive at jeg var 20 år og fikk en sønn med Down Syndrom. Skikkelig stolt!


     


                                             ♥ mamma og pappa elsker deg daniel ♥


    BORING.

    Bare jeg får fingern ut av rævva og få satt igang, tørr jeg påstå jeg er en kløpper i å få gjort ting. Etter et koslig kafebesøk med noen venner, og en tur i barnehagen for å gjøre en oppgave har jeg nå inntatt skolemoduset for fullt - igjen. (les: sitter med plenty av oppgaver fremfor meg og planlegger fremtidige shooter og diverse andre severdigheter)

    Det er så utrolig masse annet jeg har lyst til å gjøre enn å sitte med lekser, jeg blir skikkelig emo av det her!! Er ikke så lett å prøve å holde hodet kaldt når man har så masse andre gøyale tanker som surrer rundt i hodet.




    Hvem klarer vel å sitte med lekser når en så skjønn skapning som Nikita setter øynene på deg?


    I can resist everything except temptations

    Jeg burde egentlig dratt på meg tenkehetta og geek brillene mine og studert for harde livet her nå. Jeg har x-antall innleveringer og eksamener fremfor meg og altfor mye å gjøre. Likevel klarer jeg ikke å konsentrere meg og sitter bare her og stirrer ut i løse luften. Det er så mye som skjer om dagen, både med bloggen og diverse andre ting, og det gjør meg så ivrig - bare synd iveren ikke setter seg i skolebøkene og.

    Jeg elsker tjueti - tror det blir et konge år!!


                    


    cathrine leker mexicansk chèf!

    Kommer ikke jeg meg til mexico, kommer selvfølgelig mexico til meg - en tur på ''bue'' var alt som skulle til før lukten av chili bredte seg i heimen til tårene rant og flammene sto ut av munnen på både store og små. 


                                                   Chilaquiles con pollo allà Cathrine







    ...og om noen lurte så smakte det helt herlig!




    Har du smakt chilaquiles før?
    Hva liker du best å lage?
    Hva er yndlingsmaten din?


    chihuahua pride

    Siden Nala er like gla i å stå fremfor kameraet som mamma'en sin nøler hun ikke to ganger med å gjøre en pose for kameraet. Det værste er at jeg tror faktisk hun nyter å bli tat bilde av, det gløder ut av øynene hennes hver gang jeg finner frem kameraet.

                                                        Er hun ikke nydelig?





    Har du hund? Hvilken?
    Kunne du tenke deg hund? Hvilken?


    goooood morgen alle sammen!

    Om han ikke er så veldig stor enda så kommer han iallefall til å bli det med det matinntaket han har. Baby D har akkuratt slukt TO store posjoner med babygrøt og enda er det bare såvidt han er fornøyd. Må være noe han har etter pappaen sin det her. 


    Hvordan kan man la være å smile når man blir vekt av en så skjønn solstråle hver morgen?




    Planen for idag var egentlig å putte Baby D oppi badebalja og vaske han godt mellom ørene før vi skulle på ansvarsgruppemøte med helsesøter, ppt, legen og fysiotereapauten litt senere idag. Men jeg fikk akkuratt tlf om at møtet måtte flyttes, så da blir det mummitrollet og nrk super for full guffe resten av dagen mens jeg må stikke snuta dypt ned i skolebøkene mine og prøve å ta igjen det forsømte etter det litt lange Mexico oppholdet mitt.


    Hva skal dere idag?
    Noen som har forslag til en god frokost?


    jobb sa du? nehh..

    Den begynte jo så bra, sto opp klokken 06.00 og hoppet i dusjen for å kjøre Rune på jobb, hadde til og med stått opp på riktig fot idag. Men selvfølgelig lykken skal aldri vare lenge før telefonen ringer og sjefen lurer på hvor i all verden jeg har blitt av. Skyt meg i leggen - jeg som liksom skulle åpne kiosken og greier klarte selvfølgelig å blingse og travet rundt som en annen fole i troen på at solskinnsdagen skulle gjøre meg godt, helt uvitende om at jeg egentlig burde vært et helt annet sted. Heldigvis gikk det bra, og jeg kom bare 10 min forsent. Men gøy var det ikke. Jeg trøster meg med at jeg har fri i kveld istedenfor og nyter det.





                                                     Elsker den nye sangen til Rihanna ♥ 

                            




    Hvem er din favoritt artist?
    Hva er yndlingssangen din?
    Har du blingset med vaktlisten på jobb noen gang?


    jeg vil tilbake

    Det var helt fantastisk å våkne til skinnende sol og glinsende snø idag tidlig. Men etter en hel dag med husarbeid, baking og bleieskift må jeg ærlig innrømme at jeg savner Mexico og det herlige livet der nede. Jeg savner å bare kunne dra på meg bikinien for å legge meg rett ut i solsteiken. Jeg er ikke skapt for dette kalde landet, det kan jeg umulig være. Brr.





    Når jeg ser på bildene og tenker på at det er kun en uke siden jeg lå der og virkelig nøt livet får det meg til å innse hvor fort tiden faktiask går. Den renner fra oss. Det føles jo ikke så lenge siden jeg var der, men samtidig så føles det jo heller ikke så lenge siden jeg var 18 år og nettopp hadde tatt lappen eller..



    Visst du kunne ønske deg til et sted, hvor som helst i verden, akkuratt nå - hvor ville det vært?


    Hjelp!! Hva skjer med bildene mine?!

    Jeg la plutselig merke til at bildene i det forrige inlegget mitt ble forandret etter at de var lastet opp, og begynte å bla nedover bloggen min og ser til min store forskrekkelse at flere av bildene jeg har brukt enten er erstattet med et bilde av en jente (som vist under) eller så står det ''tinypic - this image or movie has been moved or deleted''

    (update: bildet har forandret seg igjen så jeg lastet opp ett i samme type som de som har dukket opp på bloggen fra photobucket istdenfor i håp om at det holder seg der)


                            cute-emo-scene-girl-1.jpg Ronni (user title) image by SimpleLittleMe


    Blir det sånn hos dere og, eller er det bare her? Noe så ergelig, jeg vil nødig gå igjennom hele bloggen, eller pc'en min for den saks skyld, for å rette opp igjen alle bildene mine, det er jo så mange!


    Er det noen som vat hva jeg kan gjøre for å få tilbake bildene mine? Evt vet om et annet sted jeg kan laste dem opp?


    Spør aldri en kvinne etter hennes alder, spør etter hvilken hudpleie serie hun bruker

    Det er ikke ofte jeg setter av en hel dag kun for å tenke på meg selv og kroppen min, men etter å ha hørt så mye godt om ''mini spa oppholdet'' de tilbyr i Storgata 10 på Otta - nærmere bestemt i salongen hos Maie og Anita, fant jeg ut at det skadet ihvertfall ikke å prøve. Etter en mnd med sol og saltvann var det nok heller ikke helt feil å få renset hud og sjel fra diverse sammensvergelser som hadde hopet seg opp på reisen.

    Tidlig på morgenen dukket jeg opp og ble møtt av en smilende Anita som stolt kunne vise frem den flotte salongen som tilbyr alt fra støping av akrylnegler og voksing til bleking av tenner og peeling nøye beregnet for akkuratt din hudtype, etterfulgt av deilig massasje som gjør godt for både kropp og sjel.





    Først ut var akrylneglene mine som etter et så langt opphold i varmere strøk hadde vokst med rekordfart pga den sterke solen, og dermed trengte en oppussing. Og resultatet ble som alltid - perfekt!




    Har du lyst på like flotte negler som meg? Ta en tlf til Anita på 97 12 06 24 eller Maie på 99 00 05 54 og avtal time, jeg lover du blir mer enn fornøygd!


    Når neglene var lagt var det på tide med peeling og ansiktsbehandling. Jeg er heldig og har en ganske fin og stram huddtype, men etter en måned med sterk sol og varme var det helt nødvendig med en ordentlig rens. Spesiellt når man kommer tilbake til et såpass kaldt og tørt klima gjør det eksta godt for huden med en skikkelig behandling for å få tilbake gløden.





    Anita er utdannet hudpleier ved Norsk Frisør-, Hud- og Stylistskole på Hamar og er veldig dyktig i det hun gjør. Etter å ha tullet meg inn i pledd og hårband satte hun på en rolig og avslappende musikk som tok meg med til en helt annen verden uten stress og mas - veldig deilig. Deretter begynte hun med behandlingen og fant frem produkter fra Gatineau spesiellt beregnet på min hudtype. Først fikk jeg en herlig rens etterfulgt av peeling for å fjerne alle døde hudceller som hadde samlet seg opp. Deretter gav hun meg massasje i ansiktet og på skuldrene etterfulgt av et fukt serum under en fukt maske. En helt unik behandlig som virkelig pleiet og gjorde godt for huden.

    Da hun var ferdig med ansiktspleien fant hun frem voks og tok øyenbrynene mine - noe som virkelig trengtes etter Mexico oppholdet mitt. Jeg må innrømme jeg var veldig spent og kanskje til og med litt skeptisk til denne voksingen - det måtte da gjøre forferdelig vondt tenkte jeg. Men jeg må bare si det, Anita er super! Det fantes ikke vondt, det tok knapt noen sekund å føye over begge brynene mine og de ble mye finere, og ikke minst benere, enn de noen sinne har vært før. Til og med Rune som aldri legger merke til noe kommenterte dem da jeg kom hjem. Jeg er kjempe fornøyd!


                             


    Så føler du at det er på tide med en ansiktsrens eller noen andre oppkvikkende produkter eller utførelser for kroppen din råder jeg deg til å ta kontakt med Anita eller Maie med engang. Ung eller gammel - jeg har aldri gjort noen ting for å pleie eller vedlikeholde kroppen min før, men etter en så fantastisk og vellykket dag vet jeg at dette er noe jeg kommer til å fortsette med. Ikke nok med at hunden min gløder av friskhet er den silkemyk som den mykeste babyrumpe, jeg føler meg virkelig god som ny.


                                   




    Pleier du å gjøre noe for å ta vare på kroppen din? Hva?
    Har du gått i en salong og fått utført noen kroppslige behandlinger noen gang?
    Visst du fikk en dagder du skulle få den pleien DU ville ha, hva hadde du valgt?


    hits