• april 2010

    A friend is someone who knows the song in your heart and can sing it back to you when you have forgotten the words

    Dagene på sykehuset er lange. Vi sitter stort sett på rommet med Daniel, leser litt på noen hefter vi har fått om diabetes, prøver som best vi kan å lære om sykdommen og følger med på det legene gjør. Tiden går med andre ord ikke så fort som kan skulle ønske, og man setter derfor kanskje ekstra stor pris på besøk fra gode venner ♥



    Daniel lyste opp da han så Eva Sofie kom tassende inn på rommet. Det var tydelig at han satte pris på besøket, for makan til glade gutt skal man lete lenge etter :)



    Søte små


    300410

    Daniel er redd sykepleierene. Han gråter så fort de kommer inn i rommet. Han kjenner igjen de hvite frakkene. Han vil ikke bli stukket stakkar. Det gjør så vondt å se han reagere så sterkt. Jeg merker frykten i han, han vil bare opp på fanget og holder et fast grep om halsen min. Jeg gleder meg til vi får dra hjem. Gleder meg til å la han slippe å være så redd.



    Nå har han fått mat. Det vil si at han skal stikkes igjen om en time. Denne gangen er deg jeg som skal stikke han.
    Jeg gruer meg.


    a day off

    Se så bli han er! Det er så godt å ha tilbake den gode lille Daniel vi er vant med å ha rundt oss hver dag. Det har vært hardt å se han så langt nede. Å gå fra å være en sprudlende gutt med så mye liv og glede i seg til å plutselig forandre seg til det totalt motsatte og bare ligge der, helt borte vekk. Det er grusomt. 

    Følelsen av å se han smile igjen kan ikke beskrives.



    Baby D har kost seg med pappa'en sin idag. Selv om det er lett for at det stopper opp litt når så masse skjer rundt en så må man prøve å få verden til å gå sin gang likevel. Jeg skal innrømme det var hardt å dra fra dem, selv om det samtidig var veldig godt å komme ut fra sykehuset litt. Men med tre hunder som venter hjemme, 6 eksamener og en jobb så kan man ikke synke sammen og gi opp, man må bare gi litt av seg selv og få det til å gå rundt.


    Rune er så tapper. Han er en fantastisk pappa for Daniel. Jeg blir rørt av å se hvordan han håndterer og takler situasjonen vi er kommet i. Jeg kunne ikke bedt om en bedre far til mine barn.


    Blodsukkeret hans var høyt igjen inatt. Faktisk så høyt at pumpen hans ikke kunne telle det lenger. Det er skremmende å tenke på. Han var jo så dårlig da vi kom. Tanken på at det er like høyt igjen gjør meg redd. Han er så sårbar og liten. Ingen i hele verden fortjener å gå igjennom sånne ting. Men han er sterk. Den lille sjørøveren vår. Han klarer dette.



    Everything happens for a reason..

    Her kommer det en liten natta hilsen fra Baby D til alle dere. Nå har han akkuratt sovnet i fanget mitt, helt utkjørt. Vi har snakket litt med legen idag om diabetes, og Rune har fått prøve å stikke han. Jeg for min del må nok drøye den delen litt til. Jeg har bare ikke hjerte til å stikke den lille gutten min med en nål. Selv om jeg vet at det er noe jeg pent bare må, og at det er til det beste for han så er det veldig vanskelig.




    Jeg så det var noen som lurte på litt angående pumpen hans blant alle kommentarene vi har fått. Det er dessverre ikke så veldig mye jeg vet om den enda, men kan jo fortelle at den er nødt til å sitte der livet ut. Det kan selvfølgelig bli en utfordring med tanke på at Daniel helt sikkert kommer til å rive og slite i den både titt og ofte. Men det, som alt annet, er en tilvenningssak,og det kommer nok til å gå bra.

    Pumpen hans er festet med en nål i ryggen. Denne må vi selv klare å skifte hver 3.dag - hvis ikke vil insulinet som pumpen gir han slutte å fungere fordi kroppen lager antistoffer mot fremmedlegemer. Også her vil vi møte utfordringer. Det er jo ikke bare bare å stikke en nål i ryggen på en liten gutt, men jeg tenker som så at vi har jo tross alt vært utrolig heldige. Joda, han har både Down Syndrom og diabetes og det kan nok bli litt tøft noen ganger. 
    Men tenk på alle barna der ute med sykdommer de ikke klarer å stille en diagnose på. Barna som ikke vil få et tilnærmet normalt liv uansett hva. De små barna som sitter på sykehuset uten hår og kjemper mot kreften. Alle barna i verden som sulter til døde og mister foreldrene sine i hiv og aids. Ja, jeg syns vi har vært opriktig heldige jeg! Man skal ikke ta alt for gitt, men bli stolt av det man har fått og sette størst mulig pris på det.


    Det er en mening med alt. Og jeg liker å tro at Daniel kom til oss for en grunn. Hva grunner er, det vet jeg ikke. Men noe må Gud ha tenkt da han sendte den lille sjørøveren til oss. Og det tar jeg som et stort komplemang. Dette er utfordring jeg er beredt på å klare. 



    I <3 MUM

    Nå har Daniel sovet et par timer mens mamma og pappa har vært og handlet en kosebamse og noen klær til sjørøveren vår. Vi har jo med noe eget og, men vi syns det var så stuslig at han ikke skulle få noe nytt å ha på, så vi passet på å dra avgårde mens han sov. Tror vi timet ganske bra, for han våknet i det vi kom tilbake.

    Ble han ikke fin?





    De har koblet han av dryppet nå. Han har spist tre ganger idag, ikke så veldig mye, men nok til at han blir bedre. Veneflonene i hodet må fortsatt sitte der i tilfelle han ikke skulle spise noe mer og må tilbake på drypp. Han er ikke så veldig begeistret for det selv, men enn så lenge må de nok bare sitte der.


    GOD MORGEN

    Nå har vi vært på sykehuset i 4 dager. Blodsukkeret hans var ganske høyt inatt, helt oppe i 18, men det har heldigvis stabilisert seg og er nede på 7,4 igjen nå. Han begynner å ligne mer og mer på seg selv, jeg fikk til og med frem et lite smil da vi våknet idag. Det er så godt å se at han kommer seg. Jeg gleder meg til vi kan dra hjem, selv om det er en stund til enda.






    Hva som skal skje videre utover dagen vet jeg ikke. Jeg håper vi får noe informasjon og opplæring om diabetes snart, hadde jo vært greit å komme inn i rutinene fortes mulig sånn at vi lærer.

    En liten hilsen fra Baby D

    Nå har han kviknet litt til, den lille sjørøvergutten vår. Følelsen av å se han strekke armene mot meg og ville opp tror jeg nesten ikke kan beskrives. Etter å kun ha sett han sove og ha det vondt i flere dager var dette virkelig et lyspunkt som varmet. Gode lille gutten min!! ♥













    Nå har vi sittet og tittet på bildene på bloggen og lest alle hilsningene fra dere. Det betyr så mye, for oss alle. Ikke bare nå, men senere. Å kunne se tilbake på dette og vite at så mange mennesker brydde seg om den lille sjørøveren vår er noe som vil varme for evig og alltid. Tusen takk. Dere er med å gir en uvurderlig støtte vi aldri kan få sagt nok hvor mye vi setter pris på.

    Dere er engler i ett mammahjerte - alle sammen.






    Baby D vil også si takk ♥


    etter motgang kommer det medgang

    Nå har de flyttet Baby D fra intensiven og opp til barneavdelingen. Han føler seg bedre nå, han har til og med vært våken i flere timer. Det er så godt å se han slik. Livsgnisten holder på å komme tilbake. Han kjemper, det lille sjarmtrollet vårt.

    De har koblet han til en pumpe nå. Det var grusomt. En nål ble ført inn i ryggen hans og tapet fast. Han gråt og gråt. De var ganske mange inne på rommet. Trangt om plassen. Vanskelig å komme til. Jeg kjente tårene sprengte på. Morsinnstinktet tok helt over. Jeg brøytet meg fram og holdt rundt han mens tårene rant nedover kinnet hans. Han var utrøstelig.  




    '


    Pumpen må han leve med. Vi kan ikke så mye om den enda. Faktisk ingenting. Det ser slitsomt ut å måtte ha den der. Ubehagelig. I veien. Men han er tapper. Han er sterk. Han klarer dette. Sammen skal vi klare det.





    De sjekker blodsukkeret hans hver time. De passer godt på han. Men det begynner å bli lavt. 2,8 nå. Fingrene hans er blå og lilla. Nålestikk alle steder.




    Du er en sterk liten gutt du, Daniel. Mamma og pappa er så stolte av deg. Du er fantastisk.


    Hvis det finnes en Gud

    Vi sover ikke godt her. Vi drømmer. Vondt. Vi er redde. For hva som kan skje. Hva som kunne ha skjedd. Han er også redd, Daniel. Han gråter. Klamrer seg fast. Vil ikke slippe. Vil ikke at vi skal gå. Jeg blir knust av å se på han.





    Hvis det finnes en Gud. Kjære, gjør han frisk.


    SOV GODT LILLE VENN

    Nå har pappa kommet tilbake. Han har hentet masse ting så vi kan bo her de neste to ukene. De kommer til å bli lange. Jeg kjenner sykehuslukten setter seg i klære, de sterile veggene og de hvite frakken gjør meg svimmel. Men det er masse opplæring og nye ting som står for tur, så vi må være tapre. Kjempe for den lille gutten vår.

    Legen var inne hos han nå. De skal snakke med oss imorgen. Baby D skal få en insulinpumpe koblet til magen sin, det kommer til å gå mye bedre med han da. Men det blir en tilvenning. Det blir ett ubehag, men han må. Stakkars lille sjørøveren min. Jeg får så vondt av deg. Du skulle bare visst.


    Jeg får tårer i øynene når jeg ser på deg. Du er så liten og uskyldig. Hvorfor skal du måtte gå igjennom så mye vondt? Lille gullet mitt.











    Nå skal du få sove for kvelden. Det er sent og du er utslitt. Vi kommer og vekker deg imorgen tidlig. Vi savner å ha deg hos oss. Det er sårt. Sov godt lille venn. Mamma og pappa elsker deg ♥


    Sykebesøk

    Nå har vi fått besøk av tante Anette. Daniel våknet til med engang hun kom inn. Fortsatt veldig medtatt, med han hadde i det minste åpne øyne. Det er godt for han å ha noen rundt seg. Selv om han er liten og kanskje ikke skjønner så mye enda så merker jeg at han roer seg når vi står rundt han. Han lytter etter stemmene våre, han kjenner dem igjen. Han titter opp på oss med de dype, blå øynene sine. Han søker etter trøst. Han er så sår. Stakkar lille gutten.







    Blodsukkeret hans har gått ned igjen, litt for mye denne gangen. Men de tar vare på han og gir han det han trenger. Han er i gode hender, lille tassen min. Dette kommer til å gå bra.





    OPPDATERING FRA SYKEHUSET

    Det varmer å lese alle kommentarene vi har fått. Dere aner ikke hvor stor pris jeg setter på at mennesker jeg aldri før har sett sender oss så mye omtanke og forståelse. Dere er gull verdt alle sammen. Ord blir fort fattige i håpløse situasjoner, men dere gir meg styrke og energi til å fortsette. Det gjør godt å lese det dere skriver. Så takk, tusen takk alle sammen!





    Daniel er helt utkjørt. Han ligger fortsatt på intensiven og kontrolleres jemnlig av leger og sykepleiere, men han er stabil og blodsukkeret er nede på 8 igjen. Det er veldig vondt å se han ligge der, helt uforstående om hva som har hendt. Men det går riktig veg. Noe lenger tid enn de hadde regnet med, men fortsatt riktig veg.



    Han har sovet i hele dag og jeg er alene på sykehuset. Rune er hjemme og ordner med ting og henter det vi trenger av klær og slik. Det er rolig her. Det føles så tomt. Vi ligger ikke på samme rom som Daniel, ikke enda ihvertfall. Skulle ønske han var her, men han må få hvile.



    Jeg fikk holde han og gi han litt vann isted. Aldri før har jeg satt så pris på å få gi noen vann. Han var helt uttørket i munnen. De må være forsiktige sånn at han ikke kaster opp. Jeg skjønner det. Men det er hardt. Han gråter, surver og vrir seg. Vil ha mat, noe å drikke. Men får ikke. Kjære, kjære lille Daniel. Hadde du bare visst hvor lei meg jeg er for at du må igjennom alt dette. Men det kommer til å gå bra. Du er en sterk gutt. Vi har vist dem før, vi. Doktorene. Du er en fighter, dette klarer vi.



    Jeg håper du våkner ordentlig snart. Jeg savner det gode ansiktet ditt som alltid smiler så bredt når du ser på meg.
    Gode lille Daniel. Du har virkelig kapret hjertet mitt du, lille venn.


    No...you can't predict life

    Noen ganger lurer jeg på hva jeg har gjort galt her i verden. Hvorfor jeg, eller vi for den saks skyld, skal måtte gå igjennom så utrolig masse. Kreftene tappes og lyset i tunnelen blir svakere og svakere. Når skal det snu? Når skal all ting bli godt?

    Det hele begynte på lørdag. Daniel var usedvanelig slapp, slettes ikke som han pleier. Det kjærlige glimtet han alltid har i øyet var borte, han var tynst og blek. Jeg håpet det skulle gi seg med dagen, men når mørket endelig seg på og det var tid for å sove ble den lille kroken vår bare enda dårligere. Han kastet gråtkvalt opp og sovnet ikke før solen sto høyt på himmelen igjen. Allmenntilstanden hans ble ikke bedre utover dagen slik vi hadde håpet og vi tilkalte legevakten for hjelp. Etter en grundig undersøkelse ble ambulanse tilkalt og vi fikk beskjed om å forte oss hjem og pakke for neste stopp var sykehuset.




    Jeg sitter nå på vårt tildelte rom for natten. Jeg fryser og savner å holde den lille gode gutten min i armene mens han koser meg kjærlig. Han er heldigvis ikke så langt borte, den lille pjokken vår. Han ligger på intensiven med masse dyktige leger og sykepleiere rundt seg.

    Når vi endelig kom frem til sykehuset etter en tur med både blålys og sirener ble vi tatt med på ett rom for videre undersøkelse. Jeg har vært med på oprasjoner før, jeg har assistert for en dyrlege som borret gjennom beina på en hund og sett mye vondt. Men, når det er min egen sønn, mitt eget kjøtt og blod, som ligger på den kalde benken og blir håndert av ukjente hender. Da blir følelsen en helt annen.




    En ting er at de borrer en hund, men når borret de finner frem skal brukes på min lille gutt, og det uten noen for for bedøvelse først, da holdt mammhjertet mitt på å brekke i tusen knas. Det var hardt, men jeg ville se. Det er tross alt den lille tassen som har ligget i magen min og vokst seg stor og sterk i 8mnd de skulle til å borre gjennom. Og som jeg har sagt før, aldri om jeg gir han opp. Mamma er her for deg - for evig og alltid, lille venn. ♥


    Det var vondt. Virkelig vondt, å se at de borret gjennom foten og inn i beinet på den lille gullklompen min.





    Jeg vet ikke hvor lenge vi stod der nede på undersøkelsesrommet og så på alt det vonde de gjorde med Baby D, men det føltes som en evighet. De stakk han alle steder du kan tenke deg. I foten, i hånden, i fingrene, under kneet, i halsen og i hodet. Det var grusomt.







    Vi var tappet for alt. Hva var det som skjedde? Skulle vi virkelig igjennom enda mere vondt? Hadde ikke vi gått igjennom nok nå? Følelsene fra oppholdet vi hadde på sykehuset like etter at Daniel var født kom tilbake med rennfart. Den samme vonde følelsen som kvelte alle tankene mine hadde igjen tatt plass i hodet mitt. Jeg ble helt tom innvendig. Var det en drøm?




    Han har sukkersyke. Diabetes. Blodprosenten er på like under 30. Vi må gi han veske. Fort! Insulin! Han må opp på intensiven. Han må bli der minst ett døgn. Kanskje to. Dere må være her en uke. Nei vent. To uker. Du kan bare glemme alt som heter eksamen. du må være HER. Med sønnen din. Ingenting annet er viktig nå. Du må bli her. Han trenger deg.

    Ordene fløt sammen.




    Jeg har en sønn. Han er verdens herligste, og han har Down Syndrom. Nå har han også diabetes, og livet vårt blir nok engang snudd  opp og ned på hodet. Nok engang er det rutiner vi må inn i. Ting vi må lære. En strukturert hverdag der hvert et måltid må noteres, skal innføres. Det blir en helomvendig.




    Se på han. Han er så nydelig der han ligger. Han er sliten nå. Helt utmattet. Han lurer nok fælt på hvorfor de har stukket han så masse. Det gjør vondt å ha to venefloner i hodet. Stakkar, stakkar lille gutten min. Hadde jeg enda kunne gjort livet ditt enklere. Du skal igjennom mye du, lille gutt. Men sammen skal vi klare det, du og jeg og pappa'en din. Vi er sterke. Vi er her for deg. For alltid. Du er vår øyensten du , Daniel. Vi elsker deg. Mamma og pappa elsker deg. Lille gode gutten min...


    syk baby og sliten mamma

    Hadde egentlig planlagt en skikkelig innspurt før eksamen idag, men det ser ut til at det blir forandring i planene. Danielgullet har blitt syk igjen stakkar. Han har kastet opp både over seg selv og meg og er helt utmattet der han ligger. Det er så vondt å se han slik, sårt å høre han gråte.




    Flere som er syke idag?



    HONEYMOON

    Med fare for å bli helt bridezilla her nå, så må jeg bare vise dere hvor vi skal på bryllupsreise. Jeg har hatt det klart for meg i x-antall år - det er virkelig my princess dream come true. Det er ingenting jeg elsker mer enn å reise, og en tur til latskapensøy med verdens beste mannebein kan ikke bli annet enn helt fantastisk!

    Vi skal nemmelig bo i en water villa på ett av jordklodens største paradis
    - Maldives island, here we come! ♥












    Hvor var du, eller hvor ønsker du å dra på bryllupsreise?
    Hva syns du om Maldivene?



    BIRTHDAYPARTY

    Herregud som tiden flyr. Nå er det et år siden vi fløy rundt og vagget som høygravide og en av mine aller beste venniner fikk den lille jenta si, bare uker før lille Daniel kom til verden.
    Det er rart å tenke tilbake på året som har gått, hvor mye som har hendt. Det er uten tvil det største og mest begivenhetsrike året jeg har hatt. Vi har blitt foreldre til verdens vakreste barn, og idag var det jammen på høy tid at vi feiret det!

    Gratulere så utrolig mye med 1 års dagen Eva Sofie!
    Håper du har hatt en kjekk feiring og er fornøyd med alle gavene du fikk.























    poor little rich girl

    Skjer med at et jævla vaskefat koster 6 lapper da?! Vi har bestemt oss for å ha en eksotisk look på badet i huset vi har kjøpt, og er på jakt etter frittstående vasker av stein. En ting er jo at de er klin umulige å finne her tillands - som alt annet fint jeg måtte like - Men noe annet er det at den ene jeg finner og virkelig liker kommer til å gjøre meg til rakafant! Skjønner ikke hvorfor ingen sponser meg med en såkallet ''vesselsink'' jeg? ;)

    Vet dere om en nettside/butikk jeg kan finne frittstående vasker av stein i en cremefarge?










    ONE DOWN - SIX TO GO

    Dere aner ikke hvor lettet jeg føler meg nå. Jeg har meiseboller og dompaper på hjernen, jeg hører fuglekvitter hvor enn jeg går. Jeg er mildt sagt dritt lei alt som har med fugler å gjøre! Men nå er jeg endelig ferdig med eksamensoppgaven min i naturfag, og det føles helt herlig!! Så nå er det bare å lene seg tilbake, fortsette med de seks neste som står for tur og vente på dommen. Gud som jeg gleder meg til kalenderen viser 9.juni og jeg er ferdig med alt som heter eksamen og lekser for i år. Damn altså.





    Hvordan er det med dere, har dere masse eksamener i år?

    The Holtlien-Kleiven Wedding!

    Da er datoen satt og kirken reservert! Vi hadde egentlig bestemt oss for den 16.juli 2011, men jeg må trolig ha stått lengst bak i køen da flaksen ble delt ut for tror dere ikke kirken har fri den helgen?! Hva er egentlig oddsen for det? Hvilken kirke tar vel fri fra vigelser midt i juli - den perfekte bryllupsmåneden? Helt utrolig.

    Men, får vi ikke det beste så tar vi gjerne det nest beste
    - ny dato er satt og vi gifter oss den 9.juli 2011 klokken 13.00 i Vågå kirke!!





    SOM JEG GLEDER MEG!!!





    Hey!

    Tenkte jeg bare skulle forsikre dere om at jeg fortsatt lever! Er på jobb as usual, lite folk akkuratt nå så da måtte jeg ta en liten pause fra eksamenslesingen og innom bloggen en tur.
    Sitter egentlig bare å gleder meg til jeg kommer hjem til guttene mine, er jo strengt tatt ikke så mye jeg får sett til dem nå som jeg jobber dobbelskift hver dag. Men jeg har heldigvis fri i helgen, and then its løøw time ;)





    give me a break!

    Jeg er full av jord og sand, lukter værre enn en pakke pultost og er så sliten at jeg snart tryner i mine egne bein. Men likevel er jeg så fornøyd! Tanken på at vi snart bor i noe eget, hvor vi kan gjøre akkuratt det vi vil, den er helt fantastisk. Målet er å være inne i det nye huset før den 17.mai, men tiden er knapp og jeg som bare såvidt har tid til å sove om nettene får noen hektiske dager fremover. Jeg har egentlig bare lyst til å sette meg ned å grine av glede. Jeg føler meg så heldig. Men gjelda må nedbetales og jobben venter, så det er vel bare å komme seg avgårde først som sist.


    Grav meg en grav, jeg trenger søvn!!




    Slenger inn en ny hit fra Pitbull og satser på at den holder meg våken..

             




    8'o clock in the morning

    Skjer med at jeg har fått en kvise på størrelse med bikkja til nabon midt i skallen da?! Pizzatrynet Cathrine, der har dere meg idag! Nå må jeg bare kaste i meg risen min før jeg stikker avgårde på praksis. Elsker å være med de herlige barna i barnehagen. Men ser ikke fullt så mye frem til 5 timer på jobb rett etterpå. Akkuratt nå er jeg så sliten at jeg kunne dø på vei ut. Gi meg en adrenalinpille før jeg ser skybert utenfor soverommets fire vegger og liksom.





    Hva skal dere gjøre idag?



    Mi casa es su casa

    Dere kan tror det var godt å komme hjem fra jobben nå! Jeg har kjøkken, gulvbelegg og gardiner på hjernen. Som jeg gleder meg til å begynne å pusse opp og dille, dette er helt sykt!
    Det som også er så fint er at jeg allerede har bodd perioder av livet mitt i dette huset, jeg har ikke tall på alle minnene jeg har fra der. For og ikke snakke om alle gangene jeg har fantasert om alt jeg kunne gjøre med huset - forvandle det til mitt eget lille palass. Huset er nemmelig etter min kjære, kjære bestemor. Men med tiden har hun blitt enke og huset er altfor stor for en person. Og når føttene samtidig ikke er som for 40 år siden ble det beste og flytte ned på flata i sentrum. Jeg har dessverre ikke noe bilde av huset her nå, men jeg kommer til å blogge masse om det fremover og lover dere før og etterbilder av alle rom og vinkler dere måtte ønske og se.


    Gud så masse fint det er!!










    Er det noen av dere som har noen bra interiør sider e.l å anbefale? :)



    VI HAR KJØPT OSS HUS!

    Har hatt en helt utrolig dag. Herregud for en herlig følelse å gå inn i banken og komme ut som stolte eiere av et helt hus! Jeg kan nesten ikke tro det. Nå skal vi endelig få slippe å betale for å vaske gulvet til andre og faktisk eie noe selv. Det føles helt sykt! Jeg er så glad at ikke engang tanken på alle eksamenene som venter kan ta fra meg den herlige følelsen jeg sitter med nå!


    IIIIIHHH!!! VI SKAL FLYTTE!!! :D





    Siden vi akkuratt har gjort oss til gjeldsslaver må jeg nesten stikke på jobb nå, men kommer til å blogge mer om begivenheten når jeg kommer hjem.
    HURRA!!!!



    beachbum

    Her kommer en herlig søndags hilsen fra Baby D til alle våre kjære lesere!


    Idag har vi brukt morningen til å slenge oss rundt med støvkosten og samle hybelkaniner til loppemarkeded vi skal ha ute i hagen senere idag. Det går til inntekt for en tur til varmere strøk for undertegnende. Jeg sliter fortsatt med kuldesjokk etter at neseborene mine ble til is da vi gikk av flyet på Garermoen for 55 dager siden, så det er bare å vrenge lommene og komme.
     

    Nå skal jeg ut på verandaen og spise lunch med Bob Marley før jeg fortsetter med innsamlingen min.




    muffins are just ugly cupcakes



    Kall meg bare Jamie Oliver. Jeg elsker å utfordre meg selv på kjøkkenet, blande sammen kalorier til de mest fantastiske underverk. Okei, det var kanskje å ta litt i. Noen underverk har det vel kanskje aldri blitt, men trening gjør mester og noen kaker har jeg jo fått til. Dæddi cool her er kanskje ikke fullt så begeistret over bakverkene mine. Joda, han spiser dem gjerne. Men ifølge han ser det ut som en tornado har herjet gjennom kjøkkenet hver gang jeg og bakekunstene mine har vært der. Med andre ord - jeg fikk total forbud om å bake kaker til bryllupet vårt.


    Ha en herlig lørdagskveld alle sammen! Nå skal jeg lene meg tilbake i sofaen og kose med med cupcakes'ene mine ♥


    wish i was there

    Nå har jeg ett av mine ready for crying out loud moments igjen. Jeg lengter sånn etter å dra tilbake. Å kunne stå opp til sol og blå himmel, bare slenge på seg bikinien, jogge ned på stranden til en herlig frokost mens bølgene bruser inn mot land og Daniel leker seg i sanden. Jeg virkelig savner mexico.





    Tenk å kunne bo der igjen! ♥


    ...dessverre er nusse (les: sparegrisen) slakta og jeg har manko på tid, så i mellomtiden får jeg nøye meg med lekser og jobbing. Aaaaamaagaaad. Jeg blir så emo!





    GOD MORGEN

    Nå har jeg vært på tur med Simba og er klar for en ny dag med nye muligheter. Har store planer om å bare dille rundt i heimen og slappe av idag. Har leid to filmer og handlet inn masse god mat til ikveld - viktig å pleie kjærligheten engang iblant og! Kom forresten over et blad fullt av bryllupsstoff jeg bare måtte kjøpe igår, det er faktisk bare 1 år 2 mnd og 28 dager igjen til jeg blir Fru, så nå må vi snart igang med planleggingen. ÅH som jeg gleder meg!!

    Hva skal dere idag?





    SÅNN skal bloggen se ut!

    Jeg har fått flere henvendelser om at det nye designet mitt enten er skjevt eller at skriften er for mørk til å leses. Jeg vet dessverre ikke hva som forårsaker dette, men har sett det varier fra hvilken pc du bruker. Selv har jeg ikke merket noe til disse problemene da bloggen blir vist som normalt hos meg. Men vi prøver det vi kan for å få fikset det slik den vil opptre som normalt hos alle, inntil videre håper jeg dere fortsatt kommer til å følge meg :)

    Sånn skal den se ut!




    Hvordan ser bloggen min ut hos deg?
    Likte du det nye eller det gamle designet best?



    wanna visit my job?

    well...here u got it!




    Etter x-antall timer bak den disken der er mixposene jeg har under øynene blitt enda større enn vanlig. Det var en helt grei kveld, passe med folk og nok å gjøre. Men nå føler jeg at jeg går ett skritt frem og to tilbake her, jeg trenger sårt litt søvn før jeg skal opp og tilbake til hotdog's'ene på mix imorgen tidlig.

    Godnatt alle herlige mennesker der ute! duermas bien.... ;)








    workingiiirl

    Er bare innom for å si hei til alle mine herlige lesere! Nå skal jeg på jobb og sanke inn noen gryn til sparegrisen min, den ligner nemmelig mer en julesylte enn noen gris om dagen. Og med min økonomiske sans for klær og makeup er det vel bare å begynne med oppforingen først som sist..





    når de små blir syke

    Det ble dårlig med blogging på meg igår, men når man har praksis i barnehagen og jobb etterpå sier det seg selv at tiden ikke alltid strekker til. Jobb og utdannelse er viktig, og kanskje noe mange tar for gitt? Vi burde sette mer pris på det vi har, vi er heldige som får muligheten til begge deler. Selv om jeg klager og syter værre enn en hel barnehage i godtbeutikken når det er som værst, så setter jeg likevel utrolig stor pris på det jeg har.
    Egentlig skulle jeg i skrivende stund vært i praksis etterfulgt av jobb idag også, men lille Baby D er ikke i form så det blir kun jobb på meg idag. Jeg er tross alt en mamma oppe i alt det her og, så jeg kan ikke bare slippe alt jeg har i hendene for jobb, utdanning og lekser. Daniel kommer alltid til å komme først, alltid.


    En litt tafatt og sliten Daniel






    drep meg!

    Jeg må snart på super'n å kjøpe flytebrygger om jeg skal ha noe som helst sjans til å komme meg opp mot overflaten igjen fra det leksehavet jeg er begravd i.  Jeg har virkelig ikke noe liv for tiden og det er like før jeg drukner i eksamensoppgaver. Posene jeg hadde under øynene da jeg våknet idag tidlig var større enn shoppingbagene til Hilton og Richie tilsammen. Kroppen min skriker etter energi! Nå skal jeg bare slenge i meg litt mat før jeg hopper i dusjen og må avgårde på jobb. Give me some rest liksaaaam!!


    Heldigvis går det litt lettere når jeg vet at jeg har denne lille nydelige klompen å komme hjem til etterpå ♥







    I'm ready for anything



                                                            except homework.

    Jeg må meddele at jeg egentlig skulle begynne mitt nye og bedre liv idag. Men på grunn av eksamen i fugle foring - ja du leste rett! - er det utsatt på ubestemt tid. Har nå parkert laptopen på en stein i hagen og ligger å ser etter stjernene. Når jeg tenker bedre etter burde vel egentlig en av dem kalles opp etter meg. Jeg elsker livet, skjønner ikke hvorfor det ikke skal kunne nytes. Hadde det vært opp til meg kunne de fuglene flydd og tatt seg en bolle. 



                



    Sunny morning



    God morgen alle sammen! Nå sitter jeg hengende over dataskjermen og er klar for eksamenslesing på høyt nivå. Endelig er solen kommet til gudbradsdalen og liksom. Skulle mye heller ville vært ute og oppført meg som jeg gikk i barnehagen og ikke studerte til å jobbe i barnehagen idag. Jeg lever jo for sol og sommer for pokkern!

    Er ikke Niktia nusselig? <3

    the saint





                     




    MAKEOVER: blogedition

    Jeg føler denne bloggen trenger en liten makeover nå, så etter en del undervurderinger av min manns ferdigheter lot jeg han likevel få prøve seg, desperat etter en ny og fresh look. Eplet falt ikke langt fra treet denne gangen heller, så det var minst like surt å bite i idag som alle de andre gangene han har endt opp med å motbevise omtrent alt jeg står for. Så her kommer et velfortjent unnskyld :)

    Du er helt fantastisk og jeg er kjempe fonøyd med det nye designet mitt! Beklager at jeg har undervurdert datakunnskapene dine, jeg ser jo nå hvor flink du faktisk er - jeg er overveldet!

    Tusen takk, kjære gode soon to be my husband - Jeg elsker deg av hele mitt hjerte!! ♥









    Hva syns dere om det nye designet mitt? 





      

    sunday is funday

    ...om ikke annet så er det iallefall eksamenslesing på fullt nivå. Er veldig sliten etter å ha sittet oppe til 04.00 inatt med badass naturfag som egentlig bare ønsker meg dit peppern gror.. Burde egentlig ligget i sengen og dratt meg med skybert noen timer til. Derfor var det ekstra herlig å våkne til dette skjønne fjeset - ADORABLE ♥




     

    she runs with wolves






                




    spring deletes winter




    Å bli vekt av solskinn og fuglekvitter hver morgen er noe jeg lett kan bli vant med. Jeg elsker at vinteren forsvinner under beina mine mens lukten av våt mark og friske blomster sakte men sikkert tar over for kulden. En siste innspurt med hjemmeeksamen nå så skal jeg lene meg tilbake i gresset og nyte våren for fullt. 




                                                     

    TELL ME DO I LOOK LIKE PERFECTION - svar på kommentar

    UNNSKYLD ME,men kor dom går det ann å bli egentlig? du digge de sjølv å kroppen din,å ikke minst alt som har med deg sjøl å jør. hadde du syntest att du ligna på en flodhest så hadde du kansje ikke lagt full bloggen din tå halvnakjige bilder tån de sjøl!?! detta æ idioti!! Kå vil du oppnå ve å skrive slekk? må du ha konstant bekreftelse på att du e bra nok? Denna bikinikroppen skal du ikke bekymre de for,å det e DU ekstremt klar over sjøl!!

    For det første; Har du hørt om å ta ting med en klype salt og ha litt selvironi? Det som er så morsomt med dere haters er at så fort noen andre får litt oppmerksomhet kommer den sykelige sjalusien deres frem og tar overhånd med engang. Dere tåler ikke at andre får til noe og unner ingen lykke. Den personen jeg fremstår som på bloggen er bare en brøkdel av hvem jeg er. Hva vet vel du om at jeg digger meg selv? Ja, jeg liker å ta bilder, og ja, jeg blir til og med fornøyd med noen av dem. Hvorfor skulle jeg ikke da vise dem frem? Er det feil å være stolt av seg selv når man føler man får til noe bra?

    Helt ærlig, hva faen er det med den jævla janteloven her?! Den personen som jeg etterhvert har begynt å skjønne at mange av dere tror jeg er, er så langt ifra de fantasiene kålhuene deres skaper som det er mulig å komme! På bloggen provoserer og overdriver jeg ting med hensikt for å skape reaksjoner. Jeg legger ut bilder som skaper oppsikt men jeg bretter også ut en veldig personlig side av livet mitt nettopp for at grønnsakshuer som deg selv skal lære å sette bedre pris på ting i livet og ikke ta alt for gitt!

    Visst du virkelig tror jeg biter meg i leppa og setter meg til å sippe av den spydige kommentaren din tar du jævlig feil, jeg ler av deg! Det er også så utrolig morsomt at jeg kan spore opp ip-adressene til alle som kommentere på bloggen min og finne gata du bor i - mon tro du hadde vært like tøff i trynet om jeg kom bort til deg neste gang jeg gikk forbi deg?! Til syvende og sist er det familien og de virkelige vennene mine jeg bryr meg om, de som alltid vil være der for meg. Så hva dere tomskaller syns og tror om meg kan dere bare gå og henge dere i klessnora over! Jeg er meg, og det får nesten være nok. Jeg kommer aldri til å gi etter for drittsnakket deres og bli en person jeg ikke ville kjent meg selv igjen i.

    I am what I am, and not what you want me to be!







    ...og bare som en reminder, det er ingen som tvinger deg til å lese bloggen min, men tydeligvis er det noe som fanger oppmerksomheten din likevel siden du tok deg bryet med å kommentere - og det tar jeg som et stor komplement;)

               



    double me



    Det er viktig å passe vommen, den må ikke minske vet dere. Så litt kake, 3 pølser i lompe og litt ris var en akkuratt passe start på dagen. Jeg burde bodd i amerika med mine matvaner, kanskje jeg skal starte karriere innefor McDonalds så kan jeg begynne å blogge om hvor mye kalorier det egentlig er i en Big Mac. Hadde iallefall ikke vært så veldig dumt om jeg var klar over det, for jakten på bikinikroppen 2010 holder på å gå nedenom og under med matinntaket jeg har hatt de siste to ukene. Cathrine the hippo, der har dere meg i et nøtteskall.

    ...men kaken var jo god da ;)


    through the looking glass





    everyday is a fashionshow, and the world is your runway

    Hvem har vel ikke lyst på et firbeint sjarmtroll av en chihuahua som klynkende gjemmer seg i trøya di, ganske missoppfattet om hva den har ben til? Du duller mer med den en din egen baby og kler den opp i både kjole og sko. For noen herlige dyr. For å ikke snakke om den velduftende avføringen de slipper fra seg på enehvert hjørne før den løper videre og bjeffer i troen om at den eier verden - tross at den faktisk er mindre enn rotta til naboen. Sjarmerende. Derfor tenkt jeg som så, hvorfor ikke bare skaffe tre av dem i samme slengen? Hvem kan vel leve uten slike herligheter i livet sitt?  - Mon tro om den stakkars fotografen som var her idag var like enig da han pent prøvde å forklare Cathrine ''superstar'' Holtlien at hun ikke skulle skyte puppene og haka så langt ut i været på denne shooten. Det holdt med å bare være meg denne gangen. ''Naturlig'' var et ord som ble gjentatt flere ganger imens Desperate Housewife over here poserte som aldri før og fotografen deiset rett ned i hundebæsjen som en av de nydelige veskehundene så pent hadde lagt igjen. Fantastisk!

    Egentlig burde Hjemmet Mortensen forlaget sponset meg med egen dogwalker for at jeg stilte opp på denne reportasjen. Jeg er jo tross alt Dreamy Holtlien.


    Say cheeeeese!!


     

    Se, så fint! Like før jeg velta fotografen de 10 meterene ned balkongen og deisa etter med Baby D og Lise på slep. Herlig ;)





    Fra spøk til alvor.

    Intervjuet gikk veldig bra selv om Daniel ikke hadde så veldig lyst til å smile til de ukjente gjestene. Det var en ganske skeptisk baby som stirret opp med fortustede øyne da de to reporterene kom, men etter en flaske med melk og litt rulling på gulvet lysnet det til hos rakkerungen og. 

    Så tusen takk for et veldig hyggelig besøk - vi gleder oss til å se resultatet og håper andre par i samme situasjon som oss selv, eller andre nysgjerrige og undrende - drar nytte av både intervjuet og bloggen vår om det lille ekstra kromosomet som er så fantastisk fyllt av kjærlighet.


                                              

    INTERVJU MED HJEMMET

    Hadde jeg tatt betalt for alle hybelkaninene som har etablert seg uten oppholdstillatelse hjemme hos oss ville jeg antageligvis vært Cathrine the Millionare akkuratt nå. Idag har jeg virkelig fått brukt skillsa mine og svingt meg mer med støvkosten enn Lene Alexandra gjorde under hele Skal vi danse oppholdet sitt. Er det rart Rune er fornøyd med konevalget sitt eller? Bree hadde dødd av missunnelse hadde jeg troppet opp i Frustrerte Fruer med vaskebøtta mi.

    Egentlig burde jeg ansette en skikkelig maid til å gjøre drittarbeidet, men siden Hjemmet kommer og intervjuer oss om Baby D, Down syndrom og bloggen imorgen er det vel best å gjøre det selv så jeg vet det blir gjort.


    the perfect family!




    Kommer du til å kjøpe Hjemmet når vi kommer med i bladet?



    Kall meg bare Bree Van de Kamp

    Nå har jeg sendt mannekjøttet på jobb for å håve inn flere penger og plassert Baby D fremfor tv'n med en flaske melk. Bebi gullet vårt har fått sin andre tann på under en uke og lå med feber i hele går, stakkar lille. Heldigvis fixet dæddy cool opp og kjørte i noen stikkpiller som gjorde mer enn bare susen - fra å være en døgnvill apekatt sov han søtere enn en marsipangris inatt. 

    Se på avkommet mitt - er han ikke fin? 



    Nå skal jeg ta en skikkelig sving med støvkosten før jeg må ta en titt på leksehavet mitt her. Om noen lurer søker jeg fortsatt en brainiac som kan gi en siste finpuss på toppkarakterene mine. - bare send søknad til cathrine-h@hotmail.com så legges dere til vurdering.



    brainiac søkes

    God morgen cupcakes! Etter 5 timer med baby gråt og hyling har jeg endelig fått slengt hippo ass'n min ned på sofaen og plassert laptopen på fanget. Baby D er ikke helt i form idag, noe som passer meg veldig fint siden jeg ikke har mindre enn to svære eksamensoppgaver jeg hadde tenkt å få gjort unna. Skyt meg i leggen og grav med ned! Jeg er så sliten at det ser ut som jeg har vært på shoppingrunde hele påsken med de posene jeg har under øynene. Så er det noen med eksepsjonell peiling på småfugler og natur der ute er det bare å ta kontakt - jeg trenger hjelp!!

    Look at baby innocent liksom





    RISE AND SHINE

    Her kommer det et lite livstegn fra the biggest hangover ever. En hyggelig kveld med jentene mine + noen dråper alkohol og jeg kjennes ut som jeg har vært på rølpefylla hele påsken. Never again!

    Er vi ikke herlige? ;)
















    Noen timer til med ibux og vann nå så er jeg strax klar for eksamenslesing og familieliv igjen. Inntil videre er det kanskje best om jeg holder meg over doskåla. At jeg aldri lærer.

    Noen som har et fantastisk tips for fyllesyke? Sleng det ut!


    Nå er jeg mektig lei både en, to og tre av dere!

    Egentlig hadde jeg tenkt å starte dagen med et hyggelig innlegg, men så ombestemte jeg meg da jeg så noen av kommentarene jeg har fått. Jeg pleier ikke å bry meg noe særlig om hva folk sier, jeg kommer fra ei lita bygd der sladderen farer fortere enn strømmen og folk lever av å ødelgge for andre. MEN, når dere begynner å snakke om Daniel, meg og mine da får jeg nok. Hva er det med denne janteloven her oppe? Kan ikke folk få lov til å være seg selv og ha det morro uten at noen må finne på noe galt å si? Hva er det med dere?  Er dere sjalue eller har dere det bare jævlig dårlig med dere selv?

    Vet dere hva, jeg er bare en helt vanlig jente - akkuratt som dere. Jeg liker å ha det morro, jeg liker å være med vennene mine, jeg elsker å leve livet. Dere tror kanskje jeg er jernkvinnen uten følelser dere? Hun som durer frem og driter i hva alt og alle sier? Vel, beklager å måtte skuffe dere, men jeg har både et hjerte og følelser jeg og. Og ja, når dere slenger igjen kommentarer om at jeg pynter meg for andre og er en dårlig mor for Daniel, da blir jeg lei meg. Hva med å bruke hjernen littegrann før dere sprer falske rykter og går så helmodig inn for å ødelegge for andre? Men dere har kanskje aldri gjort noen feil dere. Dere er helt perfekte kanskje? Aldri gjort noe galt? Vel, da skjønner jeg jo mye bedre med engang.

    Neste gang dere skal slenge med kjeften håper jeg dere er like tøffe som dere fremstår på bloggen, og kommer til meg når det er noe. Visst dere tror dette er et sted dere kan slenge med kjeften og såre andre bør dere sjekke engang til! Å gjemme seg bak et anonymt nick og late som ingenting er bare feigt og latterlig.






                                                   

    Better confidence will make you good looking - Jeg viser dere hvordan!

    Er det noe alle kvinner burde gjøre oftere, så er det å slå av en hel dag og tenke kun på seg selv. Det øker ikke bare selvtilitten men styrker den sosiale siden ved deg selv samtidig som du føler deg bedre enn noen sinne.

    Nå er sommeren på tur for fullt og en liten oppfriskning er alt som skal til før man er klar for hete sommerflørter og sene kvelder med venninnegjengen på byen. - Vel, nå trenger jeg strengt tatt ikke noen hete sommerflørter da jeg har kapret den kjekkeste av dem alle allerede, men det skader jo ikke å overraske ens kjære med en ny og het look før man blir våry og kjærligheten blomster mer enn noengang.


    Siden jeg elsker alt som har med hår og selvpleie å gjøre, tok jeg meg en tur til Vågå's svar på Jan Thomas Studio for en ''bli ny dag'' - Så tusen takk til Renate og Elisabeth på Hårstugu for en fantastisk service og et kjempe resultat! Jeg har aldri vært så fornøyd etter en frisør time før!



    Renate bruker det 100 % naturlige håret Great Lengths - silkemykt og av overlegen kvalitet.





    Det er utrolig hva et hår kan gjøre med en person. Litt lengde, fyll og farge er alt som ska til før du føler deg god som ny. Alle kvinner burde unne seg en dag i salongen med rikelig av pleie. Du føler deg fantastsik etterpå! 



    Etter 150 punkt med indisk tempel hår er utseende mitt forandret og jeg har fått håret jeg alltid har drømt om på kort tid. Ett kjempe smart tilbud for kvinner som sliter med tynt og dødt hår som meg selv.



    Og det beste? Det både kjennes og ser helt naturlig ut!




    Dagene med flisete tupper og bad hairdays er nå forbi, jeg stråler med det nye håret mitt! En ting som iallefall er sikkert, jeg har fått en ny favorittsalong - fantastisk resultat!





    Hva tycker ni?


    The secret of staying young?

    Det er vel bare å innse det først som sist. Handlekurven min fremover kommer snart til å bestå av Botox, Restylane og motiverende treningsfilmer der coachen ser ut som superwoman og får selvtillitten til å synke enda noen hakk ned på skalaen. Det er ikke tiden som raser fra meg, men jeg som raser fra tiden. Det er skremmende å tenke på at jeg faktisk ble født i det forrige århundre og at jeg snart må bruke tall som er høyere enn skostørrelsen min for å reflekter tilbake i tiden.  Jeg visste jo at dagen en gang ville komme, men at den skulle komme så fort hadde jeg virkelig ikke håpet.  Joda, selvfølgelig er jeg glad, Baby D har fått sin første tann, jeg er kjempe stolt. Men det betyr også at den lille babyen min ikke er noen baby lenger, og med andre ord er jeg plutselig blitt voksen.  Faktum er at jeg snart kan begynne med bloggtitler som ''hvordan oppbevare gebisset'' eller ''superkur for gråe hår'' -  det er nok bare å se fakta inn i øynene med en gang. Jeg begynner å bli gammel.

    Jeg spurte om han ville smile pent med den nye tanna si til bloggen..





    Påske update

    Joda jeg lever og alle er i beste velgående. Hjernen min har bare blitt revet med av all påske idyllen og tatt en liten blogg ferie. Noe som forsåvidt ikke har vært så aller værst. Jeg burde egentlig sittet med nesa i bøkene og skrevet på eksamenene mine, men jeg fant ut at en ukes ferie fra alt passet meg mye bedre. Så uken som snart er gått er blitt brukt flittig på ingen ringere enn meg selv - visst vi ser bort ifra at jeg måtte jobbe første halvdel av påsken da.

    Nå skal jeg bare spise opp siste rest av påskeegget til Rune før jeg går ut i hagen og gjør som tyskerene - pynter påsketre.

    Vakkert, ikke sant?




    hits