hits
  • april 2011

    it's about time to make the blue sky blush

    Endelig! Dere aner ikke hvor lenge jeg har ventet p at denne morgenen skulle komme. Jeg kan ikke fordra den mrke, kalde rstiden som stjeler alt av energi. Jeg strler av omsider f kunne si at vren er her!


    Og med vren kommer pske, s hvorfor ikke begynne hytiden frst som sist? Synest det er s koselig pynte opp hjemme, ikke bare for meg selv, men for lille Daniel ogs. Det er gy med litt forandring og farger som frisker opp etter den lange og kalde vinteren, dessuten er det s masse flotte aktiviteter man kan finne p med de sm. Jeg har handlet inn bde karse vi skal s, vannfarger og andre smting.Jeg gleder meg til sette meg ned og skape eviglange minner som ikke bare kommer til vare p papiret, men ogs for alltidi hjertene vre ♥




    Hvordan pynter dere til pske, og hva er ditt beste pskeminne?


    Hva om det var du som ble fdt med Down syndrom?

    Som jeg har sagt mange ganger fr liker jeg veldig godt skrive, det har jeg gjort s lenge jeg kan huske. Det kunne dele historien min, livet mitt og utfordringene mine med dere gjr meg glad. Skriving fungerer ofte bra som en terapi, jeg for mitt vedkommene er intet unntak. Jeg synest det er fantastisk kunne dele s mye som jeg gjr med dere, for jeg fr s mye positiv respons tilbake. Likevel m jeg si at det stadig er noen kommentarer som overrasker meg. Jeg blir rent satt ut og vet nesten ikke hva jeg skal tro om folk.

    '' Er det ikke kjipt bli forlatt av typen, og sitte igjen med downs unge alene? Den kommer jo til vre barn for resten av livet i hodet. Du kommer aldri til ha no liv, det er synd p deg. ''



    Jeg er usikker p om kommentarer som denne srer eller sjokkerer mest. Antagelig en riktiggod blanding, for jeg skal si deg mine noks normale yne fikk en strrelse av en annen dimensjon da jeg registrerte hva som faktisk sto i denne kommentaren. Samtidig rev det i hjertet mitt, ikke bare fordi noen synes synd p meg fordi jeg har en snn med Down syndrom som i og for seg er helt fryktelig mene, men ogs fordi det tyder p at folk er helt utrolig uvitende p tross av at vi bor i et rikt og godt land som norge.

    Selvflgelig er detkjipt bli forlatt av typen, kanskje spesiellt nr man har barn sammen. Det venter utfordringer og et genuintsamarbeid man m oppretteholde resten av livet. Det er kjempe kjedelig, og ikke noe man nsker. Fakta er dessverre at det skjer, ikke bare med meg - men ogs med mange fler. En trist utvikling som dessverre er realitieten i dagens samfunn.



    Derimot er det sitte igjen alene med et barn med Down syndrom slettes ikke leit eller trist i det heletatt. Hvordan kan du fortelle meg som mor til et barn med Down syndrom at det er synd p meg? At jeg ikke kommer til ha noe liv? At han kommer til vre barn for resten av livet? Det hres ut som jeg har blitt straffet for en grov forbrytelse og skal sone en livslang dom. Er det noe jeg slr hardt ned p s er det forskjellsbehandling og forhndsdmming av andre mennesker. Vi m lre og ta vare p hverandre, vi lever i en verden med s mye ondskap og grusomhet at jeg forventer at mennesker som lever s trygt og godt som det vi gjr, i det minste har evnen til empati og omsorg for de i samfunnet som er annerleds oghar utfordringer de m leve med livet ut.

    Jeg vet ikke om noen i min vennekrets som har s mye liv som det jeg har. Jeg er s positiv og full av vilje at det drypper av begeret noen ganger. At jeg har en snn med Down syndrom er slettes ingen hindring, derimot er det en gledelig utfordring jeg tar p strak arm. Daniel er det strste og beste som noen sinne har hendt meg. Gud skal vite hvor takknemmelig jeg er for at jeg fikk nettopp denne lille gutten med det ekstra lille kromosomet. Er det noe jeg kommer til vre evig takknemmelig over s er det akkurat det.


    Vr alles kjre Wenche Foss skrev en gang at det gjelder ha ydmykhet nok til forst at det ikke er hvem man elsker her i livet om betyr noe - men ens egen evne til elske. Med samme ydmykhet nsker jeg at dere skal forst at f et barn med et handikap, et syndrom eller noe ekstra ikke er en straff. Og liges nskerjeg s srt atdere alle sammen skal forst hvilken glede det er f et slikt barn, og hvilken glede vi andre har mulighet til gi dem bare ved vise noe s enkelt som medmenneskelig kjrlighet.

    .. Tenk om du var den som hadde ftt en diagnose, hva hadde du nsket fra de rundt deg? Kjre lesere, lr og ta vare p hverandre. Det er det vi er her for.