hits
  • mai 2010

    Barnedp



    Idag har vi vrt i barnedp til Baby D'sskjnne lille sskenbarn Jonas. En fin sermoni medvakre noterfra enungfiolinistsom trollbandt bde meg og den lille rveren min.



    Pappa Rune og tante Anette var stolte faddere sammen med Jonas onkler Erik og Bjrnar. Dpsbarnet selv var kanskje ikke like fornyd med begivenheten og hadde nok mer lyst p pupp enn et vannbad ifrt kjole og lue.


    Det er noe spesiellt med g i kirken. Man fr en slags indre fred og ro.






    Jeg var spent p hva mini Tarzan syntes om sitte rolig i kirken s lenge, men det gikk forbausende bra. Ble det for rolig satte han likesgodt i synge og jabbe i takt med preknen til presten, mens smilet gikk fra re til re.


    skjnne lille gutten min ♥




    Etter sermonien tok jeg med lillegutt en tur ut. Det var noen jeg nsket han skulle f hilse p..



    Du dde s altfor tidlig bestefar. Og mer enn noe annet skulle jeg nske du fikk oppleve Daniel.
    Jeg er helt sikker p at duikke bare ville blittverdens beste, men ogsverdens stolteste oldefar for lille Baby D.

    Selv om du er borte, vil minnene alltid leve
    Vi savner deg

    ~~~

    Kirken er et flott sted vi altfor skjelden besker. Det er noe spesiellt med vre der. All energien. Alle minnene. Alt det gode. Alt det vonde. Det er et samlingspunkt. En port. P veien inn i livet. Og p veien tilbake til himmelen. Troende eller ikke. Det er kanskje det som er s fint, at man ikke vet. At det ikke finnes bevis - verken for eller imot. For tanken om at vre nre er med oss, er god. Det gir en trygghet.

    Han skjnner kanskje ikke s mye av det enda, men det er ikke s viktig. Det som betyr noe er at han fr vre med.
    Det er viktig la barna f oppleve virkeligheten. Selv om det er trist, er det godt. Han ser s lykkelig ut der han smiler mot oldefaren sin. Akkuratt som om han ser opp p han..



    Etter dpen var det tid for feiring, presanger og god mat - Ja, alt som hrer til en fest.
    Daniel storkoste seg. Selv om han n har ftt diagnosen Diabetes 1 s betyr jo ikke det at han aldri mer skal f noe stt, og siden det skjelden er dp mer en en gang i ret, s fikk den ellers svrt svanne gutten vr smake p bde kake, krem og rmmegrt.

    Og jeg skal si deg han spiste. Ble det tomt for mat gikk vi likesgodt over p serviettene vi.





    Men, nr han fr s mye kakerog god mat som han gjorde idag, erdet ogs utrolig viktig huske p gi insulin for maten han fr. Kroppen hans produserer ikke insulin selv, og fr han for mye sukker i kroppen uten f insulin vil jeg ikke engang tenke p hva som kan skje. Det er en skummel og undervurdert sykdom.



    Viktig f vre med og prve selv nr pappa setter insulin :o)



    Alt i alt har vi hatt en veldig hyggelig dag. Nesten litt skummelt tenke p at neste gang vi samles i kirken er det bryllupet vrt som str for tur. 411 dager igjen og SOM JEG GLEDER MEG!!!





    Bloggen og Baby D i ukens utgave av det norske ukebladet HJEMMET!

    Som jeg fortalte dere i et tidligere innlegg ble vi kontaktet av det norske ukebladet Hjemmet angende en reportasje om Daniel i vinter. Mange av dere har lest det og lagt igjen veldig hyggelige kommentarer om intervjuet i bloggen allerede, men siden ting gr i en smule slow motion her om dagen har jeg ikke rukket blogge det fr n.



    Jeg er bde stolt og veldig takknemmelig for at vi av alle i hele norge skulle vise seg vre interessange for et s stort blad som Hjemmet. Stolt fordi jeg er velsignet med en s utrolig flott snn at de til og med fr lyst til skrive om han i et av norges strste ukeblad, og takknemmelig for at vi fr sjansen til dele bde historien vr og bloggen med andre.

    Mye av grunnen til at jeg har valgt blogge og legge ut s mye om livene vre som jeg faktisk gjr, er fordi jeg selv flte det fantes s lite egenopplevde opplysninger og erfaringer om det f et barn med noe ekstra. Det var skummelt sitte der uten vite hva fremtiden ville bringe. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjre, hva som kunne skje, hva som ville skje, hva det innebar. Det var rett og slett grusomt.


    Det var frst da jeg inns hvor lite jeg visste, og hvor drlig opplyst jeg faktisk var om Down syndrom og det f barn generellt.




    Mlet med bloggen min er kunne vise, om ikke hele verden, s iallefall en stor del av Norge, at f et barn med noe ekstra ikke behver vre s ille som man frst kanskje tror. Det er lov f et sjokk. Det er lov bli sint. Det er til og med lov grte nr det egentlig skulle vre den lykkeligste dagen i ens liv. For det er nemmelig snn det ofte vil bli, nr man fr et barn med noe ekstra. Man er jo som regel ikke forbredt p det. S det gjr innmari vondt, og man fler seg hjelpesls og fortapt. Det er bare snn det er, og ingen kan klandres for det. Ingen.

    Jeg vil vise dere realiteten. Jeg vil vise dere at det gr ann!
    Man kan fint leve som fr, det er ingenting som blir ''delagt''.


    Og det er nettopp det som er s utrolig fint med f et barn med noe ekstra. Kjrligheten som flger med. Kreftene du ikke ante du hadde. Motet du ikke trodde fantes. Du blir et helt nytt menneske. Du tenker annerledes. Du fr nye verdier.


    Man har rett og slett blitt velsignet med en avuniversets vakreste engler.





    S tusen takk for alle hyggelige kommentarer, hilsner, og mail jeg har ftt fra dere alle!! Selv om jeg ikke har hatt tid til svare dere i det siste, s vit at jeg leser hvert et ord som skrives. Jeg er rrt, takknemmelig og mlls. Tenk at det finnes s mange gode mennesker der ute som legger av s mye av tankene sine til akkuratt oss. Tusen takk, det betyr mer enn dere kan forestille dere. Dere hjelper oss ikke bare med f frem budskapet vrt, men dere lfter oss. Dere er med p gi oss livsgnisten tilbake nr vi er slitne og fr oss til smile de gangene noe er tungt. Tusen takk, alle sammen. Vi er dere evig takknemmelige.


    10 days to go



    N har vi vrt hjemme en uke. Det fles som den siste mneden har lpt fra oss. S mye har skjedd, og s mye m bli gjort. Vi begynner f teken p blodsukkeret til Baby D n. Men han vkner om natten. Grter. Vil ikke ligge alene. Jeg tror han drmmer. Om tiden p sykehuset. Nlene. Legene. Deter skummelt for en liten stakkar som ikke skjnner hva som skjer.

    Det er bare 10 dager igjen til vi flytter. Det blir spennende. Klr i fingrene etter begynne pynte og stelle. I det heletatt bare det komme inn og kunne bo i sitt eget hus. Ihh, dette ser jeg frem til.



    Midt oppe i alt er jeg ogs p jakt etter litt inspirasjon. Er det noen som har en bra interirblogg anbefale meg?



    Byggmester Bob!

    Endelig! Etter ha sittet oppe til langt p natt i flere dgn med pugging og oppgaver er eksamen nummer 4 endelig unnagjort. Det fles herlig! Og enda mer herlig er det at det n er hele to uker til neste gang, og bare 21 dager igjen til SOMMERFERIE!! Gud som jeg gleder meg!




    Som dere ser har jeg prvd meg som veggriver idag ogs. Hvor dyktig jeg var trenger vi ikke g nrmere innp, men veggen gikk n ned tilslutt (..ikke takket vre meg)
    Vi har en uke p oss til f i orden hele huset til innflyttning, hu hei. Har mine misstanker om at det kan bli en smule vanskelig, men vi str p som best vi kan. Det skal bli herlig komme inn, sette seg ned, nyte livet og bare slappe av litt. Gleder meg veldig!


    17.mai er vi s gla i...

    ...morro vi har fra morgen til kveld! En ting er iallefall sikkert, n er storsjarmren vi alle er s gla i tilbake for fullt! Igr feiret vi Baby D's andre 17.mai. Frste gang var han bare 12 dager gammel og skulle egentlig haligget trygt og godt inne i magen enda. Denne gangenvarbunaden p oghan blitt en stor og herlig liten gutt som elsker gjre seg til foran kamera.


    say cheeeese!!












    Selv omblodsukkeret tilsjrveren begynner bli ganske stabilt, er vi fortsatt i begynnerfasen. Han var lang i ynene da det kom is og kaker i alle farger og fasonger p bordet, men inntil vi fler oss tryggere p diabetesen holder vi oss til vanlig mat med lite sukker. Det er en tilvenning. Det er vanskelig ikke bare kunne gi han det vi vil, nr vi vil. Men han er flink. Han spiser maten sin oger fornyd.


    Hvor stolt jeg er av deg, lille skjnne gutten min, kan ikke beskrives med ord. Du er en engel sendt fra oven som har kapret bde hjertet og sinnet mitt. Du er mitt alt. Vrt alt lille venn. Mamma og pappa elsker deg ♥






    Det var godt med en dagfri. Vi er slitne. Det tar p vre p sykehusets lenge. Det tar p med eksamen, jobb, skole og flytting.Det tar p nr s masse skjer p engang. Men vier blitt sterkere.Vi vokser p det. Det er ikke meningen klage, men detklart vi har vre stunder vi og.Jeg ser frem tilsommer og litt fri. kunne nyte livet. Nyte vre mamma for en s skjnn gutt. Nyte se hvordan han vokser og utvikler seg.







    Hva er en 17.mai uten gode venner dele gleden med? Tante Veslemy og lille Silje var selvflgelig med og feiret. Herlige mennesker vi er veldig glade i ♥



    Hva er en tradisjonsrik 17.mai for deg?

    God Morgen Norge!

    Da var the big happy family vkne og klare for dagens plikter. Vi har kommet igang med flyttingen n. Kjrte et tilhengerlass med ting igr, og skal prve med noen malingsstrk idag. Er fortsatt kjempe masse igjen som m gjres, og med tanke p at vi ikke har leiligheten lenger fra den 1.juni er vi ganske stresset.



    Heldigvis har vi en solstrle uten like til lfte oss opp igjen nr vi blir slitne. Hvem kan vel la vr smile til det nydelige ansiktet her?




    Tre lange uker

    Treuker er snart gtt. De har vrt tffe. De har satt oss p prve. De har virkelig testet oss. Tre uker er gtt, og nok engang str jeg tilbake med nok et nytt syn p livet. Man vet ikke hvor heldig man er fr man mister det.




    Men det var kanskje hell i uhell denne gangen. Han kommer jo aldri til f vite om et liv der man kan spise det man vil, nr man vil. Han kommer aldri til tenke over at det er merkelig mtte sette spryter hver dag. For han er s liten. Det er dette som vil bli livet hans. Han er s liten at han vil aldri f sjansen til se hva han mister friheten sin til. Han vil vre takknemmelig for det han har ftt. Han vil lre leve med denne sykdommen.



    Det er nok vrre for oss. Som foreldre. mtte vite at gutten vr aldri vil f livets fulle rett p samme mte som oss selv. vre klar over alt han kommer til g glipp av. Jeg tenker ikke bare p diabetesen. Han har jo Down Syndorm og.




    Samme hvor mye jeg skulle nske det, vil han aldri bli helt som andre. Det er en sannhet som er vond innse.




    Vi kom hjem fra sykehuset igr. Vi skal ikke tilbake n. Vi er endelig hjemme. Jeg har ikke ftt blogget de siste dagene. Det har vrt s mye gjre. s mye sette seg inn i. Jeg hadde matteeksamen igr. Jeg var helt sikker p at jeg kom til stryke. At jeg skulle sitte der. Ikke ha noe skrive. Det har blitt liten tid til lesing p sykehuset. Men det gikk over all forventning. Jeg sier ikke jeg kommer til f en A. Men jeg kunne svare p alt. Utfyllende og greit. Jeg flte det gikk veldig bra. Jeg henger fortsatt etter med ting. Jeg har flere eksamener. Jeg har igjen noen dager med praksis. Vi er midt oppe i flyttingen vr. Samtidig har jeg en jobb og tre hunder jeg m ta meg av. Men jeg skal nok f puslet det sammen. Det skal g.



    Til syvende og sist fler jeg meg fortsatt heldig. Bare ting fr roet seg litt ned. Bare vi kommer inn i huset vrt. Jeg blir ferdig med eksamene mine. Bare vi kommer p rett vei igjen. Da blir det mye lettere. Det er en sykdom som er fullt levelig med. Det blir bare noen omveltninger. Nye rutiner. Men vi klarer det. Vi m klare det.


    hjemme p perm

    Flelsen jeg sitter med n tror jeg nesten ikke kan beskrives. Aldri fr har jeg vrt s glad for vre hjemme. Det fles helt uvirkelig deilig. kunne f sove i sin egen seng, spise hva man vil, st opp nr man selv vil, i det heletatt. Bare vre hjemme. Det er fantastisk - selv om det bare er for et par dager.



    Vi er hjemme p ''perm'' for se hvordan vi klarer oss p egenhnd. Spennende, men samtidig helt herlig. Man blir s stresset p sykehuset. Det skjer noe rundt en hele tiden. Man blir sliten.
    Heldigvis har det ikke vrt noe problem hittil. Jeg hper vi snart fr dra hjem og begynne vr nye hverdag. Det blir en ny tilvrelse. Man blir ikke like fri som fr. Hvert mltid m reguleres, skrives ned og passes p. Ett stikk i fingeren for hver gang han spiser, og hver gang han er ferdig. Hver 3-5 dag skal pumpen skiftes. Vi m stikke han med en nl i ryggen. Helt selv. Det blir nytt. Det blir skummelt. Men det blir ogs en tilvenningssak. En kneik vi m komme over.
    Tankene om at nlestikk er vondt m vekk. Daniel m lre at det er normalt. Det er hverdagen hans n. Vi m vise oss fra en god side. Vise styrke. Vise at han er en tff liten gutt.

    ..For han er det..den lille sjrveren vr..veldig tff..


    .

    NOEN SOM HAR LYST P EN LITEN UPDATE?

    Det blir litt snn frem og tilbake med blogging om dagen. Tid er mangelvare. Denstrekker rett og slett ikke til noen ganger. Vi gr straks inn i vr tredje uke p sykehuset, jeg har eksamener langt oppetter rene og midt oppe i alt skal jeg vre bde en perfekt mamma og en god kone. Jeg skal innrmme det kan bli litt mye til tider. Men det er en fase vi m igjennom, et holdepunkt i livet. Men akkuratt n ser jeg bare frem til vi kommer ut fra sykehuset, fr flyttet inn i huset og begynt der vi slapp. Jeg er sliten.



    Heldigvis har vi en helt fantastisk lege og mange flotte sykepleiere som tar seg godt av oss


    Baby D's first birthday! - tidenes bursdagspresang!!!

    Snart to uker p sykehuset og flere nlestikk ennhva som m til for sy et lappeteppe.
    - Idag er det pause fra alt vondt og leit, idag skal han feires! LILLE BABY D ER 1 R!!!

    Han er i form n. Han smiler. Han ler. Han virkelig koser seg. Joda, han skjnner nr vi skal stikke han. Han surver litt. Griner litt p nesa og trekker til seg fingrene. Men vi fr det til. Han er s flink. Tross litt protester, sier han ikke et pip. Han fr det unnagjort. Flinke lille gutten vr.

    Men tanken om tilbringe hans frste bursdagp sykehuset gjorde meg trist. Hadde han ikke opplevd nok vondt i det korte livet sitt n? Skulle han ikke engang f feire sin frste bursdag? F vre sammen med familien. Alle de som er glad i han. F oppleve sine frste bursdagspresanger. F se og klemme p de sprettne ballongene. F smake sin frste bursdagskake. Skulle han ikke f oppleve noe godt, den lille sjrveren vr da?



    Den dagen man blir noe s stort som mor til et barn. Da skjer det noe med en. Man fr et nytt syn p ting. Livet forandres. Det blir ikke som fr lenger. Du fr en gave. Strre enn noe annet. Du fr ett nytt innstinkt. Nemmelig morsinnstinktet. Og er det noe en mor nsker for sitt barn. S er det at det skal ha det bra.

    S idag har jeg satt ned foten. Samlet besteforeldre og en hyt elsket tante til en bursdagsfestutenom det vanlige p rom 724 p Lillehammer sykehus. Idag skal alt vondt bort. Idag skal det gode frem. Idag skal den lille gutten vr feires!

    Sopp med det norske flagget og frem med gavene. BABY D FYLLER R!! :D



    Selv om det ble en liten og intim feiring kombinert med undervisning i diabetes og insulinpumpe bruk, ble det likevel en fantastisk bursdag. BabyD lyste opp nr han ble vekt av bursdagssang og morgenklem fra hele familien idag. Bare det f en annerledes dag, fyllt av noe annet enn sykdom og nler, gjorde virkelig sitt for den lille tassen. Idag fikk utrykket '' smile fra re til re'' en ny betydning. Han var s lykkelig.



    Etter ha sjarmert hele sykehuset i senk ventet en liten oppmerksomhet p dagen fra den fantastiske gjengen fra barneavdeligen i 7.etg og - og Daniel, han fortsatte smile ;)



    S med masse flotte gaver og mye morsomt papir rive i var det en veldig lykkelig gutt som l og rullet p gulvet her idag. Det var herlig se han s lykkelig. kunne gi han en hel dag kun for han, var en gave i seg selv. Han ble s glad. s vanvittig glad.


    Men den strste gaven av dem alle, det var nok den fra tante...




    1 r og hesteeier er det nok ikke mange som kan skryte av vre. Du kan tro mamma og pappa mpte da vi s hva som sto i bursdagskortet til lillegutt. Han har ftt helt utrolig masse fint idag, vi er overveldet ogenormt takknemmelige.

    Vi er utrolig heldige somer velsignet meden familie som denne.

    S n blir det masse kos og trening p hesteyggen fremover. Barn med Down Syndrom er jo som kjent noe svakere motorisk sett og trenger mer trening enn barn som er fdt uten kromosomfeil. Og en hest er et perfekt tiltak for denne treningen. Kontakten barna fr med dyrene er uvurderlig, og styrken de fr av sitte p hesteryggen er kjempeflott.

    S TUSEN, TUSEN TAKK. Jeg er mlls og vet sannelig ikke hva jeg skal si. vite at vi har en familie som stiller s utrolig mye opp for oss, og bryr seg s helhjertet om den lille gutten vr et gull verdt. Tusen takk. Alle sammen.




    Hipp, hipp hurra!!! :D


    DEFINITION OF LOVE

    Idag er det ett r siden verdens vakreste lille gutt kom til verden. Det er rart tenke tilbake p. Tiden har gtt s utrolig fort...

    ret som har gtt er uten tvil det mest betydningsfulle og lrerike ret i mitt liv. Jeg har vokst, jeg har blitt sterk og jeg har ftt et helt nytt syn p livet og hva som virkelig betyr noe her i verden.Ikke i mine villeste fantasier haddejegengang trodd jeg noen gang skulle bli mamma til et barnmed Down Syndrom - det er snn som skjer andre. Ikke meg.
    Det var et sjokk, det var uventet og det var vondt. Tankene surrer nr man fr en slik beskjed. Jeg visste ikke hva det innebar, jeg visste ikke hvordan det ville g, jeg ble redd og verden raste sammen.




    - For lite visste jeg om at gutten jeg nettopp hadde satt til verden var enliten engel sendt fraovenmed evner til gre alt vondt om til godt, og alle sorger om til glede.





    Det varmer i hjertet mitt nr jeg ser p den lille tassen som titter varsomt opp fra sengen bortenfor meg her.
    Han ser s tillitsfullt p meg.
    Han smiler.
    ynene hans skinner.
    Han strler nr han ser meg titte tilbake.
    Han er et kjrlighetens barn, den lille gutten der.
    Det som var skummelt har han lrt meg kjenne.
    Det som var srt har han lrt meg akseptere.



    Ingen gave kan mlbindes med kjrlighetende vakre ynene til Daniel utrykker. Ingen gave s stor som han kan jeg noensinne f igjen. Intet menneske verden over, betyr s mye som det lille knttet der gjr for meg.

    Aldri noen sinne har jeg vrt s stolt som da jeg ble mamma til deg, skjnne prinsen min!
    Tusen takk for at du valgte meg.












    Mamma elsker deg av hele sitt hjerte lille gode Daniel.

    GRATULERE S UTROLIG MASSE MED DIN ALLER FRSTE BURSDAG!!
    GRATULERER MED 1 RS DAGEN BABY D!!!! :D








    weekend and company at the hospital

    N er den slitsomme turbanen de festet p hodettil Baby Dda vi kom p akutten for en uke siden endelig borte. Men bare det var jo en grusom prosess i seg selv. Halve hodet hans er n vokset, fri for hr. Den var festet med masse plaster og tape. Stakkar lille grt og grt, nok engang.Kanylen p den ene siden har ligget i klem s han har ftt et lite sr der. Men han er flink, den lille sterke gutten vr. Han klarte dette og.



    P lrdag fikk vi stort besk av bestemor, bestefar og en veldig stolt onkel. Baby D lyste opp da Henrik kom inn dren og ville leke med han. Siden blodsukkeret hans fortsatt er veldig ustabilt gikk det litt i tykk og napp med sjrveren vr, men det var tydelig at han satte pris p besket og koste seg med onkel p gulvet.



    Viktig slappe av mellom lekingen ;)




    Under ser dere verdens beste mamma og bestemor ♥

    Jeg kunne aldri bedt om f en snillere og mer forstelsesfull mor enn henne. S takk, for at du alltid er her for oss mamma. Hva jeg skulle gjort uten deg, det vet jeg sannelig ikke.





    MORGENRUTINE

    Han grter. Han er redd. Han vil ikke. Han kjemper imot. Han drar til seg fingrene. Men han m. Lille, lille gutten. Han m. Hver dag. Flere ganger daglig. Resten av livet.





    Jeg har inntrykk av at diabetes er en sykdom folk flest ikke tenker s mye over. ''h, er det bare det'' , ''Ja, men det gr jo fint an leve med'' ''Det er jo ikke s farlig'' Men nr jeg str her selv, og ser realiteten inn i ynene. Da ser jeg hvor grusomt det kan vre. Jeg mener fortsatt vi har hvert heldige, det kunne jo vrt s mye verre. Men likevel. Se for deg et liv der du m stikke deg selv i fingeren fr hverteneste mltid. Englass med saft er nok. Da m blodsukkeret mles. Man lrer virkelig sette pris p ting nr man kommer i slike situasjoner.