• juni 2009

    7th Heaven?

    Alle streber etter det såkalte perfekte liv. Men hva er egentlig perfekt? Er det å være suksessfull, rik og berømt? Er det å ligge på topplisten på blogg.no? Er det å være slank og pen? Eller er det noe så enkelt som å ha en stor familie og mange venner?
    Det er så mange oppfattninger av det å være perfekt.
    Men hvorfor skal alt være så perfekt? Ingen er perfekte, alle har mangler. Og det er nettopp det som gjør oss så spesielle. Selvfølgelig, hadde alt vært perfekt ville jo ting blitt mye enklere - eller ville det egentlig det?
    Visst definisjonen på perfekt er å tilfredstille deg selv og alle rundt deg ville listen bli lang.
    Du skal jobbe, tjene penger, trene, vaske, stelle med dyrene, betale regninger og likevel ha god råd, lage mat, omgås hele familien, gå til yoga timen din, være med venner, ha et bra hjem, være med kjæresten, leke med barna, pleie deg slev, gjerne lese en god bok og få med deg det som er på tv, være utendørs og selvfølgelig sove. Listen blir lang, folk har forskjellige prioriteringer å gjøremål.
    Skulle du tatt deg tid til alt på listen ville ikke døgnets timer strekke til. Du ville ligget mange timer på etterskudd, og løsningen hadde nok ikke vært å løpe fortere. Du hadde måttet innse at du ikke strekker til og det er umulig å være perfekt.
    Det perfekte liv har aldri eksistert og kommer nok aldri til å eksistere.
    Selvfølgelig er tanken om et perfekt liv fullstendig forskjellig og en personlig sak - folk har forskjellig smak, forskjellige interesser og forskjellige syn på ting. Det er nettopp det som gjør oss til de verdifulle enkeltindividene vi er.
    Du har sikkert satt deg opp en mening om hvordan ditt perfekte liv ville vært også. Men har du tenkt over at om alle hadde gått rundt uten bekymringer og vært lykkelige så ville det ikke vært noen sorg. Og uten sorg er det heller ingen lykke?
    Så hvorfor ikke bare leve i nuet, sette pris på gledene vi har og nyte livet sånn som det er. 
    Det perfekte liv er en flott tanke selv om det ikke er virkelig.

    Min egen definisjon på et perfekt liv ville vært å bo på en ranch gjerne ved et vann, ha en stor hage og stall med hester som beiter rundt. Der skulle jeg bodd sammen med Rune og mine 5 barn.
    Mamma og bestemor skulle holdt til like ved siden av og vi skulle vært en stor familie som tok godt vare på hverandre. Ordet kreft eksisterer ikke lengre og alle er friske.
    Jeg skulle jobbet som veterinær og hjulpet syke dyr. Ara papegøyen min Tequila, hadde hatt en egen inngjerding i hagen med et stort tre hun kunne klatre i.
    Bryllupet vårt skulle vært fantastisk, et eventyr med hest og kjerre og lille Daniel leverer ringene på en pute. Vi hadde feiret hjemme hos oss selv med familie og venner.
    Det ville vært mitt perfekte liv. :)

              


    Hva er din definisjon på et perfekt liv? Hvordan ville det vært?


    - Cathrine -

    Baby D

    Den 5.mai 2009 kom verdens vakreste guttebaby til verden. Stjernekikkeren vår var 2864 gram og målte 48cm - En god rugg til å være født 5 uker for tidlig.

    Den lille gutten som fort vokste seg stor og sterk fikk navnet Daniel. Mamma og pappa var utrolig stolte.
    - Tenk at vi har skapt noe så perfekt som deg!

    Daniel viste seg raskt å ikke være helt som alle andre nyfødte babyer, han var nemmelig født med Down Syndrom. Dette kom som en stor overraskelse på mamma og pappa, men etter at det største sjokket fikk synke litt inn ble vi alle enige om at det ekstra kromosomet som følgte med Daniel var like velkommen som alle de andre. 
    - Du var uansett den nydeligste babyen på vår jord!


    Ettersom tiden gikk og vi fikk Daniel lære å kjenne, skjønte vi fort at det var en skikkelig morroklomp som hadde sneket seg til en plass i våre hjerter. Latteren sitter både høyt og lavt når baby D ruller rundt på gulvet med de tre chihuahuaene trofast om sin side.

    I bloggen her vil dere få møte Daniel både titt og ofte. For å få et mest mulig realt inntrykk av det å få et barn med Down Syndrom kommer både bilder fra fødsel og gleder,  til møter og vaksiner til å bli blogget. Å få et barn med Down Syndrom kan virke ganske skremmende, men det vil Daniel gjerne være med å vise dere at det ikke er.


     


                   Har dere lyst til å lese historien om hvordan jeg kom til verden, trykk her!

    It's summer! Yeey!

    Sjekk det været da dere!!! :D 30 varme og soool! Supert!! Nå skal jeg ta med bikkjene og Daniel ut så skal vi nyte det mens det varer :D Så satser vi på et heftig skille idag, så vi slipper solarium ;) hehe..
    Og her kommer en herlig sang i syden været! Gooodies!! :D *lukker øynene og later som at jeg er i Mexico igjen*


                     

    Storfisker'n!

    Nå lurer dere sikkert på hvordan det gikk på utstillingen med Nikita.. :p Meeeen, jeg må skuffe dere.. Da klokka var 3 om natta fant jeg ut at jeg fikk droppe det denne gangen.. Det ble så altfor langt å kjøre.. Jeg hadde måttet reist klokka  4 og skulle i ringen klokka 9 og appåtil måtte jeg ha kjørt helt til Oslo.. blæææ.. Veldig synd, for jeg hadde gledet meg sååå masse!! Men jeg skal melde meg på neste showet jeg finner, så kommer det nye sjanser da :)

    Siden jeg da ikke har bilder fra utstillingen å vise frem sånn som jeg hadde tenkt, skal dere få se litt av min supre fisketur på søndag istedenfor :D
    Fikk dessverre ikke noen fisk, men det var de høyere makter sin feil - ikke min :D For jeg var nemmelig super god til å fiske..hoohoo :D


                                Står og vurderer elva :D heheh!

                   


       Se på super fiskeren da dere.. hoooh!! :D Nesten så jeg fikk napp!! :D


       


                           Det er neeesten så den biter der!! :D


                


                       Gikk vel ikke heeelt som forventet, men... :p 


           


                    Og en liten pose forann den nydelige lille fossen :D





    Bare vent! Neste gang blir det fisk!! :D


    - Cathrine -

    Down syndrom - mulighetens syndrom

    I går kveld fikk jeg høre noe veldig sjokkerende som jeg aldri trodde noe menneske i hele verden med vettet i behold kunne finne på å si...


    Etter en veldig hard og grusom fødsel som ente i tangforløsning, kom endelig vår etterlengtede lille prins til verden den 5.mai 2009. Den lille gutten vi hadde ventet så lenge på kom 5 uker før termin, men var stor og fin for det! 2864 gram og 48 cm. Perfekt liten gutt!
    Ikke lenge etter han hadde kommet til verden skulle vi få vårt livs største sjokk. Gutten vår hadde trolig downs syndrom.
    Jeg skal ikke lyve å si det ikke var hardt å få slengt i ansiktet. Først en helt forferdelig fødsel, og nå dette.
    Det var både vondt og trist og jeg fikk ikke ut et ord.
    Gjennom svangerskapet hadde jeg 5 ultralyder, helt fra uke 10 og frem til uke 30. Og jeg fikk beskjed om at den lille i magen var frisk og fin og han hadde ikke down syndrom - det skjekket de nemmelig.
    Sjokket ble derfor ekstra stort. Vi var ikke forbredt i det heletatt.

    De 3 neste dagene var et levende mareritt. Jeg tok det veldig tungt og som om det ikke var nok med at han hadde downs, så fikk vi ikke ha gutten vår sammen med oss engang. Han låg oppe på nyfødtintensiven i 9 etg. og vi på barsel i 5 etg. Dette ble gjort fordi han var fortidligfødt, så de ville han skulle legge på seg + at han hadde litt pusteproblemer rett etter fødselen.
    Vi ble liggende på sykehuset i nesten 2 uker, og Daniel låg på nyfødten helt frem til nest siste dagen. Da spurte jeg om jeg ikke kunne få ha han nede hos meg en natt, og fikk heldigvis lov til det.

    Selv om det var veldig, veldig tungt og hardt så fikk en fantastisk jordmor (Lise Berit Simensen) oss til å se helt annerledes på det. Det hadde nå gått 3 dager siden jeg fødte og hun kom og lurte på om vi hadde fått hatt gutten vår nede på barsel på ''besøk'' enda. Vi hadde ikke det, men ville veldig gjerne.
    Litt etter kom hun ned med han til oss, og lot oss holde og kose han. Hun lot oss mate han og skifte bleie på han for første gang, hun ga oss på en måte sønnen vår tilbake.
    Den følelsen som strømmet igjennom kroppen min da var helt ubeskrivelig, jeg var nyforlesket og helt fortapt i det lille nurket som låg fremfor meg. Jeg var så lykkelig!

    Og helt siden den dagen har jeg ikke vært annet enn glad og stolt av min fantastisk perfekte sønn.
    Ja, han har down syndrom. Men hva så? Han er like mye verdt for det, og han er akkuratt som en hvilken som helst annen baby. Han er sterk og fin, han spiser bra, har heller ingen hofte eller hjertefeil slik som mange barn med downs har. Vi har vært kjempe heldige. Vi fikk den mest perfekte babyen i hele verden og jeg hadde ikke villet byttet han bort mot noen som helst annen såkalt frisk baby.


    Det som dessverre er så trist med dette er at noen personer har ikke enven til å tenke lenger enn skjeggstubbene sine. I går kveld fikk jeg høre at to voksne gutter jeg kjenner hadde slengt med kjeften. De går rundt og sier masse stygge ting om lille Daniel. Den eldste av de 2 guttene venter selv en liten sønn i november, og har sagt at han hadde fått dama si til å sjekke om deres kommende sønn hadde down syndrom. For hadde han det ville han ikke ha han. Han ville abselutt ikke ha en sånn mongo unge som det jeg fikk. Og sånn har de begge to holdt på å gjøre narr og mobbe min lille uskyldige baby. Tenk det! En forsvarsløs liten baby som ikke har gjort noe galt, skal bli mobbet av 2 voksne personer! Det er helt horribelt og umenneskelig, det gjør meg kvalm at noen kan gjøre slike ting!!

    Jeg er så glad for at det var jeg som fikk et barn med down syndrom og ikke noen av dem. For hadde de fått et barn med downs så hadde de ødelagt det stakkars lille barnet fullstendig med drittsnakket sitt!!!

                        Her er noen bilder av go'klompen min, Daniel.. Er han ikke skjønn? :)



                 


                                                      elsker deg lille gutten min!


                 

                                          
                                              søte lille gutten min er såå sliten :D


                 


    ...som en liten ettertanke vil jeg også dele dette fantastiske diktet med dere :)



    Velkommen til Nederland
     
    Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:
    Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur... til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
    Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, Velkommen til Nederland!
    Nederland ?!??,sier du. ? Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia?!
    Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.
    Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
    Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia.. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt..
    Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.
    Men! Hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene .ved Nederland.


    - Cathrine -

    Im in love with Mr. Ultra Tan!

    Jeg vil nå presentere dere for min nye bestevenn;  Mr. Ultra Tan!
    Jeg elsker han, og han kunne gjerne fått flyttet inn med engang! Ikke nok med at han gjør meg brun og fin, men han har kobling til mp3 spiller så du virkelig føler du ligger på stranden sammen med gode venner og nyter livet når musikken spilles. Og når du blir varm finnes en perfekt liten knapp av en duppeditt du kan trykke på, og aromaen strømmer på sammen med en herlig breeze! Det kjennes virkelig ut som du ligger ved sjøen og vannet spruter på deg!


            

    Når jeg ligger inne i Mr. Ultra Tan, setter Isle of paradise på repeat og lukker øynene er det akkuratt som om jeg er tilbake i Mexico og ligger på Mamitas igjen. Det er fantastisk! Det er H-E-R-L-I-G!!!
    Det eneste minuset med Mr.Ultra Tan er at når mine 25 min er ferdig og jeg våkner opp igjen fra min alt for levende drøm, så er jeg ikke i Mexico.. Jeg er ikke i Playa del Carmen og slikker sol.. Jeg er i kalde kalde Norge og er rakafant så jeg kommer meg ingen steder... sukk... Jeg savner Mexico...Masse!!

    Men virkelig, Mr. Ultra Tan annbefales! Og for all del trykk på breeze'n!! :D


                



    Er det rart jeg savner Mexico så fælt kansje?? :) ...Tenk deg å ligge på den stranden der og høre på musikken ovenfor..  DET er livet på sitt beste det!! :) VIVA LA MEXICO!!


                 

                            Det kribler i hele kroppen når jeg ser tilbake på disse bildene... sukk...

                                                                Her kommer 2 av meg... 
                              Skulle ønske jeg kunne knipse med fingrene og vips! ..være der..

                

                                                                                        
                                                          Er det ikke fantastisk?



                  

                        extraño tanto estar en la playa, y rejarse!! pero luego bolvere..jeje :) 

    - Cathrine -

    Down syndrom - Mulighetens syndrom

    Down Syndrom er den vanligste enkeltårsaken til psykisk utviklingshemning og forekommer hos ca ett av 1000 levende fødte barn. På grunn av tilfeldigheter vil antallet variere noe fra år til år, men årlig fødes det om lag 50 barn med denne funksjonshemningen i Norge.

    De fleste har hørt om Down syndrom om vet at det er en psykisk utviklingshemning som medfører språkvansker, et litt annerledes utseende og en noe slappere motorisk utvikling.  Men for veldig mange er faktum at dette er kun det de vet om Down syndrom. Ting som at i Norge ble de fleste babyer satt bort og voks opp på institusjon frem til 1970 årene, og at det var veldig få som hadde kunnskap om utviklings- og kunnskapmulighetene dems for bare noen få tiår siden, er noe de færreste er opplyste om.  Med andre ord, vi har ingen stolt historisk bakgrunn for Down syndrom i Norge. Nedenfor vil jeg derfor kort prøve å forklare dere hva Down syndrom egentlig er, hvilke muligheter et menneske som blir født med Down syndrom faktisk har og hvordan man oppdager syndromet.

    Alle kroppens celler inneholder kromosomer hvor arveanleggene(genene) finnes. Mennesket har vanligvis 46 kromosomer i hver celle. Disse er ordnet i par med nummer fra 1 til 23. I hvert par kommer et kromosom fra moren og et fra faren. Ved befruktning kan det oppstå kromosomavvik hos fosteret. De fleste slike kromosomavvik er ikke forenlig med liv, og fører til at fosteret blir spontant abortert. Kromosomforstyrrelsen ved Down syndrom leder ofte til spontan abort tidlig i svangerskapet, og det er kun ca 20% som fødes. Med andre ord er det bare hvert femte barn som fødes og lever opp i forhold til antall fostre med denne kromosomfeilen.

    Down syndrom skyldes alltid at barnet har ekstra kromosommateriell av kromosom 21. Vanligvis har barnet fått et helt kromosom nr. 21 ekstra og har 47 kromosomer istedenfor 46 i alle kroppens celler. Denne typen kalles også trisomi 21(par nr 21 har 3 kromosomer istedenfor 2) og finnes hos 95% av alle mennesker med Down syndrom - deriblant Daniel. Dette kan kun påvises ved en blodprøve som blir tatt på sykehuset like etter fødsel. I noen tilfeller kan man også ta fostervannsprøve eller kunne se tegn til avvik på ultralyd, men jeg har selv erfart etter 5 ultralyder at man ikke kan gi deg fasitsvar på om barnet i magen er det vi anser som såkaldt ''friskt''  eller ikke ved hjelp av et apperat og en skjerm.

    Noe kanskje de færreste er klar over er at de finnes to forskjellige typer til av Down syndrom, i tillegg til Trisomi 21, nemmelig translokasjon (4%) og mosaikk (1%)

    For å gi en enkel forklaring om hver og en av dem betyr Translokasjon at barnet har 46 kromosomer i hver celle. Det har imidlertid også et ekstra kromosom nr. 21, men det sitter festet til et annet kromosom og opptrer ikke alene. Det totale antall er derfor 46. Translokasjon betyr at kromosomet er forskjøvet i forholde til sin normale plassering. Balansen i arvestoffet blir den samme som ved trisomi 21 og således også utviklingsforstyrrelsen - så selv om kromosomavvikene ikke er like er utfallet omtrent likt.

    Mosaikk betyr derimot blanding. Barnet har her en blanding av celler med 47 kromosomer og normale celler med 46 kromosomer. Årsaken er en skjevdeling etter befruktning. Prosentandelen av celler med 47 kromosomer sier lite om utviklingspotensialet. Siden prosentandelen kan variere fra vev til vev innen de forskjellige kroppsdeler, er det avgjørende hvor stor andel som var tilstede ved dannelsen av respektive organer. Men mennesker med mosaikk har vanligvis færre typiske trekk og fungerer ofte noe bedre enn de to forgående typene. Mosaikk kan da kanskje beskrives som en ''mildere'' utgave hvor kun halvparten av cellene i kroppen blir rammet. 


    Hvordan ser fremtiden ut for en baby med Down Syndrom?

    Utviklingsmønsteret for et barn med Down syndrom er som for funksjonsfriske. De gir med andre ord blikkontakt før de smiler, sitter før de krabber etc. Typisk er det imidlertid at de bruker lengre tid på å perfeksjonere en ferdighet, før de våger seg ut på en ny. Eksempelvis kan de være stabile stående, lenge før de tør å gå uten støtte. I slike situasjoner er det viktig at barnet får den tid det behøver og ikke føler press. De fleste barn med Down syndrom lærer å lese og skrive, mens regning og tidsbegrep som krever abstrakt tenkning kan derimot være vanskeligere å forstå. Språkfunksjonene er nok imidlertidig likevel den svakeste funksjonene hos mennesker med Down syndrom, mens derimot den visuelle evnen til å huske og bearbeide synsinntrykk er sterkere og tegnspråkformen ''tegn til tale'' blir ofte brukt.

    Noe jeg ønsker alle skal huske på er at til syvende og sist er mennesker med Down syndrom akkuratt som oss. De må respekteres og verdsettes for sine individuelle egenskaper. Selv om syndrombetegnelsen beskriver deres felles trekk, er det få andre kjente funksjonshemninger som fra individ til individ viser så store forskjeller og variasjon i ferdighet, evnenivå og atferd. De er mer lik andre barn enn forskjellig fra dem, og har sin egen identitet med nedarvede egenskaper fra både mor og far. Mer utadvente og hyggelige mennesker skal du lete lenge etter, du finner ingen som er så oppriktig tvers igjennom ærlige og gode som mennesker med Down Syndrom. Takk Gud for at vi er skapt forskjellige, hva skulle vi gjort uten slike solstråler i livene våre?





    Nedenfor legger jeg ved det vakre diktet ''Velkommen til Nederland'' -  En fantastisk skildring av hvodan det er å få et barn med Down syndrom.


    Velkommen til Nederland
     
    Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:
    Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur... til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
    Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, Velkommen til Nederland!
    Nederland?!! , sier du? Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia?!
    Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.
    Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
    Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia.. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt..
    Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.
    Men! Hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland.



      - jeg har kanskje ikke like mange kromosomer som deg, men mamma sier jeg er like mye verdt for det

    This is me...

    Jeg heter Cathrine Victoria Holtlien og er en 25 år gammel masterstudent ved institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Mine to hovedfelt er Down syndrom samt bruk av hesteassistert terapi hos mennesker med utviklingshemninger - som også var forydpngingsfaget mitt. 

    Som dere kanskje skjønner er min store lidenskap barn med spesielle behov og jeg brenner for å jobbe med mennesker som ikke har det like enkelt som alle andre - enten det gjelder fattigdom, krig, sult eller forskjellige diagnoser. Drømmen er å kunne opprette en egen organisasjon eller senter spesielt for barn med spesielle behov. Her ønsker jeg å jobbe både motorisk og pedagogisk med å legge til rette for en god og allsidig utvikling for barn, og på lang sikt er hoveddrømmen å kunne åpne et slikt senter i Mexico, hovedsakelig for den fattigere delen av befolkningen som ikke har samme rettigheter på hjelpeinnstanser som vi i norge, men selvølgelig også for alle andre som måtte dra nytte av det.

     

    Nå lurer du kanskje på hva som har fikk meg til å brenne så voldsomt for nettopp dette, og historien som begynte en vårdag i mai 2009 vil jeg nå dele med deg..

     

    Den 5.mai 2009 ble jeg mamma til en nydelig liten gutt med Down Syndrom og det herlige livet jeg anså som å være knirkefritt og morro endte plutselig opp i tusen knas. Hvordan kunne jeg, en jente på 20år med fler fremtidplaner enn Bush og Obama til sammen klare å ta vare på et barn med Down Syndrom? Det føltes som livet mitt var ødelagt.

    Men ettersom timene ble til dager og jeg fikk bli kjent med den lille gutten som så tappert hadde kjempet seg til livets rett inne i magen min, oppdaget jeg krefter jeg aldri før hadde hatt. Tankene om et glamourøst liv fullt av reiser, morro og gøy ble erstattet av et morsinnstinkt jeg aldri trodde fantes, og jeg ville kjempe. Jeg ville vise verden at dette skulle jeg klare! Neimen om jeg skulle svikte den lille uskyldige babyen som så sårt stirret opp på meg og skrek etter kjærlighet.

    Dette var dagen som forandret mitt liv for evig og alltid. Fra å være en bekymringsfri jente som så på livet som en lek, ble jeg over natten et helt nytt og ansvarsfullt menneske. Følelsene jeg satt med den dagen kan ikke beskrives, det kjentes ut som en orkan var på vei inn i kroppen min og jeg fant ingen steder å flykte.

    I april 2010 skulle tilværelsen vår nok en gang forandres. Den lille hjerteknuseren som hadde tatt alle våres hjerter med storm ble alvorlig syk og måtte kjempe for livet etter en tur med blålys til sykehuset. Det skulle vise seg at den tapre sjørøveren vår skulle igjennom nok en prøvelse. Denne gangen var det diabetes 1 som skulle være utfordrelsen vår. Hverdagen vår fikk nok en omveltning, og nye rutiner måtte tilvennes og læres.

    I bloggen min kan du følge oss og ta del i livet mitt etter at jeg ble mamma til Daniel. Her kommer jeg til å skrive om alt som skjer på godt og vondt rundt både meg selv, lillegutt og livet ellers. Jeg tar dere med på alt fra sykehusbesøk og mexicoturer til sofakroken hjemme i stua. For meg er det viktig at dere får et inntrykk av realiteten og ikke en fantasiboble der livet slik det faktisk er har blitt pyntet på.

    Jeg vil gjerne prøve som best jeg kan å vise verden at det ikke er så ille som man kanskje først tror når man blir mamma til et barn med Down Syndrom, og at det fint går ann å leve et like normalt liv som før. Så imotsettning til de fleste mammablogger vil du ikke møte dagens bæsjebleie med påfølgende analyse av gårsdagens middagsmat i denne bloggen. Jeg kommer til å ta dere med til en verden full av morro, sprell og inspirasjon i håp om at dere vil sitte igjen med et litt annet inntrykk av å få et barn med ekstra bagasje enn det dere kanskje gjorde før dere kom hit.

    - Enjoy!

     





     

    Being unwanted, unloved, uncared for, forgotten by everybody,
    I think that is a much greater hunger,
    a much greater poverty than the person who has nothing to eat.
    - Mother Teresa 

    ven bailalo...

                  

    Oooh.. er det noe jeg elsker så er det reggaeton og latin amerikanske rytmer! Jeg kan lukke øynene og føle jeg er der med engang. Ven bailalo er kanskje ikke sånn type musikk folk flest her til lands liker, men jeg syns den er SÅ fin! :D
    ..Så trykk på play, gå opp på gulvet ditt, lukk øynene, hør på rytmene og beveg hoftene i takt :)

    Ven, bailalo, Ay ven bailalo, Ven gozalo, Ay ven gozalo,
    Que la rumba esta buena, Y contigo morena, Pa' Santo Domingo, Es que me voy yo.... :D


    - Cathrine -

    One of those lovely summer days..

    ENDELIG!! Idag kom god været igjen! Dvs. det har vært litt dusk regn, men imotsettning til alle de andre juni dagene har denne dagen vært topp! Og det må jeg si at virkelig var på tide, for makan til møkkavær skal du lete lenge etter.
    Det er der som er så synd med norsk sommer.. er så få dager med bra vær, og når det endelig blir skikkelig bra vær er det jo også veldig varmt, men ingen sted å bade og kjøle seg ned.. Ivertfall ikke her oppe i dalen, da må man i elva e.l og det er iskaldt!! Brr..og for sånne kresne folk som meg holder ikke det! :D
    Skulle lett kjøpt meg et feriehus i varmere strøk hadde jeg bare hatt penger til det! Skulle jeg bodd der halve året tror jeg :D Elsker sol, sommer og strandliv *drømmer seg bort*
    Men jeg trives veldig godt her og da, jeg gjør det! Er så fantastisk fint her og nydelig natur.. Det er det skjelden i syden..Der er det som regel veldig tørt og ikke noe særlig bra utsikt. Så noen pluss har jo den norske sommeren og! :D
    Ja, for å ikke glemme grilling!! En hærlig norsk sommerdag med familie, venner og grilling er det lite som slår! Og det har vi selvfølgelig gjort idag. Grilling hos svigers er et must når sola titter frem :D Nam!!


                       



                                                               Ser det ikke godt ut? :D

                       
                       

    Jeg storkoste meg ivertfall! :)

    Tiltross for at det var supert vær idag så ble det en tur til solariumet likevel... Jeg blir rett og slett ikke brun av solen her til lands.. Det er ytterst lite isåfall, og veldig frustrerende for jeg elsker å være brun! Så her tyr vi til selvbruning og solarium, som har en tendens til å ende opp med fregner og skjolder :S ..missunner alle dere brune mennesker der ute veldig masse! Dere vet ikke hvor heldige dere er :)
    Jeg trenger en syden tur så jeg blir brun og fin! Ifjor da jeg var i Mexico var jeg såå brun, skulle ønske jeg så slik ut nå.. sukk.. Tror jeg må få med Rune og Daniel til syden snart.. Hadde vært noe det! :D


                                     

    Soler og soler meg.. Men tror dere det hjelper?? Nix! ...Noen som har en god selvbruningskrem å annbefale? Som ikke skjolder og blir oransje? :)


    - Cathrine -

    Mitt første innlegg..

    Da ble det visst blogg på meg og!

    Jeg heter Cathrine og er ei blid og positiv jente fra Vågå... Som forøvrig ligger i Gudbransdalen for de som ikke visste det. Den 2.august fyller jeg hele 21 år - syns selv jeg kunne fått være evig 19, men det er nå så.. Mens man lever lærer man, så da er det bare å leve videre, og bli enda gamlere ;-)

    Jeg har en fantastisk samboer og forlovede som heter Rune, sammen har vi verdens nydeligste sønn, Daniel!
    Lille Daniel kom til verden 5.mai 2009, og er da altså 5 uker gammel.
    Elsker guttene mine!!

    Alle som kjenner meg vet jeg er en dyreelsker, så jeg kan jo ikke gjøre unntak her.
    Godklumpene mine må nevnes, og det er Tequila - min blågule arapapegøye, Nala, Simba og Nikita - mine 3 nydelige chihuahuaer og gullfiskene uten navn som svømmer i akvariet ;-)

    Det var kort om meg... :-)

        



    - Cathrine  -

    Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/be732cd56753ecbcb119d9ade8b1b282eb26bab2">presentert bloggen min</a> på Bloggurat.

    <a href="http://www.bloglovin.com/blogg/799805/laguna---the-one-and-only?claim=bc92tejcstb">Följ min blogg med bloglovin</a>Följ min blogg med bloglovin

    <a href="http://bloggurat.net/blogg/5obd9/laguna-ups-n-downs"><img src="http://x.bloggurat.net/stats/?id=xyhr40" alt="Norske blogger" border="0" /></a>


    Jeg har plassert min blogg i <a href="http://bloggurat.net/kart/registrere/12196/vaagaamo">Vågåmo</a> på <a href="http://bloggurat.net/kart/">norske bloggkart</a>!

    hits