• juni 2011

    and this is how it's looks like when D. has been in the kitchen

    .

     

    Ingen tvil om at Daniel kan å lage morro iallefall :)



     

    Ansvarsgruppemøte

    Litt sent innlegg idag, men har vært på ansvarsgruppemøte med Daniel så har ikke hatt tid til å blogge. 
    Det har seg nemmelig slik, at  har du et barn med spesielle behov dannes en gruppe rundt barnet. Denne gruppen består av foreldre, barnehage, helsesøster, fysioterapeut, habiliteringstjeneste, lege, sykepleierer - ja, du skjønner tegninga. Hensikten med en slik gruppe er jo da selvfølgelig å samordne enkelttiltakene rundt Daniel og familien rundt han. 

     

                         

     

    I dagens møte tok vi blant annet opp tema som motrisk- og og pedagogisk trening. Det er snakk om at Daniel skal begynne med svømmetimer til høsten, noe jeg håper vi får til. Ikke bare hadde det vært utrolig gøy for han, men han ville jo fått et flott alternativ til den motoriske delen av treningene hans. Ellers ligger Daniel godt fremfor skjema. Han utvikler seg veldig bra og fysioterapeuten var utrolig fornøyd med han. Barn med Down Syndrom er gjerne godt over to år før de går, kanskje tre til fire også. Det er derfor en veldig spennende prosess da alle barn er sitt eget individ og er ulike alle andre. Daniel begynte så smått å gå tidlig i vinter, du kan tro jeg var stolt av han. Trodde jo nesten ikke mine egne øyne der den lille guttelabben min plutselig kom gående mot meg. Likevel syns han nok det var litt skummelt, for etter en stund dabbet gåingen av og han tok rett og slett en pause.  Men i den siste tiden har labbetussen min plutselig begynt å skyte fart igjen og stabber og går flere og tyve meter hver dag, gjerne baklengs også. Dette er kjempe bra og en utrolig positiv utvikling som jeg prøver å stimulere frem mest mulig.

    Ellers var det snakk om at han skal gå i ulendt terreng og trapper, for å få en bedre balanse og mer bøyelighet i føttene. Han har nemmelig en tendens til å sette seg ned med strake føtter rett ned på rumpa istedenfor å bøye dem og så sette seg ned. Det blir spennende å se hvor fort han vil komme til å ta det, men det er ingen hast. Vi tar det i Daniel's tempo og bruker en dag av gangen.

     



     

    Grill meg med spørsmålene deres!

    Nå skal dere få sjansen til å spørre å grave om akkuratt det dere måtte ønske, fortid, nåtid, fremtid. Hva dere enn måtte ønske. Dere griller - jeg svarer! 

     

     

     

     

     

    bake, kake, søte..

    ..hvem vil vel ikke ha muffins til lunsj?

     

                     

     

                     

     

     

    Daniel elsker å få være med på kjøkkenet, og jeg nyter hvert øyeblikk han stråler av glede over å få være med. Øynene hans glinser hver gang han får putte mel og sukker i bollen og røre det sammen etterpå. Han virkelig storkoser seg, og som forventet av en real kokk - har vi alltid smaksprøver underveis for å forsikre oss om at baksten blir som forventet!

     

    Legger ut oppskriften nedenfor om dere vil smake!

     

     

    Daniel's muffins
     

    3 dl melk
    1,5 dl olje
    1 egg
    1/2 dl vann
    2dl mel
    1 dl sukker
    3 ts bakepulver

    Tilsett gjerne most banan, sjokoladerbiter eller kakopulver for ekstra smak.

    Bland det tørre sammen, tilsett så det våte og rør sakte sammen.
    Ha i former og stek i ovnen på ca 220'C  i 20-25 min 

    Pynt med melis eller smørkrem, evt. sjokolade, jordbær eller andre søtsaker.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    bestemor, daniel og lindgren

    Hvem er det vel som ikke har gode minner fra barndommen med bestemor eller en annen person som sto deg nær? Daniel ble ihvertfall veldig gla da bestemor dukket opp med en Tjorven dvd til han idag. Se som de koser seg med filmen.

     

     

     

    Husker godt jeg satt totalt klistret fremfor skjermen selv som liten. Lindgren's hjemmekoselige filmer om Emil, Bakkebygrenda, Tjorven og Pippi er klassikere som aldri går av moten. Selv om det finnes masse flotte filmer og serier for barn laget i nyere tid også, vil nok Lindgren alltid ha en plass i hjertene til de fleste familier.

     
     

                                        

     

     

    Hvilke filmer eller barne-tv husker du best fra du var liten?

     

     

     

    enkelt og godt!

    Jeg er av typen som elsker en liten piff i hverdagen. Det trenger ikke være noe stort og overdrevent, men bare noe så enkelt som en smoothie for å friske opp en ellers så tung rengdag. Daniel er hjemme idag, og mens han har tatt seg en liten dupp har jeg funnet frem blenderen og rørt sammen en bedre smoothie alà zarza - altså bjørnebær, bare på spansk.

    Legger ut oppskriften til dere så kan dere prøve selv. Den smaker fortryllende!

     

             

     

    Ingredienser:

    ½ vaniljestang
    2½ dl melk
    2½ dl vanilje yoghurt
    2½ dl friske (frosne) bjørnebær
    1 dl friske(frosne) blåbær

     

    Fremgangsmåte:

    Kutt vaniljestangen på langs og skrap ut vaniljefrøene. Tilsett melk, yoghurt, bjørnebær, blåbærog vaniljefrøene i en mikser ellerblender. Kjør i blenderen til alt er most.(Brukgjernefrosne bær)

     

    Serveres iskald og rett i glass. Pynt med litt krem og friske bær.


     

     

     

    ønskeliste; dress edition!

    En kombinasjon som absolutt ikke fungerer, er å være kjolemenneske til tusen og bo midt i en regnfull bygd full av bønder, husdyr og traktorveier. Someone move my ass back down to the city please?!

    Jeg simpelheten elsker varmt vær og kjoler, vi mangler bare de høye helene. Men dem ga jeg dessverre opp etter å ha falt i en nydelig, lårkort kjole midt i Fifht Avenue i Mexico - ikke bare en, men TO ganger!! Tror du ''it's for free'' og ''barbie, are you from holland'' på andre siden av gaten lo så de måtte rømme inn i butikkene sine igjen da eller?! Jeg var så flau og skamfull jeg holdt på å falle helt om, men vent. Det hadde jeg jo nettopp gjort! 

    Uansett, kvelden ble vellykket for det om og jeg smiler da enda. Nedenfor ser dere fire herligheter fra Nelly jeg har store planer om å kapre meg før denne sommeren er over, og ville dele med dere.

     

                         

     

                         

     

                         

     

                          

     

    Selv forguder jeg den i korall, den er et must i mitt kommende walk in closet.
    Hvem syns dere var finest? 

     

     

     

     

     

    vannkopper?

    Fikk hjem en Tarzan i miniatyrutgave fra barnehagen idag. Med blodsukker helt oppe i 32 skal jeg si deg jeg ble imponert over hvor frisk og rask han var. Daniel bruker noe som heter insulinpumpe, det er en veneflon lignende sprøytespiss med slange, som legges inn under huden hans hver tredje dag, koblet til en pumpe han bærer i tasken på magen sin. Noen barn er heldige og kan gå med den helt opp i 14 dager før den må byttes, men kroppen til Daniel støter slangen som ligger igjen under huden hans fra seg og slutter og fungere etter 3-4 dager.

    Noen ganger skjer dette dessverre litt brått, og gjerne litt før forventet - slik som idag. Et normalt blodsukker skal ligge på 5, et blodsukker til en person med diabetes fra 4-10. Så 32 er jo ganske skyhøyt og kan være veldig farlig om man ikke får det ned igjen.  

     

     

     

     

    Det er også slik at om du har en infeksjon i kroppen kan det være med å regulere blodsukkeret opp. Dette gjør det veldig vanskelig når Daniel blir syk, fordi vi da også vil nesten nokså sikkert få et høyt og ustabilt blodsukker med på sykdommen. Jeg er litt usikker på om det er pumpesvikt, en infeksjon eller en god kombinasjon av begge deler som har oppstått idag. For da jeg skiftet pumpen på Daniel oppdaget jeg flere røde prikker nedover føttene hans, og under armen. Prikkene er veldig intense med hvitblanke tupper, nesten som store kviser. 

    Det er ikke mer enn en mnd siden kroppens hans var bedekt av røde prikker og jeg trodde han hadde fått vannkopper. Men nå er jeg sannelig ikke så sikker på om det var vannkopper han hadde likevel, for ser ikke prikkene han har fått idag mistenkelig ut som vannkopper? 

     

     

    happy monday

          

     

    God morgen alle sammen! Sitter her med herlig utskeilese av en smaksopplevelse. Har nettopp kommet hjem etter å ha trillet Daniel til barnehagen og gjort noen få ærender. Syns det er så koselig å kunne trille frem og tilbake til barnehagen hver dag, Daniel elsker det! Dessuten er det en akkuratt passe lang tur for et trøtt morgentroll som meg selv en tidlig mandags morgen.

    Nå skal jeg kose meg med frokosten min før dagens plikter kaller - ha en fin dag alle sammen!

     

     

     

     

     

     

    svar på kommentar

    " Hei Cathrine. Det å være en god mor er ikke alltid like lett.. Men å være på reisefot hele tiden og være borte fra barnet pga skole etc, er vel ikke det å være en god mor ? Å ha etbarn betyr å sette sine mål og drømmer til siden... Modellyrket eller din sønn ? Han vil trenge deg bare mer og mer i fremtiden, og da er det kanskje greitt å prioritere rett.... - miss "

     

                              

     

    Jeg får så utrolig mange støttende og koselige kommentarer fra dere, for noen dager siden tok til og med en søt jente fra Finland kontakt med meg. Hun fortalte hun brukte google translate og leste bloggen min. Dette er gleder som kanskje virker små for noen, men som for meg betyr veldig mye. Dessverre er det på tross av flere tusen varmhjertede kommentarer er det de 4-5 kommentarene med negativt budskap som alltid brenner seg fast i hodet mitt. Det er utrolig synd, men det er dem jeg husker, og det er de jeg aldri glemmer. Det er helt utrolig hvor mye makt dere som ukjente personer bak en pc-skjerm faktisk har, hvor mye noe som kanskje er ubetydelig for dere kan ødelegge en hel dag, eller som i dette tilfellet - 3 hele uker for meg. For det er 3 uker siden jeg fikk denne kommentaren, og hver eneste dag disse 3 ukene har tankene om hvorvidt jeg er en god mor eller ikke hatt en mye større rolle enn den burde i tankene mine.

    Men jeg har tenkt, jeg har tenkt masse. Jeg har spurt mine nærmeste, jeg har vært fortvilet, jeg har hevet meg over det, og jeg har lurt på hvordan en god mor egentlig skal være. Så jeg skal gi deg en kommentar tilbake på det du skrev, miss.

     

     

    Først av alt, hvorfor velger du å være anonym? Når du er tøff nok til å legge ut kommentarer til andre mennesker på denne måten, mener jeg du så absolutt bør være tøff nok til å stå for det du sier også?
    Du forteller meg at det ikke alltid er enkelt å være en god mor. Jeg antar at du selv er en mor siden du kan uttale deg om det, og med det vil jeg også tro du er klar over hvor vanskelig det noen ganger kan føles. Hvor masse som kreves av deg, hvor mye du må gi opp - men likevel gjør av full glede. 
    Jeg er ikke perfekt. Det kommer jeg aldri til å bli, det er heller ikke for meg noe mål i seg selv å bli det man kaller perfekt. For hva er vel egentlig en perfekt mor? Er det hun som er med barnet sitt 24/7 og retter lekser til klokken er halv ett hver natt, men ikke har tid til venner eller sosial omgang med andre lenger? Eller er det arbeidskvinnen som fullførte Harvard med A i snitt og kan gi barnet sitt alt det det trenger til enhver tid, så sant det gjelder kvantitet fremfor kvalitet? Eller er det hun som ble gravid på videregående, sitter uten utdanning eller penger til å forsørge barnet sitt på egenhånd, men likevel gir det mer kjærlighet enn noe annet barn i hele verden?

    Mitt svar er alle tre. Vi er alle forskjellige, vi prøver alle på hver vår måte. Noen lykkes bedre enn andre, noen prøver kanskje ikke hardt nok , andre prøver nesten for hardt. Men til syvende og sist er det kun DU som kan bli en perfekt mor til nettopp DITT barn.
    I kommentaren din nevner du det å sette skole og være på reisefot som noe negativt. Noe man ikke burde gjøre om man virkelig var en god mor. Jeg er fullstendig uenig.

     

     

    Vi skrur tiden tilbake til 2008. Jeg var en ung jente, akkuratt ferdig med videregående, jobbet litt, flyttet til Mexico og opplevde verden. Da jeg kom tilbake startet jeg på veien til min store drøm om å bli veterinær, og begynte på dyrepleierstudiet. Jeg storkoste meg, på dette tidspunktet av livet mitt kunne jeg lett si jeg levde for at dyrene skulle ha det bra. Jeg var helt frelst.
    En vakker dag skulle det så vise seg at jeg hadde blitt gravid. Dette var dagen da jeg fikk valget om å beholde den lille og gi opp alle mine drømmer, eller å tenke på meg selv og fortsette når jeg var i så god gang. Jeg valgte selvfølgelig uten tvil å beholde knøttet som lå inne i magen min. Det fantes ikke noe alternativ for meg, veterinærdrøm eller ikke - babyen kom først. 

     

                     

     

    Likevel var jeg fullstendig klar over at det å bli en mor krever mye av deg, ikke bare som person, men også økonomisk. Jeg er ikke sterkere enn noe annet menneske, men når jeg kom over tilbudet om nett- og samlingsbasert  førskolelærer-utdanning ved Høgskolen i Hedmark, følte jeg meg nødd til å søke. Jeg var klar over at det kunne komme til å bli tøft, det kom til å kreve sitt av meg som både mamma og student - men hvilken mor hadde jeg vært om jeg valgte å bære frem Daniel uten å engang prøve å ta en utdanning?
    Siden utdanningen er nett og samlingsbasert var jeg like mye hjemme som en annen mamma i mammapermisjon, og de 3 dagene i mnd jeg faktisk hadde obligatorisk oppmøte på skolen, var både Daniel og pappaen hans med. Jeg prioriterte Daniel, og studerte kun på kveldstid etter han hadde sovnet. Så at jeg ikke var der for han i denne perioden har du ingen rett til å påstå, for jeg var der hvert eneste lille sekund og minutt for min lille vakre sønn.

     


    Det jeg tror du misforstår er handlingene mine. Du ser ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Men jeg mener at for å kunne komme seg opp og frem her i livet, vil du trenge en utdanning, en kompetanse som kan føre deg dit du ønsker. For har du ikke en utdanning, har du mest sannsynlig heller ikke en jobb. Og uten jobb har du heller ikke penger, og kan ergo ikke klare den økonomiske delen av det å forsørge et barn. Det handler bare om å prioritere riktig. Jeg begynner nå på mitt tredje og siste år ved førskolelærer-utdanningen. Dette er med hånden på hjertet en utdanning jeg aldri ville vært foruten, den har gitt meg så utrolig mye lærdom og nyttig kunnskap for meg som mor til et lite barn, og kanskje spesielt siden han har de spesielle behovene som han har. At det har vært tøft, det skal jeg ikke legge skjul på. La oss bare ta eksamenstiden min i fjor som eksempel. Jeg var bare et par dager unna min første eksamen, men skjebnen hadde andre planer for meg og lille D. Den tapre sjørøveren min uviklet diabetes type 1, og vi ble sendt på sykehuset i all hast. Det stod om livet og vi ble værende gjennom hele eksamensperioden min. Jeg sto nok engang overfor et valg, jeg kunne fokusere 100% på Daniel og diabetesen og gi opp utdanningen min, eller jeg kunne fokusere 100% på Daniel og diabetesen og lese det lille jeg fikk tid til når Daniel sov, og møte opp og i det minste prøve å ta eksamene mine. Jeg valgte det siste og kom meg igjennom det jeg vil kalle en av de tøffeste periodene i mitt liv med ikke bare en gutt som hadde blitt frisk igjen, men også med bestått 1.år av utdanningen min.

     

     

    Det gjør meg vondt at du antyder at jeg setter skole fremfor min egen sønn, når alt jeg gjør er for at han skal få et så best mulig liv som mulig. Det finnes ikke den ting i hele verden jeg prioriterer mer enn Daniel, han er alt for meg. Hvordan kan du i det heletatt få deg til å si noe slik til en person du tydeligvis ikke kjenner? 
    Du påstår jeg velger reise, modellyrket, drømmer og mål fremfor han, hvor i all verden tar du det fra?

    Jeg er som nevnt tidligere, ikke perfekt. Men jeg har gitt opp så utrolig mye, jeg fokuserer kun på Daniel og det rundt han, skolearbeidet tar jeg kun når anledningen byr seg. Jeg er aldri ute, jeg fester ikke, jeg drikker omtrent ikke, har jeg en helg ''fri'' benytter jeg den til å være med Daniel og finne på noe med han. Jeg lever for denne lille gutten.

     

     

    Du påpeker at jeg reiser mye, ja jeg har reist veldig mye. Jeg elsker å reise, jeg ser heller ikke noe galt i det - Daniel får jo være med. Kun en gang har jeg reist uten Daniel, og selv om det er det såreste jeg noen sinne har gjort, var det noe jeg virkelig trengte. Om du tror livet mitt kun er fryd og gammen tar du feil. Personen du møter i denne bloggen, er den personen jeg gir deg lov til å bli kjent med. Jeg deler ikke engang halvparten av livet mitt med dere, jeg gir dere kun det jeg ønsker å dele - resten blir igjen hos meg. Du synest kanskje jeg prioriterte feil og burde tatt Daniel med på denne reisen, men noen ganger er det faktisk slik at det kan bli litt mye på engang. Dette vil igjen speile seg i helsen, og med en dårlig helse ville jeg heller ikke fungert som en god mor for Daniel. Derfor valgte jeg å dra alene, komme meg vekk litt og spare opp litt krefter og få tilbake det enorme livsmotet jeg engang hadde. Jeg skjønner heller ikke hvorfor man skal gi opp absoulutt alt selv om man har fått barn. Jeg er da en like fullt så god mor selv om jeg ikke gir opp alt rundt meg her i livet. Hvorfor skal jeg ikke kunne kombinere og prøve å se det positive i det mange ser på som umulig?

     

                     

     

    Angående modelljobbingen min så kan jeg meddele at det eneste modelloppdraget jeg har gjort i senere tid var for en reklameinnspilling i Mexico som tilfeldigvis dukket opp når jeg var der, den ene gangen Daniel ikke var med. Så kommentaren din om ''modellyrket eller din sønn'' synes jeg du kan trekke tilbake med en verdig unskyldning. Du snakker veldig nedlatende til meg til å ikke vite noe om det du uttaler deg om.

    Jeg kunne sikkert fortsatt i uendeligheten med å svare deg, men velger å tro du har fått svar på det meste nå. Jeg håper du leser det jeg skriver til deg, og at det blir en påminnelse om holdningen du har til andre mennesker ved en senere anledning. Jeg velger å tro du mente det vel i Daniels forsvar, men neste gang du krenker det som er den mest betydningsfulle personen i et barns liv på denne måten, håper jeg du tenker deg om litt bedre før du uttaler deg.

     

     

     

    Du skal ikke dømme en bok etter dens utseende, var det engang noen som sa. Kanskje noe flere burde tenke på?

     

     

    hits