• juni 2012

    just happy

    Jeg ble sittende å tenke over hva som gjør meg lykkelig her i livet. Sjokolade ligger uten tvil høyt oppe på listen, jeg er jo tross alt en kvinne. Men jeg tar meg selv i å være mye lykkeligere nå enn før. Jeg har i større grad lært å se verdi av ting etter jeg fikk Daniel. Han er inne i sitt fjerde år og jeg føler tiden løper fra meg. Men selv om man noen ganger føles utlært, merker jeg forsatt at det hele er en evigvarende prosess hvor jeg fortsatt er med å lærer noe nytt hver dag. Når jeg ser tilbake på livet jeg hadde før Daniel kom til verden er det fortsatt en ung jente med masse tanker for de rundt seg som smiler tilbake. Men livserfaringen var nok noe kortere på det tidspunktet. Jeg hadde opplevd mye - men ikke nok. Det som gjorde meg lykkelig den gang er kun bagateller idag. Jeg vet ikke, det er noe motiverende ved ufordringene jeg har blitt tildelt. Jeg føler en lykke. En glede. Over hvordan jeg har forandret meg. Hvordan jeg har oppdaget en skjønnheten over noe i verden som så lenge har blitt oversett. 

    Samfunnet forandrer seg stadig. Bare fra dagene jeg lå med den ukjente, men likevel så kjente skapningen som stirret opp på meg med kjærlighetssøkende øyne på sykehuset for 3 år siden - til nå. Folk jobber sterkere enn før. Vi lærer stadig å annerkjenne evner og godta forskjeller. Veggene av diskriminering rives ned og vi utvikler oss i en positiv retning. Jeg skriver ikke på vegne av noen organisasjon, et formål eller en veldedighet i bloggen her. Det er heller ingen nettside full av fakta registrert fra a til å. Jeg kommer til dere som en mamma. Det som står her er ekte. Det er hverdagen vår. Det er slik historien tar grep om virkeligheten etter at man har lagt fra seg de lange journalene med diagnoser og uttrykk. Jeg velger å tro at jeg som en liten brikke i et stor puslespill kan være med på å gjøre en forskjell ved å dele disse tankene med dere. For hva ønsker man vel aller mest som mamma? Jo, det er håp. Håp om en vellykket fremtid, trygghet, lykke og oppfylte drømmer for sitt barn. Men idet du blir fortalt at ditt barn har Down syndrom, så er håp det du eier minst av. I et lite øyeblikk tror du at du må gi opp alt som engang betydde noe. Sannheten er heldigvis en helt annen. Det har Daniel vist meg, for er det noe som er helt sikkert så er det at det finnes håp.  
     

    Det er en begivenhet for Daniel. Han elsker å titte i bøker eller blader. 

    Lykken er ekstra stor når han får noen til å peke på og lese for seg i tillegg.

    "Nå!" sier han før bladet flakser ned på gulvet. Det er signalet o at han er ferdig og det er tid for kos.



    Det er så deilig å høre den kjærlighetsfulle latteren. Så ekte og så god. Ekstra gøy er det å få herje med Arild. 

     

     

     10 things that make me happy! 

     

    1. Knowing that my son is healthy & happy

    2. Having a sense of purpose in life. 

    3. Having a family that loves me no matter what and knowing that they will be there for me when I need them.

    4. Having friends who put up with me, even though I drive them crazy sometimes

    5. Having someone say Yes to me when I was sure that they would say No.

    6. Helping someone solve a problem in their life, especially if it's something that has been an issue for a long time.

    7. Learning something new.

    8. Knowing that I graduaded university and that no one can take my credentials away from me since I accomplished them. 

    9. Realizing that what I thought was so hard years ago, didn?t turn out to be so hard after all. 

    10. Being able to write articles that touch other people.

     

     

    hits