hits
  • juli 2010

    Nr insulinpumpen ikke fungerer

    Da den lille sjrvere vr ble syk, fikk vi beskjed om at en av oss mtte belage seg p vre hjemme fra jobb de neste ukene. Daniel har ftt en alvorlig diagnose. Selv om de fleste tar veldig lett p det nr man hrer om diabetes, er sannheten en annen. Det krever fullstendig fokus p alt man inntar. Hver eneste lille karbohydrat skal telles, regnes, ganges og deles fr man finner ut hvor mye insulin man trenger for den ene lille biten. Noen ganger hres det helt umulig ut, man blir fortvilet. miste friheten til gi barnet sitt mat nr man vil, og hva man vil - det er vanskelig.

    Tenk med deg selv at du plutselig en dag hadde mttet snu helt om p livet ditt p denne mten. Alt du spiser m kontrolleres og vurderes fr du putter det i munnen. Nr du har svelget det m du stikke deg med en spryte for at ikke blodsukkeret ditt skal bli hyt, og kroppen din sur. Det er en stor omveltning, og veldig tft.



    Rune ble den av oss som skulle vre hjemme disse ukene. Vi ble enige om at det ville vre mest lnnsomt for oss, da jeg jobber mye kveld og kan vre en del hjemme p dagen likevel. Vi syns ordningen har fungert veldig fint, og det har selvflgelig vrt en ekstra trygghet for oss begge at vi som regel har vrt sammen nr noe har skjedd med blodsukkeret ellr pumpen hans. Men som alt annet varer ingenting evig, og Rune er n i full jobb igjen.

    Jeg har vrt heldig. Jeg har enda ikke opplved noe galt med pumpen hans uten at Rune har vrt til stede. Det er skummelt nr noe skjer. Jeg fler meg veldig utrygg. Er redd for gjre noe galt, eller ikke f det til. Ett lite tastetrykk er nok - og det vrst tenkelige kan skjelille sjrveren vr.



    Men idag fant skjebnen det for godt teste meg ut. Lillegutt hadde nettopp tatt seg en liten lur da han vknet og var veldig survete. Han himlet bare med ynene og virket veldig trtt. Det frste som slo meg var at han hadde lavt blodsukker, det er jo typiske tegn p det. Jeg fant frem litt grt og mlte blodsukkeret hans. Jeg tok feil.

    Ett vanlig blodsukker skal ligge p 5. Da er det fint og stabilt, akkuratt slik det skal vre. For en person med diabetes skal det ligge p mellom 4 og 7 - det er en ok mling og veldig fint for dem.
    Nr jeg mlte Daniel isted fikk jeg opp beskjeden ''HI''. Det betyr at blodsukkeret hans er p over 28 og er altfor, altfor hyt. Dette er ogs med p gjre kroppens hans det vi kaller ''sur''. Dette merker Daniel ved at han vil fle seg veldig uvel, bli kvalm og kan kaste opp. Fryktelig ubehgalig, og veldig farlig p lang sikt.



    Siden jeg hadde gitt han den insulinen han trengte ved forrige mltid, tyder det p at kroppen hans har sttt fra seg insulinpumpen og han fr null insulin - samme hvor mye jeg gir han. Dette er dessverre bare slik det er. Men det er veldig individuelt nr det skjer den enkelte da det er forskjellig fra person til person nr kroppen vil stte fra seg pumpen. Mange kan g med den helt opp i 9 dager, mens Daniel m skifte sin hver 3.dag - men nr sant skal sies er det faktisk bare to dager siden vi skiftet den idag.

    Samme hvor kvisomt det mtte vre, var det bare finne frem insulinpennen. Denne bruker vi kun i ndstilfeller, slik som n nr pumpen ikke gir fra seg insulin lenger. Pennen skal stikkes fort inn i magen hans mens jeg teller sakte til 10 samtidig som insulinen gis. Veldig ekkelt, kvisomt og vondt gjre, men det m til. Heldigvis er det skjelden Daniel gjr noe av det, s det gikk fint.



    Han er en utrolig gutt, den lille sjrveren vr. Det m jeg bare f si. At han er s positiv og blid hele tiden gjr sykdommen hans mye enklere for oss som foreldre ogs. Det sier seg jo selv at det er enklere hjelpe og behandle et barn som smiler og er gla, enn ett som er lei seg og grter - selv om Daniel selvflgelig grter han ogs. Men det er den helheten av han, har er alltid s sprudlende og oppvakt. Han er fantastisk.

    Gud, s stolt jeg er av deg, lille gode Daniel. Og som jeg har sagt fr, sammen skal vi nok klare dette og!



    Hvordan tror du du selv ville taklet plutselig f diabetes?
    Dere som allerede har diabetes, hvordan takler dere det?
    Og hvordan tror du at du vil takle det om barnet ditt hadde ftt diabetes?



    tre nydelige chihuahuavalper

    Etter flere dager med stress og full konsentrasjon om bli ferdig med gang og stue m jeg si det var en veldig varm og annerledes velkomst jeg vknet til idag...


    I to lange mneder har hun ruget og vokst seg stor og god. Vi har alle vrt s spente. Deter jo liksom snn, atdyreneblir en del av familien. Man er jo s gla i dem. Nikita er den yngste jenta i flokken vr - noe som kanskje gjorde oss ekstra spente.Men idag var tiden inne ogtre nydelige sm - ikke strre enn en liten potet hver enkelt av dem, kom til verden.Fdselen gikk kjempe bra, og jeg var stolt jordmor!



    Hun slet litt med f frstemann ut av fostersekken, men med litt hjelp gikk alt kjempe fint. Du kan tro vi er stolte, det er som f tre nye babyer i hus. Jeg kjenner morsinnstiktet mitt svever rundt meg. Man blir liksom helt trollbundet.




    Hjerteknuserene vre er forelbig navnlse, s hjelp oss gjerne med finne navn tildem - det ble to nydelige jenter og en herlig liten gutt♥









    De strste miraklene skjer i hjemmet

    Er det noen gang man er stolt s er det nr man som foreldre opplever barnas frste smil, frste tann ellerfrste skritt. Man kjenner man glder. Det er viktig. Det er stort. Det fleste skriver det ned og forteller det til alle rundt seg - man blir s utrolig glad, man fler man har klart noe nytt, noe bra.

    Disse gledene er selvflgelig ikke noe unntak nr man fr et barn med Down Syndrom. Daniel smiler, han har tenner og han har nok veldig lyst til g. Men, det engang slik at barn som er fdt med kromosomfeilen trisomi 21 vil komme til ligge litt etter i utviklingen enn barn som ikke har kromosomfeil. Daniel smilte ikke fr han var flere mnd gammel, han klarte ikke lfte hodet sitt like tidlig som gjemnaldringene sine. Og han gr fortsatt ikke.






    Noen ganger kan man bli litt tankefull. Litt rolig og lengtende, nr alle barna rundt en gr og utvikler seg raskere enn sitt eget. Man fr sprsml - ''Gr han ikke enda, lille Daniel da?'' Folk er uvitende og lurer. Det er p en mte litt srt.Klart har vi lyst til at Daniel skal klare det og, men vi har sltt oss til ro med at det vil ta lengre tid. Kanskje tar det uker, kanskje tar det mnder, men enda mer sannsynlig kan det ta helt opp i et r til fr han tar sine frste skritt. Men selvflgelig har vi som alle andre lyst til at barnet vrt skal klare det n.

    Vi trodde nok vi mtte vente godtog lenge, fr han i det heletatt ville prve reise seg. Vi fikk beskjed om at han motorisk sett l som en 8mnd gammel baby da vi var p sykehuset i mai. Det er 4 mnd tilbake i tid. Et kvart r tilbake i den motoriske utviklingen. Beskjeden var litt tung svelge - selv om vi var fullstendig klar over at det var snn. Men likevel, det er det nsket. nsket om at alt skal vre bra, selv nr det ikke er det.

    Vi har alltid syntes at Daniel har vrt s flink. Vi har god tid til lre alt. Vi tar det i hans tempo. Men han har alltid ligget litt fremfor oss. Overraskelsen er like stor hver gang han gjr noe nytt. Slik som igr. Lillegutt rullet frem og tilbake i sengen, han ville vel ikke sove. Han herjet og tyset. Plutselig tok han tak i meg, strevet litt frst. Men s sto han. Han reiste seg opp og sto p sine egne bein! Jeg trodde ikke mine egne yne og satte han ned igjen. Jeg ville se det engang til. Og han reiste seg, igjen og igjen. Du kan tro vi var stolte!

    Den flelsen, av se et barn - og kanskje spesiellt nr det er ens eget - gjre noe alle har fortalt oss kom til ta lang tid. Kanskje mtte vi vente et halvr til, til og med etr.Men han gjorde det. Han klarte det! 14 mnd og 8 dager gammel reiste han seg opp og sto - hele 3 ganger! Gud s stolte vi er, gode lille gutten min. Du er s flink, s utrolig flink!


    i wish i had a mango tree

    Frst av alt - beklager en smule drlig blogging i det siste. Det har seg nemmelig snn at mitt kjre speilrefleks kamera fikk hilse p bakken i sverige, og dermed endte fotografkarrieren min bokstavelig talt i grus. Takk gud for forskiringen min sier jeg bare.


    Men, vi ligger ikke p latsiden og sipper av den grunn. Det skjer s utrolig mye om dagen! Jeg virkelig gleder meg til vise dere hvordan stuen vr blir. Vi har revet vinduer, tak og vegger - og bare for toppe alt sammen ba jeg husbond om rive en dr nr vi frst var igang likevel. Huset er ikke til kjenne igjen, dette har jeg virkelig troen p.







    Jeg sker fortsatt inspirasjon til alle rom - s kom med gode nettadresser eller blogger, jeg vil se!




    summer in sweden

    Tiden gr s fort nr man har det fint.


    Vi har alle blitt slitne. Det tar p nr s mye skjer p engang. Skole, jobb, eksamen, sykehusopphold, en syk liten gutt, nytt hus, oppussing, bryllupsplanlegging, dyrene vre - ja, i det heletatt. Det ble litt mye p engang. Selvflgelig klarer vi det, det m vi jo. Men det er lov sette seg ned engang iblant og si at, n er jeg sliten. Derfor gjorde det ekstra godt med noen dager fri fra alt hvor vi bare kunne nyte livet, familien og hverandre.








    Vi har hatt en alldelest herlig tur til Sverige. Jeg har vrt p mange flotte steder rundt om i verden, men denne turen tror jeg har vrt den beste av dem alle. Det gjorde s godt.

    Dagene ble bare brukt til lek og kos. Vi grillet, spilte kort om kvelden, badet om dagen, handlet litt, dro til flotte steder, vi har hatt det fantastisk. samle familiemedlemmer og dra p en liten tur som detteer noe alle burde gjre. Det styrker og gir s utrolig masse - familien er det viktigste man har i livet s hvorfor ikke dele gledene sammen og skape minner som vil vare livet ut?









    Vi har virkelig ftt ladet opp batteriene. Det er som ha ftt en ny start - man er plutselig p topp igjen.

    Baby D har storkoset seg. Blodsukkeret hans var veldig hyt og pumpen mtte skiftes to ganger p to dager, men er det en gutt som virkelig har humret med seg likevel s er det han. Noen ganger vet jeg nesten ikke hvem som skinner mest av han og solen, han har et smil laget av gull og et pgangsmot andre bare drmmer om.

    Han er liten - men du verden s sterk.






    - og jammen fant jeg ikke mitt kjre mexico her ogs. kjrleik!



    Ja, det har virkelig vrt en ferietur man kan betegne som perfekt. Western show, High Chaparral, kjpesenter, familiekos og bare idyll. Jeg elsker livet og jeg elsker den utrolig flotte familien min!!





    pura vida ♥