• juli 2011

    Svar på spørsmål, del 3

    Hvordan har du råd til å dra til Mexico "så ofte"? Er det billig å dra dit/bo der? - Det handler om å prioritere. Jeg drikker aldri, fester ikke, er veldig skjelden på noe og drar ikke på shopping hver helg. Jeg konsentrerer meg fullt og helt om Daniel, skolen og huset mitt, og bruker derfor penger på kun nødvendige ting som mat, klær til Daniel og ellers dagligdagse ting. Men det handler også om å være lur når man bestiller reisen. Jeg drar aldri med charter til Mexico. Prisene er helt ville og ligger gjerne opp i 40.000 for en person i to uker om du drar i sesongen. Derimot, leter du i god tid før avreise etter billetter hos feks Kilroy Travels kan du være heldig og finne veldig rimelige priser. Det lønner seg å bestille fly og hotell hver for seg, selv har jeg gode kontakter og får leiligheter til en ok penge der nede, Men kan anbefale Bric Rentals som også blir bruk av Gateway College. Her får du 10% avslag etter første opphold og standaren på leiligeheten er veldig god. Du har vaskehjelp 6 dager i uken på de fleste av dem, gartner i hagen og egne vakter som ser etter at intrengere eller bråk ikke oppstår.

    Legger ut litt random bilder fra Mexico under, jeg elsker vann og surfebrett så det første trenger vel ègentlig ingen beskrivelse :)


    Her har dere en av mine aller beste venninner, Bæbs, utenfor leiligheten vi bodde i. (Margaritas Dos - Bric Rentals)



    Skal du etterhvert flytte til Oslo? - Jeg trives veldig godt i Vågå, det er en flott bygd. Jeg har jo også huset mitt her, så om jeg noen gang skal flytte må det planlegges veldig nøye først. Å bo i hovedstaden er absolutt noe jeg kunne tenke meg, flere av mine nærmeste venner bor der og jeg trives veldig godt der. Men først og fremst er det Daniel jeg tenker på, så vi får se hva tiden bringer. Har du samboer nå? - Nei, jeg har ikke samboer. Er det tøft for deg med ett barn som er handikappet? - Jeg skal ikke legge skjul på at det er tøft å ha et handikappet barn. Selv om jeg ser på Daniel som et hvilket som helst annet friskt barn, begynner jeg å merke forskjellene, og det kan være veldig tøft noen ganger. Men det er Diabetesen som gjør det vanskelig, ikke Down syndromet. Er du redd for at når han blir eldre at han skal bli mobbet\Få venner? - Det er ikke noe jeg tenker så veldig mye på, men jeg skal inrømme tanken har streifet meg. Barn kan være veldig stygge mot hverandre, så det er klart jeg er redd for at det skal bli tøft for gutten min. Men jeg velger å håpe at det vil gå bra, han har masse venner i barnehagen og barna inkluderer han og er veldig opptatte av han. Han er veldig sosial og kontaktskapende, så jeg tror han vil klare seg fint. Hva hadde du gjort med 100 millioner? - Med 100 millioner hadde jeg bygd en eller fler ordentlige barnehager/skoler spesiellt for den fattige delen av befolkningen i Mexico. De har flotte barnehager og skoler der, men det er så utrolig store forkjeller på fattig og rik i landet. For å jobbe mot et mål om likestillelse tenker jeg at det er viktig å begynne med de små. En barnehage/skole tilegnet menneskene som bor i de fattigste strøkene der de ikkehar råd til verken skole eller barnehage vil gi foreldrene mulighet til å jobbe slik at de kan forsørge familiene sine. Samtidig vil barna vokse opp med skolegang og dermed forhåpentligvis en utdanning slik at de kan forsørge sine familier når de blir voksne igjen. Hvor lenge var du i mexico uten daniel? vart det fælt? - Det har jeg svart på tidligere i spørsmålsrunden. Men ja, det var grusomt å dra fra han, selv om det var noe jeg virkelig trengte. Har du kjæreste og har du kontakt med barnefaren. Hva var det egentlig som skjedde? - Ja,jeg har kjæreste, og ja, jeg har kontakt med pappaen til Daniel. Hva som skjedde vet jeg egentlig ikke selv da det var han som gjorde det slutt. Men jeg tenker en god kominasjon av alt som hadde skjedd det siste året og at vi var såpass forskjellige som vi var en av grunnene.


     

     

    På noen av bildene på bloggen din ser det ut som du har en tatovering på armen , hva står det? Og hvorfor valgte du den? Betyr den noe spesielt? - Tattoveringen jeg har på armen tok jeg i Mexico. Den er spansk og det står; Recuerda el pasado, planea el futuro, pero vive el ahora porque el ayer se ha ido y el mañana podria no llegar. Oversatt til norsk betyr det at du skal huske fortiden, planlegge fremtiden, men leve nå for gårdagen er borte og morgendagen kommer kanskje aldri. Jeg valgte tattoveringen fordi den representerer meg som person. For det første er den på spansk - et språk som står meg veldig nært. Betydningen forteller litt om min måte å leve på. Vi har kun ett liv, og vi bør bruke det som best vi kan. Jeg har opplevd så utrolig mye på både godt og vondt at jeg har lært å leve som hver dag var den siste. Likesåfullt er jeg for at man skal se seg tilbake, det er det du har opplevd tidligere som legger grunnlaget for personen du er idag, og for hva du ønsker og oppnå og oppleve senere i livet. Jeg bare lurer på hvordan bruddet mellom deg og ex-forloveden din skjedde, hvorfor det ble slik, og om dere fortsatt har kontakt? - Det svarte jeg på lenger opp. Hvilken by bor du i? - Jeg bor i en liten bygd i Gudbrandsdalen, Vågå. Vil du ha flere barn? - Ja, jeg vil ha flere barn. Hvorfor begynte du å blogge? - Jeg begynte å blogge først og fremst for å holde familie og venner oppdatert etter at jeg fikk Daniel. Det var masse spørsmål, og samme historie ble gjentatt opp til flere ganger om dagen. Med en blogg kunne de alle lese hvordan det gikk og jeg fikk samlet spørsmålene. Jeg er fra en liten bygd hvor alle kjenner alle, og bloggen min ble fort kjent. Det var mange som lurte på hvordan det gikk, og ved å følge bloggen fikk alle svar og jeg slapp spekulasjoner og historier på folkemunn om hvordan vi taklet situasjonen vi hadde kommet opp i. Idag blogger jeg litt for samme grunn som før, men også for å være en opplysningskilde til andre mennesker som enten er i samme situasjon, eller bare er nysgjerringe. Jeg ønsker rett og slett bare å kunne formidle hvordan det egentlig er å få et barn med handikap, og vise at livet ikke stopper av den grunn. Er de andre i slekten din eller Daniels far som har Downs syndrom? - Nei, det er ingen i slekten vår som har Down syndrom. Om unge jenter får vite at de venter et barn med downs syndrom og får mulighet til abort, råder du til abort? - Nei, jeg råder absolutt ikke til abort om man venter et barn med Down syndrom. Det er klart det høres skremmende ut, og man blir redd. ''Hva om jeg ikke takler det? Hva om hele livet mitt blir ødelagt?'' - er normale tanker som strømmer på i en slik situasjon. Men jeg kan med 100% sikkerhet si at du blir like gla i barnet ditt selv om det har Down syndrom, og du kommer til å klare det! Det finnes så mange gode støtteordninger rundt familier med barn som har handikap av et eller annet slaget at man VIL få hjelpen man trenger til å klare det. Jeg sier ikke at det ikke kommer til å bli tøft, for det blir det. Men det er så absolutt verdt det. De er akkuratt som andre barn, livsglade og elsker å leke. Å bli foreldre til et barn med Down syndrom ser jeg på som en velsignelse, ikke noe som er trist eller leit. Kan du fortelle litt om hvordan barndommen til barn med Downs syndrom og andre barn er forsjellig? Jeg vet at de lærer senere, men er det noe dere som foreldre må gjøre som andre foreldre ikke trenger? Om du ser bort i fra diabetesen. - Barn med Down syndrom er like individuelle som barn uten noe syndrom, kanskje til og med mer da personligheten dems er så stor. Den største forskjellen man vil merke ligger i det motoriske og det verbale språket til barna. Barn med Down syndrom har en svakere muskeltonus enn andre barn, dette er ikke farlig eller til hinder for den fysiske utviklingen, men det kan føre til at de feks vil kunne bruke lenger tid på feks. å lære å løfte hodet som spedbarn eller å lære å gå. Dette krever daglig trening både for meg som foreldre, fysiotereapeut og barnehage. Treningen består av enkle øvelser som å rulle til siden, plukke opp en ball, gå inntil en vegg etc. Man kan også merke det i språket da tungen, som også er en muskel, kan være slappere enn ellers. Derav henger ofte tungen til mennesker med Down syndrom litt ut noen ganger. Dette kan forhindres noe ved at man fra tidlig spedbarnsalder gjør daglig massasje i ansiktet for å stramme opp muskelene til barnet. Her kommer vi også inn på den verbale treningen, siden tungen er slappere enn ellers blir det vanskligere å lage et språk. Dette fører ofte til stor frustrasjon da barnet ofte ikke føler seg forstått og klarer ikke å utrykke seg. Jeg har opplevd det selv mange ganger, da Daniel forstår det meste jeg sier, men ikke har er fullstendig nok språk til å kunne svare meg verbalt.  Vi har derfor tatt i bruk en alternativ kommunikasjonstreningsmetode som heter Tegn Til Tale. Det går enkelt og greit ut på å bruke tegnspråk når man snakker, for eksempel om jeg sier spise, gjør jeg tegnet for å spise. Barn med Down syndrom lærer enklere ved å bruke visuelle tegn, derfor er dette et flott tiltak i hverdagen som jeg syns fungerer veldig bra.



     

    this is life; very good edition!

    Hvem trenger vel palmesus og kritthvite strender når man har Baby D, en vannbalje og herlig sol som steiker hele dagen lang? Skal ærlig innrømme jeg daglig drømmer om varmere strøk, men de siste dagene har vært fantastiske. Kjenner jeg virkelig nyter livet. Men hvem gjør vel ikke det i FØRTI deilige varme!?

     

                    

     

    Se som Daniel koser seg. Man kan ikke annet enn å elske den vakre lille skapningen. Idyll!

     

     

     

     

    fresh it up!

     

     

    Hva er vel herligere enn en sunn og forfriskende lunch i varmen?

    God sommer alle sammen!!

     

     

    sommerkos

     

     

    Har brukt dagen til kos og hygge med Baby D. Han elsker å slenge seg frem og tilbake i husken, så vi dro en tur på lekeplassen i finværet. Daniel har tre ukers ferie fra barnehagen, og dere kan vel bare tenke dere hvor kos det kommer til å bli.

    Er han ikke herlig?

     

     

    svar på spørsmål, del 2

    Hvordan var det å amme med silikon i brystene? - Siden Daniel er født 5 uker fortidlig, måtte han ligge på intensiv avd. på sykehuset og få mat gjennom sonde den første tiden. Det var veldig vanskelig å få i han mat. Hver eneste cl han fikk i seg skulle skrives ned og han måtte veies etter hvert måltid. Siden alt var så bestemt og fastlagt kunne jeg få lov til å pumpe meg om jeg hadde et ønske om å gi han av min egen melk. Dessverre mistet jeg melken ganske fort da jeg ikke fikk oppretteholdt produksjonen slik det normalt ville gjort ved amming, og Daniel ble et flaskebarn. Men man trenger ikke å være redd for å ikke kunne amme om man har silikon, det er ikke noe problem og melken er like fin som uten silikon. Hvordan går det med Diabetesen til Daniel? Det går bare bedre og bedre. Han har noen svingninger nå og da, men siste beskjed fra sykehuset var at de var veldig fornøyd med langtidsblodsukkeret hans denne gangen. Føler du at det er tungt å ha et barn som trenger litt ekstra oppmerksomhet og stell, eller tror du ikke det er så mye annerledes enn et vanlig barn? Klart er det forskjeller, men Daniel er mitt første barn og jeg har ingen å sammenligne han med. Derfor merker jeg ikke så veldig mye av de store forskjellene enda. Selvsagt, han er svakere motorisk, han lærer senere enn barn på samme alder og han vil komme til å ligge noe etter. Men dette er ubetydelige ting, det jeg merker mest og synes er virkelig slitsomt - det er diabetesen hans. Den kunne jeg virkelig ha vært foruten, men det er nå engang slik at han fikk Down syndrom og diabetes og da må jeg bare gjøre det beste ut av det og lære å leve med det. Men jeg klager ikke, det kunne jo vært så mye verre! Baker du og Daniel mye, hva liker dere best å lage? Jeg og ikke minst Daniel, elsker å bake. Vi lager egentlig alt fra cupcakes, litt annerledes middag og svære tre etg. kaker meg fondant og nydelig pynt. Mest fordi jeg liker detaljer og elsker å teste ut den kreative siden av meg selv. Men også veldig mye fordi Daniel storkoser seg når han får være med. Det går ikke en dag uten at han er med på kjøkkenet om det så bare er for å smøre en skive eller å lage middag - poenget er at han skal få delta og medvirke i enkle og dagligdagse, men enn så gøyale aktiviteter.

     

                            

     

    Har du lyst på fler barn? - Ja , jeg har veldig lyst på fler barn. Men jeg mener også at man bør ha tid til barna sine, de er ikke gjenstander man bare kan sette bort når man går lei eller blir sliten. Som mamma må du alltid være der for dem. Derfor vil jeg fullføre skolegangen min og helst ha en sikker jobb før jeg begynner å planlegge å sette fler barn til verden. Men selvfølgelig, skulle det skje at jeg ble gravid er knøttet alltid velkomment uansett hva. Jeg har alltid hatt komplekser for for små pupper. Trener mye høypuls/kondisjon/styrke - 3-4 ganger i uken - har virkelig ikke bryster. Min forrige kjæreste sa jeg var "perfekt" som jeg er, men hvor "ille" var det å ta silikon - Jeg er helt sikker på at din forrige kjæreste har rett, du ER perfekt som du er. Men å ha komplekser for noe - uansett hva det er - er både slitsomt og krevende. Jeg var 18 år da jeg tok silikon i brystene mine, ikke pga komplekser eller noe. Jeg var egentlig fornøyd med dem som de var, men jeg hadde penger til det og jeg syns det var pent. Derfor valgte jeg å ta silikon. Overfladisk og dumt av meg? Med tanke på alder og modenhet. Ja, veldig. Men angrer jeg? Nei, over hodet ikke. Jeg forberedte meg selv på en smerte jeg aldri før hadde kjent maken til, jeg var sikker på jeg ville lide i flere uker etterpå. Men vet du, det var ikke som forventet i det heletatt. Jeg ble tatt imot av et herlig personell på Fornebuklinikken, og den eneste smerten jeg kjente var noe som kunne minne om veldig stive biceps og brystmuskler. Det føltes veldig stivt og stølt ut den første uken, men jeg var i så god form at jeg dro til Danmark dagen etter inngrepet - uten problem. Lykke til uansett om du vil velge å ta silikon eller ikke, men husk - det er DU som skal trives i kroppen din, ingen andre :)

     

     

    Kommer du noen gang til å stille som modell for noen herreblad igjen? - Å stille som modell er en ting. Jeg liker å jobbe som modell. Jeg liker hvordan man kan leke seg med farger, kostymer, tema og settings og får et annet resultat ut av seg selv enn den man ser hver morgen man går inn på badet ser i speilet. Jeg liker forandringene, personlighetene man kan skape og den spennende prosessen fra man poserer til det blir et endelig resultat. Man skal aldri si aldri, og sjansen er nok mer enn minimal. Men skulle jeg få et passende og anstendig tilbud, så kanskje. Hvor mange timer trener du i uka og hvordan trener du? - Det er veldig individuellt. Jeg har mer å gjøre enn jeg egentlig har tid til, å få presset inn trening krever mye. Men en optimalt uke for meg vil være 6 dager med trening, spisedag på søndag. En passe lang runde med jogging hver morgen, og overkropp/underkropp annenhver dag med fokus på styrke. I teorien er dette noe jeg veldig gjerne ønsker å få til 365 dager i året, men det er nok lettere sagt enn gjort når man kommer til praksis. Hva er det lengste du har vært borte fra Daniel? - Det lengste jeg har vært borte fra Daniel er tre uker. Det var hardt og grusomt, men pga personlige årsaker var det noe jeg sårt trengte. Hva kan Daniel nå (gå, snakke etc)? - Daniel elsker å gå, men han er fortsatt svak i hoftene sine og er litt ustødig. Men med riktig trening vil det nok bedre seg og vi satser på en rakker som løper omkring i huset i løpet av høsten. Det er ofte slik at barn med Down syndrom viser seg å enten være utrolig dyktige motorisk og noe svakere når det gjelder språk og tale, eller å være utrolig dyktige i språk og tale, og noe svakere motorisk. Daniel er nok en god blanding. Han skjønner det meste som blir sagt og bruker tegn til tale for å gjøre seg forstått når ord ikke strekker til. Likevel lærer han utrolig fort og kan veldig mange ord. Så med tålmodighet og øvelse er jeg sikker på han vil bli en dyktig liten gutt både språklig og motorisk etterhvert. Bor dere igjen i huset du og pappaen hans kjøpe sammen? - Huset vi kjøpte var barndomshjemmet mitt, huset til mine besteforeldre. Bestemor lever fortsatt i beste velgående, men huset ble for stort for henne og hun har flyttet næremer sentrum. Jeg ser på det som en selvfølge at jeg skulle ta over huset jeg har så mange gode minner fra, så jeg og Daniel bor fortsatt i huset, ja.

     

     

     



     


     

    sunt og deilig

     

     

     

    Har vært i elendig form hele uken, så beklager dårlig blogging. Men tenkte jeg skulle dele en av mine favorittretter med dere før jeg setter meg ned og svarer på resten av spørsmålene deres. Jeg skal ikke nekte for at jeg er opptatt av kropp og utseende. Det er noe de fleste jenter er, og enda fler av oss er det som jakter på den perfekte diett men stadig faller tilbake på gamle uvaner. Jeg skal ikke fortelle dere at jeg ikke gjør det, for jeg elsker sjokolade og usunn mat, men som de fleste er jeg også veldig gla i kylling. Sannheten er, at du trenger ikke å overdrive slankingen din for å få en fin kropp og en helt ok selvtillitt. Selvfølgelig må du jobbe for det, ingen ting kommer gratis her i livet. Men det trenger ikke bli så hardt og vanskelig som mange innbiller seg.

    Oppskriften under er både enkel og deilig på smak. Og ikke minst, veldig proteinrik og et flott tilskudd for kroppen etter en treningsrunde eller en herlig tur i skog og mark.

     

    Du trenger

    1 stk kyllingfilèt
    1 skive skinke
    1 skive ost (evt. raspet ost)
    1 pakke eggenudler (På Kiwi har de pakker med fire i en til 7 kr)
    1 porsjon Blomkålblanding (Disse finnes dyprfryst på de fleste matvarebutikker. Posjoner ut en passe mengde)


    Gjør slik

    Snitt kyllingen i to slik at du får en lomme. Legg en skive med skinke og litt ost inne i lommen, og lukk den godt igjen. Krydre med gastromat og grillkrydder for mer smak.
    Stek kyllingen i en ildfast form på 230'C midt i stekeovnen til kyllingen er gjennomstekt.

    Kok grønnsaker og nudler hver for seg.
    Bland sammen når ferdig.

    Voilà - og du har en herlig, sunn og ikke minst billig middag!

     

     

     

     

    movienight!

     

    Daniel er hos pappen sin idag, så jeg skal bare nyte kvelden fremfor tv'n. Har endelig klart å kapret meg Water for elephants med Robert Pattison - trenger jeg si hvor mye jeg gleder meg til å se den?! Har veldig stor tro på den, og håper den er like bra som den ser ut. Om ikke annet har jeg sørget får at Harry Potter og dødstalismanen ligger klar fremfor tv'n sammen med en sesong av Prison Break. Viktig med backups!

    Noen av dere som har sett Water for elephants og syns den var bra?

     

    Vil også minne om spørsmålsrunden min, kommer til å svare fortløpende på de siste spørsmålene i løpet av kvelden eller morgendagen, så er det noe dere lurer på så sleng det inn her!

     

     

     

     

    Svar på spørsmål, del 1

    Hva jobber du med/studerer? - Jeg studerer førskolelærer ved Høgskolen i Hedmark. Jeg begynner på mitt siste år til høsten og vil fortsette med videreutd. innen spesial pedagogikk og grunnleggende lese, skrive og matteferdigheter hos barn. Dessuten vurderer jeg å utdanne meg som personlig trener i tillegg, slik at jeg kan ta tilleggskurs rettet mot barn med psykisk utviklingshemming. Har Daniel kontakt med pappan sin? evt. hvor ofte/mye? - Daniel bor hos meg, men har gjevnelig kontakt med pappaen sin annenhver uke. Vi har en 60/40 ordning, så han skal hovedsakelig være hos pappaen sin annenhver helg og noen dager annen hver uke. Er selv ung mor til en handikappet gutt på 2 år, og føler med veldig alene om det å ha ett "annerledes barn" i en alder av 21 år. Jeg lurer på om du møter/har møtt andre unge mødre som er i lik situasjon som deg? Eventuelt hvor kommer du i kontakt med de? - Jeg har kommet i kontakt med flere mødre (og fedre) som har barn med handikapp og spesiell behov. Ikke bare Down Syndrom. Jeg bruker mye internett for å finne mennesker i samme eller lignende situasjon som meg selv. Det finnes flere forum, grupper på facebook, og ikke minst blogger. Har du lyst kan du godt sende meg en mail på cathrine-h@hotmail.com så kan vi snakke mer sammen. Dette gjelder selvfølgelig alle andre som måtte ønske det også. Jeg vet jeg har noen ubesvarte mail ang dette emnet i innboksen min, men vit jeg har lest mailen fra dere. Og dere skal få svar.

    Du har skrevet før at du ikke vil fortelle om fortiden din, hvorfor? Noen spesiell grunn til det? - Helt ærlig så husker jeg ikke å ha skrevet det. Men jeg kan godt fortelle dere om fortiden min i et eget innlegg om det er noe dere ønsker. Har nok ingen spesiell grunn til at dere ikke skulle få vite om den. Er du og barnefaren sammen? Evt hvorfor ikke? Ser Daniel faren sin ofte? - Nei, jeg og barnefaren er ikke sammen. Han gjorde det slutt i fjor sommer, så vi var vel ikke ment to be. Det siste kan du lese svaret på lenger opp. Giftet du deg noen gang eller ble det slutt før dere kom såpass langt? - Nei, vi giftet oss aldri. Bryllupet skulle egentlig finne sted nå i juli. Har du og Daniel kontakt med exen din, faren til Daniel? - Ja, vi har kontakt. Selv om Daniel bor hos meg trenger han like så mye pappaen sin som et hvilket som helst annet barn. Selv om jeg og barnefaren ikke er sammen lenger er vi nødt til å ha kontakt for at Daniel skal kunne få det best mulig på alle vis. Hva gjør du i Mexico hele tiden? - Det hele begynte da jeg var liten. Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for andre kulturer, spesiellt indianere. Jeg dro på en ferietur til Mexico da jeg var 17 og forelsket meg hodestups i landet. Riviera Maya ligger i Yucatan halvøya i Mexico, dette er Maya indianerenes land og rike. Selv om de fleste kler seg som en normal mann i gata kjenner du dem likevel igjen. Mexico er et veldig kontrastfullt land med tanke på fattig og rik. Jeg har opplevd begge deler og det gjør meg vondt å vite hvor katastrofalt største delen av den mexicanske befolkningen lever. Hovedsakelig er jeg så ofte i Mexico fordi jeg har fått så mange gode venner der og liker meg veldig godt i landet. Men jeg har også et brennende ønske om å kunne hjelpe de fattige barna der til å få en utdannelse og et liv utenfor jungelen.

       


    Hvor tar du all energien fra? Du stråler jo uansett! - Selv om jeg står på alt jeg kan, er jeg nok bare et helt vanlig menneske som blir veldig sliten noen ganger jeg også. Men jeg lever i en innstilling av at man ikke bare kan gi opp. Du høster som du sår, og du taper aldri på å prøve. Hvorfor sette seg ned å gråte over spilt melk når man bare kan gjøre det beste ut av det man har istedenfor. Selv om jeg er en ung mamma til et barn med spesielle behov lar jeg ikke det stoppe meg fra å leve. Tvert imot, jeg gjør bare litt om på planene og tar han med istedenfor. Hvem står deg nærmest etter Daniel? - Etter Daniel er det tre personer jeg aldri kunne vært foruten. Det er mamma, bestemor og tanten min. Jeg har kanskje aldri hatt noen pappa, men med tre ''mødre'' som alltid har stillt opp for meg, har jeg klart meg minst like fint om ikke bedre. Grunnen til at jeg på sett og vis ser på dem alle tre som en mor for meg, er at de alle har stått meg så utrolig nær. Jeg har bodd hos bestemor store deler av livet mitt, tanten min kan jeg ikke engang beskrive hvor utrolig hun har vært til å stille opp for meg, og mamma er jo min aller kjæreste mamma uansett hva. Synes du selv at du har forandret deg siden Videregående? Kan vi få se bilde av deg fra du var 16 år og oppover? - Ja, jeg har forandret meg veldig fra vidergående. Selv om jeg ble bråvoksen da jeg fikk Daniel, er nok likevel utseendemessig jeg har forandret meg mest. For verdiene jeg har idag hadde jeg den gang også, selv om de fleste ikke hadde en anelse om hvordan jeg egentlig var som person. Jeg tror tiden rundt ungdomsskolen og vidergående er en tid der mange putter på en maske for å passe inn. Man er redd for å skille seg å bli den som blir snakket om. Nå har jeg prøvd de fleste roller og har både blitt baksnakket, mobbet og opplevd å ha mange gode venner som tar meg for den jeg er og være av den mer frampå typen. Selv om jeg har opplevd både vonde og gode perioder i livet mitt, er det likevel en tid jeg ikke hadde ville vært foruten, for det er denne tiden som har skapt personen jeg er idag. Legger ut noen bilder nedenfor.




              

     

     

     

     





     

    i'll love you forever.

         

     

     

    The hardest part of walking away from you, is knowing that you won't run after me.

     

     

     

    kosekveld

     

     

    Noen dager funker det best å bare slappe av, lene seg tilbake og nyte freden. Dagen har gått med til husmorsplikter og kos med Daniel. Kjenner jeg er veldig klar for flere timer i sofaen med tv-skjermen som min eneste venn akkuratt nå. 

     

    Jeg skulle hatt noen nye filmer, good ones though. Men jeg trenger to ting - tips fra dere om hvilke filmer som er verdt å se? Og en side å laste dem ned fra?

     

     

     

     

    hits