• august 2009

    Nerd I am.

    Da er vi på Hamar og jeg og Anne Lene har nettopp vært og sjekket ut skolen - Noe som fikk roet ned nervene mine litt. Nå gleder jeg meg egentlig mer enn jeg gruer meg til morgendagen. Tror faktisk det blir litt gøy jeg, få komme seg ut litt og ikke bare være mamma 24/7, selv om jeg fortsatt er det og savnet vil bli veldig stort i morgen. Det er jo alltid jeg som tar morgenstellet, skifter bleie og mater han for å så slå på Disney Channel og innbille meg at han liker det.
    Men samtidig er så godt for han å være med pappen sin og, kan jo ikke bare bli mamma gutt vettu ;)
    Timeplanen min ser grei ut, begynner kvart over 10 og er ferdig 17.00 så det vil sikkert gå fort unna. Er bare auditoriumstimer imorgen med pedagogikk, fronter opplæring og helt sikkert noen morsommer ''bli kjent'' leker så jeg får tabbet meg ut litt. Yeah!
    Så nå er jeg virkelig back on track! Spennende!


                                           I morgen skal jeg bli super nerd
                          


    Hva studerer du?
    Hva er ditt drømmeyrke?



    Hei, hei alle sammen!

    Aller først må jeg bare beklage alle jeg ikke har svart på kommentarene til. Jeg leser alle sammen og svar kommer, jeg har bare litt mye å gjøre. Men de kommer altså!! :) Setter pris på hver eneste en jeg får. Veldig veldig hyggelig å se at så mange bryr seg! Det varmer for både meg og Rune. Så tusen takk :)

    Og over til idag..
    Nå har vi vært på ansvarsgruppemøte med Daniel! Det gikk kjempe fint. Det var jeg og Rune, tanta mi, helsesøster, fysioterapaut, fastlegen til Daniel og ei koselig dame fra Habiliteringstjenesten på Lillehammer. - Habiliteringen er de som har med alle barna og foreldrene som har downs i de forskjellige fylkene. De organiserer møter og følger oss opp på en veldig bra måte. Så all skryt til dem!
    Vi gikk igjennom hva de forskjellige partene skulle gjøre og sånn idag. Og snakket litt generellt om ting som skal skje fremover. Vi skal ha 4 møter hvert år, neste er i november. Og på vårparten er det et fellesmøte for alle barna som ble født med Down Syndrom i Oppland og Hedemark 2009 vi skal på. Det tror jeg blir både interessant og koselig. Lærerikt å møte andre i samme situajson!

    Dette blir bare et kjapt innlegg, for nå må jeg pakke tingene mine og ikke minst skolesekken! For jeg begynner på skolen igjen imorgen så jeg er veldig stresset her nå.
    Vi drar rett til Hamar etter vi har spist Taco hos svigers på en liten straks. Er spent på morgendagen - vet ikke hvor jeg skal og kjenner ingen. Men det kommer sikkert til å gå fint. Tror jeg vil trives!



    Tok kjapt et bilde av småen i vogna her nå.. Han elsker å se på lekene sine og høre på lydene de lager.

                          





    Ansvarsgruppemøte med en veldig sliten Daniel i morgen

    Nå er mamma og lillegutt slitne! Vi har vært på besøk hos Elise og Ole Tronn igjen idag. Tror det tok på, for Daniel har vært kaputt siden. Nå har han sovnet ved siden av meg i sengen, det er så nusselig å se på han. Så fredfull og yndig.

    Imorgen skal vi på vårt første ansvarsgruppe møte med Daniel, det blir spennende! Ansvarsgruppen består generelt av de som har faglig ansvar for de ulike tjenestene til barnet og familien. Andre kan også innkalles etter behov. Det er dermed barnets og familiens behov som avgjør hvem som skal delta. Selv har jeg bedt om at tanten min skal være med i vår ansvarsgruppe - Hun kan veldig mye om Down Syndrom og vil da være en god hjelp når jeg selv står litt fast. Det er jo så mye vi ikke vet, som hva vi har krav på og ikke osv. Dette har hun litt bedre peiling på enn oss siden hun har jobbet en del med DS barn og blir derfor god å ha med.
    Selve hensikten med å opprette en ansvarsgruppe er å samordne enkelttiltakene rundt barnet og familien.  Rett og slett gjøre det enklere for oss som foreldre, avlaste oss så vi ikke blir sittende med alt selv.
    Møtene har vi 1-2 ganger i året der bla både helsesøster og lege er med. Veldig greit!


    Er han ikke herlig? Jeg la han på ryggen, men han snudde seg over på magen nesten med engang. Er veldig trøtt nå stakkar.



    Visste du det fantes ansvarsgrupper?
    Hva syns du om det tiltaket?






    Good friends keeps together for always

    Må vel nesten fortelle om vår lille jente kveld i går. Jeg og Veslemøy besøkte Una, en god venninne av oss. For hun og kjæresten hadde kjøpt seg hus, og da måtte vi jo selvfølgelig komme og titte.
    Var veldig koselig der. Dårlig med lys og varme, men ellers veldig bra - noen var veldig gjerrig på te-lysene sine som kunne hindret meg i å fryse ihel der inne, kunne jo til og med fått sett noe da mørket snek seg på vettu. Men neiida, de var hellige.
    Men supermammaen som jeg er klarte jeg meg bra for det, er en skikkelig harding skjønner dere. Håhå!
    Anyway, vi hadde det veldig koselig, vi mamma'ene og Una. Vi hyyl lo hele kvelden og snakket bare tull. Akkurat som i gode gamle dager. Savner det jeg :)
    Vi har så mange minner sammen, men det føles som en evighet siden. Jeg begynner å bli gammel. Ganske trist å tenke på.
    Men, nå skal det sies at jeg er ikke vond å be når det gjelder å lage liv da, så jeg har ikke tenkt å råttne opp enda!
    Mange år igjen på baken jeg! Hehe! Kan ikke gi opp såå fort vettu.


    Slenger inn et bilde av Una her..Veslemøy ville ikke være med - men too bad.
    Da får du to bilder på bloggen neste gang istedenfor ;)

                            

    Jeg og Veslemøy følte oss forresten så hjemme at vi ba oss selv på innflyttningsfest med engang, gleder meg allerede.
    Det er år og dag siden vi har vært samlet skikkelig alle sammen nå, så det er på tide. Men sånn går det når noen av oss fant ut vi plutselig skulle bli seriøse, hehe, spessielt meg - den mest useriøse av alle :p







    Hair extentions it iiis!

    Da blir det laaangt og deilig hår på meg igjen. Frisøren var litt skeptisk først, men gikk med på det. Jeg kunne risikere å miste en 4-5 fester sa hun, men det skal nok gå bra! Og ikke klippet hun meg eller, så nå er jeg ganske fornøyd.
    Ikke så mye mer enn litt hår som skal til for å glede en søt liten jente, er ikke så kravstore vi. Sånn som gutta, de skal jo ha en hel bil de kan mekke på når de først er igang.

    Sånn ellers idag må jeg si det har skjedd fint lite. Jeg har vasket og ryddet til jeg så jevelen selv her. Men så er jeg flink og da - skinnende rent!
    Daniel har vært litt bråkete med meg idag og, veldig survete. Så fort jeg legger han ned hyyyler han til han er nærmest blå. Og jeg gjør jo alt han ber om. Koser med han, mater han, skifter stinkende møkka bleier døgnet rundt og blir gulpet ned av illeluktende melk,  og likevel er han ikke fornøyd. Skjønner ikke det der altså...  De har det godt de små. Null bekymringer, og veldig problemfrie liv.



     

    Tenk hadde han vært sånn igjen, da sov han hele tiden og var rolig som en liten mus. Null stress for mamma!





    Sleeping beauty

    Nå har endelig den lille rakkeren min sovnet - noen som har tatt meg helt siden klokken 5 idag tidlig å få han til å gjøre. Han vil rett og slett ikke. Skal bare være våken å se hva som skjer. Mye spennende å se på for en liten tass vet du.
    Det er veldig koselig at han er så våken, for like etter vi kom hjem fra sykehuset sov han 24/7 og måtte vekkes når han skulle ha mat. Men samtidig kan det bli litt mye av det gode noen ganger og, for mamman hans skulle ha gjort noen saker og ting hun og. Men blir bare sittende med han hele dagen. Men men, så kan det gikk nå man skjemmer bort småtrolla før de er 4mnd. 


                                                                    Er han ikke nydelig?
              



    Vår alles kjære Arne!

    Ah, idag var det koselig å lese nyhetene. Det er jo som regel bare dårlige nyheter som får meg i enda dårligere humør, men idag ble jeg positivt overrasket.
    Min gamle sjef, Arne Storlien, var på vg nett. Det som er så spessiellt med han er at han er over 90 år og sprek som en fole. Han står opp grytidlig for å gjøre i stand butikken og er der til sent på kvelden når den stenger.
    Mange lurer sikkert på hvorfor han gidder, han kan jo pensjonere seg og nyte livets dager. Men som han sa til meg en gang jeg spurte, ''Hva skal jeg gjøre da? Butikken er livet mitt'', og så sant så sant. Han har jo vært der i alle år, og dette har blitt livet hans.
    Ferie har han vært på 2 ganger, husker han fortalte meg om Lanzarote turen sin. Etter tre dager var han lei, da var alt sett og han var klar for å dra hjem.
    Det er alltid et morsomt syn å være i butikken når han kommer fartende på en av jekketrallene, han sparker seg fra som om det var en sparkesykkel og suser forbi reolene. Han må være den sprekeste 90 åringen jeg noen sinne har kjent. Og jeg er stolt av å ha jobbet for han. Han er en mann med masse på hjertet. Bare alt han har fortalt meg, hvordan det var under krigen og om de flotte plantene til hans avdøde kone Anna. Og du trenger ikke spørre to ganger om en klem fra Arne, det gir han deg gjerne.

    Legger ved link til vg nett her.



              

                                      Vi er alle gla i deg Arne! Stå på, du gjør en utmerket jobb!




    Hva syns du om at en så gammel mann fortsatt er butikksjef?
    Tror du at du selv holder ut så lenge?




    Most beautiful voice i've heard on a long time

    Jeg var innom bloggen til mitt kjære søskenbarn - som jeg dog ser mer på som en søster - og kom over de to vakreste stemmene jeg har hørt på lenge! De heter Erin and Roxanne, bedre kjent som 'Rin on the Rox'.
    Ble helt målløs jeg, tenk å ha så flott stemme. Hadde jeg kunne synge som dem skulle jeg ikke gjort annet. Men sannheten er at når jeg synger rømmer til og med kråkene av sted.

                                  

    Jeg må faktisk si at jeg likte denne versjonen mye bedre enn orginalen. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har hørt om disse to før. Its perfect!



    Hvem liker du best av denne versjonen og orginalen?
    Er du flink til å synge?



    What a wonderful day

    For en herlig dag dere! Regnet høljer ned og knuser det siste håpet jeg hadde om en varm sommer. Hadde jeg enda bare hatt en bryter så jeg kunne vridd på sola! 
    Daniel har forresten fått for seg at han ikke kan være noe annet sted enn i fanget mitt. Men så sterk som jeg er, er ikke det noe problem. Jeg bare gjør to ting på engang, noe supermamma'er forsåvidt er veldig gode på. Det er nemmelig derfor bikkjene mine i dette øyeblikk har lusket seg opp på bordet, og spiser den sene frokosten min jeg så hardt prøvde å få i meg imellom jamringen hans om mer melk. Hvem var det som sa det var bare fryd og gammen å være husmor?



         




    Hva har dere gjort idag da?




    Min gravide mage

    Ble sittende å titte gjennom bildene vi tok fra da jeg var gravid. Husker jeg følte magen min var så liten, men likvel fikk jeg flere kommentarer på hvor stor den var. Jeg lurte i mitt stille sinn på om de trengte briller en stund. - Jegerdavelikkestorforfaen!?
    Som den tikkende hormonbomben jeg var, hadde selvfølgelig jeg rett, og alle andre kunne ta seg en bolle. Jeg hadde slettes ikke gått opp noen størrelse, selv om magen stakk utenfor toppene mine og buksa ikke gikk igjen.
    Egentlig er det ganske ironisk - mage ville jeg jo ha, så jeg stolt kunne vise frem at den fruktbare livmoren min fungerte som den skulle og bevise for hele verden at jeg var istand til å lage noe så perfekt som et lite barn. Men å legge på meg å se at badevekten sakte men sikkert nærmet seg max, før den holdt på å bli så overbelastet at nålen spratt ut - det gikk jeg ikke med på. Jeg er jo genetisk perfekt og legger ikke på meg når jeg er gravid.
    Da den store dagen endelig kom og jeg satt der i den utvaskede sykehusskjorten, den gjenbrukbare nettingtrusen sykehuset så generøst hadde gitt meg, med et bind som rakk fra navlen og opp til korsryggen, og følte ubeskrivelig lykke fordi jeg snart skulle få hilse på vår nye verdensborger, ante jeg lite om at jeg snart ville savne den store elefant magen min igjen.


                             Her var jeg 20 uker og 3 dager på vei med struttende mage!

                            

    Jeg savner virkelig å se ut som en vuggende flodhest, og kjenne de små sparkene som varslet meg hver dag om at den lille hadde det bra. Det er en ubeskrivelig følelse jeg gleder meg til å kjenne igjen en gang i fremtiden.





    Rugrats

    Nå har vi hatt besøk av Ina og lille Henrik. Veldig hyggelig! Vi plasserte småtassene sammen på gulvet så de fikk leke sammen, de koset seg kjempe masse. Lagde baby lyder og veivet med armene til alle kanter mens beina gikk som en propell på begge to.
    Henrik er født 5 dager før Daniel så de er nesten like gamle. Hukser så godt da Ina og Frank hilset på Daniel for første gang, han var jo såå liten siden han var fortidlig født. Henrik ble jo stor i forhold. Men nå har den lille rakkeren vår begynnt å ta han igjen, som du ser på bildet er de omtrent like store nå.


                      


    Så vi har hatt en flott start på dagen. Og jammen fikk vi tid til litt snakking i mellom måltidene og vuggingen og, så hyggelig var det. Absolutt! Neste gang er det vi som skal til Ina, gleder meg :)




    Babyen befaler..

    Nå ligger jeg og den meget sultne og oppmerksomhetssyke babyen min i sengen og koser oss. Eller, det vil si, Daniel våknet klokken 06.00 og ville ha mat. Noe hans ekstremt utmattede mamma selvfølgelig ga ham mens hun holdt flaksen skeivt i munnen hans sånn at melken sprutet tilbake i ansiktet hennes selv.
    Når han endelig etter litt om og men hadde slukt hele flasken kunne hun endelig sveve inn i drømmeland og tilbake til sin fantastiske verden der hun var supermamma fra en annen dimensjon igjen.
    Men lille Daniel hadde andre planer, han ville leke og ha masse oppmerksomhet. Sove kan vi gjøre senere!
    Den gode snille mammaen hans skiftet bleie på han og snakket litt med han i halvsøvne før hun sloknet igjen. Dette likte lille Daniel svært dårlig, så han begynnte å surve og lage høye baby lyder. Mamma løftet lille Daniel opp og la han på bringen sin så han fikk ligge og løfte på hodet.
    Merk deg; Her er mamma smart igjen, for hun kan sove mens han ligger og tror vi leker. Det som egentlig skjer er at når han løfter på hodet sitt så trener han. Barn med Down Syndrom er svakere i muskulaturen enn andre barn, så Daniel har litt problemer med å holdet hodet selv enda og må derfor øve på dette flere ganger om dagen. Så imens mamma sover tygt og godt, ligger Daniel og løfter på hodet og har det gøy samtidig som han blir sterkere. Der slo mamma ikke bare to fluer, men tre fluer i en smekk.
    Dessverre for mamma som var så trøtt og ville sove halte lille Daniel tiden ut, og når hun så på klokken nærmet den seg høyst dag. Mamma hadde enda ikke fått skjønnhetssøvnen sin, men snill og god som hun er overga hun seg og sto opp siden klokken var blitt så mye. Idet den snille mammen snur seg for å ta opp lille Daniel så de kan leke på gulvet sammen, ser hun at den nydelige lille gutten har sovnet i mammas seng. Helt utslitt av trening og utallige forsøk på å få enda mer oppmerksomhet enn han allerede hadde fått, kom det lille sovehjertet hans frem og bringte Ole Lukkøye inn på soverommet.

    Så nå sover den lille gutten min så søtt mens jeg får stubbe frem og være husmor til vår kjære Rune kommer hjem fra arbeid igjen... 


           




    Oppdatering fra fjellturen

    Ble så sent igår at jeg bare gikk å la meg med en gang vi kom hjem. Hehe, sånn går det når man ikke er vandt med å stå opp tidlig. Så da tar jeg en liten oppdatering fra den kosleige turen nå.
    Det var kjempe fint der oppe. Nydelig solnedgang - noe jeg selvfølgelig fikk on tape! Bilderas kommer nedenfor. Vi fikk middag med engang vi kom, fiskeboller i hvit saus med bacon. Selvfiska på Tæssvattne av min kjære mor. ..Okei da, så kom de fra en boks på ica, men var like gode for det! Var veldig fredfullt og hyggelig på hytta, koser meg der. Vi ble dessverre ikke så veldig lenge da, siden Rune skulle opp så tidlig på jobb igjen idag. Men noen slag med Yatzy og litt hekling fikk vi tid til. 


    Tok dette rett etter vi dro fra Vågå, ser nesten ut som vi bor på vestlandet med de flotte fjellene og vannet.
    Men det gjør vi da altså ikke, vi bor midt i tjukkeste døla bygda. Vi er heldige, trenger ikke dra lenger enn utenfor stuevinduet for å nyte en så herlig utsikt.


                 


    Da vi kom opp på fjellet skein kveldsola, det var veldig vakkert men fyy så huttrende kaldt! Og jeg som ankom i lette sommerklær da..Lærte vi det til neste gang!
    Ser nesten ut som en egen liten landsby det her, bare at det mangler hus der da.

    Er det ikke nydelig her kanskje??





    Skogen blir så mystisk og spennende når kvelden siger innpå. Lurer på hvor mange forskjellige dyr som sto å så på mine utallige forsøk på å få blitsen til å funke når jeg tok dette bildet. 


                     


    Tenk at naturen faktisk kan bli så nydelig. Gankse rart egentlig, at noe så enkelt som en himmel kan få enehver persons tanker til å stoppe opp litt bare for å stå og stirre ut i den vide verden og nyte stillheten.


                     

    Her er bildet jeg ble mest fornøyd med. Tok det utover Tæssvattnet som ligger rett nedenfor hytta vår. Livet stopper virkelig opp i noen sekunder når man stirrer på noe så vakkert. Man snakker hele tiden om å dra til sydligere strøk fordi det er så fint der. Men fakta er at noe av det fineste vi har går enehver mann hus forbi, og gjemmer seg ikke lenger bort enn i vår egen fjellheim. 10 min fra hjemme og vips - jeg er i mitt eget lille paradis omgitt av ville fugler og dyr. 
    Man skulle lære seg å sette mer pris på de små enkle tingene man som regel tar for gitt. Det er de som skaper den store helheten vi bare regner med er der. 






    Sykehus og alternativ medisin

    Da var vi tilbake fra sykehuset, og alt sto bra til med Daniel. Hoftene hans var perfekte! Vi trodde jo egentlig ikke at det hadde blitt noen forandring siden sist, men likevel - de ordene som kommer ut av legen - de har virkelig noe å si. Man sitter så nervepirrende og venter på svar, først tror hun som sjekker dem at det er noe galt og henter inn en overlege, så viser det seg at hun trodde Daniel bare var 6 uker, så da var det ikke noe galt likevel. Så må vi vente litt til før vi får en konvolutt som vi skal ta med til barnelegen når vi er ferdige. Jeg klarer jo ikke la være, river den opp og forter meg å skumlese til øynene mine stopper på de vakre ordene nede på arket - Hofter er normale.
    Da letter det på mamma og pappa hjertet med engang. Man har jo heletiden i bakhodet at noe kan være galt, noe kan dukke opp, men man klamrer seg fast i håpet om at det ikke skal være det. Vi har heldigvis vært heldige. Og det er vi veldig takknemmelige for, det er ikke det at om han hadde hatt hjerte eller hofte problem så hadde vi gitt han opp. Tvert i mot, vi hadde kjempet alt vi kunnet for han, det er det ingen tvil om. Men det er selvfølgelig mye lettere å være foreldre jo mindre problem som følger med.
    Nå skal vi vertfall ikke på noen sjekk igjen med det første. Det blir godt, er jo litt stress når man må inn og ut av sykehuset så ofte og appåtil bor 2 timer unna. Men, det har jo gått veldig fint hittil, så jeg klager ikke! :)


                  Er jeg ikke tøff? Pappa har kjøpt Travis Pastrana smekke til meg! Jeg har body og, 
                          men den har jeg griset til så mamma kunne ikke ta den med på bildet.


                             

    Etter vi var ferdige på kontroll ble det jo selvfølgelig bittelitt shopping. Var ikke mye jeg kjøpte, men jeg var jo innom på Nepthys og fikk svidd av noen kroner på røkelse og en homeopati bok jeg har siklet på en stund.
    Jeg syns det er så spennende med sånne type bøker. Har en god del alternative bøker fra før og. Virkelig spennende.
    Står masse interessant i homeopatiboken jeg kjøpte idag, så den skal jeg kose meg med. Og den kommer helt sikkert til nytte, for det sto masse hjelpsomme ting i den.

                                 Her er bilde av den, og den herlige røkelsen min. God lukt!!

                                  


    Hva mener du om alternativ medisin? Noe som funker, eller er det bare sprøyt?
    Når var du sist på sykehuset, og hvorfor?




    Da har Daniel fått sin første vaksine

    Idag fikk Daniel sin første vaksine. Det gjorde nok ikke så godt, for han hylgråt til han var sprut rød i ansiktet stakkar. Skal si deg det bristet i mammahjertet mitt. Det var så vondt å se at den lille go gutten min hadde det vondt, følte meg så hjelpesløs. Først satte hun en sprøyte i det ene låret hans, og så kom det jammen meg en til i det andre. Huff, stakkar lille babyen min. Gråt og gråt som bare det - helt utrøstelig. Men det gikk heldigvis bra da, reagerte ikke på den eller noe. Men jeg kan ikke akkuratt si jeg gleder meg til neste gang. Siden han har Down Syndrom må ha få en ekstra vaksine som andre barn ikke får også, nemmelig Hepatitt B vaksinen. På grunn av en svakhet i immunystemet har personer med Downs syndrom gjennom hele livet høy risiko for å bli kroniske bærere av hepatitt B dersom de blir smittet, derfor skal de vaksineres mot det. Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus.
    Men, vi kom oss igjennom de to stikkene idag, så da skal vi nok klare resten og. Noen tårer og skrik blir det helt sikkert, men så blir ekstra masse kos med mamma etterpå, så da går det vel bra tenker jeg.


                           

    Nå har han sovnet og ligger trygt og godt i senga si. Er nok sliten etter turen på helsestasjonen vil jeg tro, han var så god da vi var der. Laget sånne gode baby lyder og smilte som bare det. Før sprøytestikkene da vel og merke.
    Så nå får vi bare håpe han ikke blir kvalm og uvel utpå kvelden. Det er vanlig at de blir det etter vaksinen, samt at de kan få feber. Ikke bare bare å være bebbi eller, ikke får de sakt ifra eller noe. Så idag er det nok fare for at kommer til å få enda mer kos enn vanlig, selv om man skulle tro det var nesten umulig så mye kos denne lille gutten får gjennom en dag!

    Mamma elsker deg Daniel!




    I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn er vår lille Daniel herved døpt!

    Beklager lite blogging de siste dagene, men det har vært et kjempe stress uten like her. Vi har baket og baket og ordnet til dåpen vi hadde idag. Det har tatt på, var veldig mye som måtte gjøres i forkant, men så var det helt klart verdt det og! For vi har hatt en helt fantastisk dag, gleder meg alt til neste gang.

                                                    Vårt herlige dåpsbarn, Daniel

      

    Klokken 11.00 idag slo kirkeklokkene i Vågå for å ringe inn til Daniel's barnedåp. Vi var veldig spente, men gledet oss masse. Seremonien gikk kjempe fint og vi hadde flotte faddere som vugget og matet gullgutten når det kom noen klynk fra den lille. Det ble tatt en hel masse bilder, men selvfølgelig ikke med mitt kamera. Så det blir litt begrenset det jeg får delt med dere før jeg får de andre bildene, men noen få innblikk skal dere nå få se.

    Her er en veldig stolt bestemor og gudmor til lille Daniel - Nemmelig min kjære mamma :)

                           

    Etter dåpen dro vi alle sammen opp til Jutulheimen for å feire dagen med god mat og kaker. Det ble servet koldtbord med spekemat, rømmegrøt, karbonader, kylling, empanadas, flere salater og eggerøre. Kjempe godt, og samtidig en slager - er noe alle stort sett liker. Jeg koste meg vertfall veldig mye med maten.

    På bildet ser dere en liten del av Jutulheimen, det består av flere sånne tømmerhus med stor hage og div rundt. 
    Er forresten her vi skal feire bryllupet vårt og. (Har nevnt det tidligere i en tråd)

                 

    Det er utrolig hvor mye gaver en sånn liten pjokk kan få, men det hopet seg opp, den ene finere enn den andre. Fikk alt fra smykker, sparebøsser og albumer til leksikon, atlas og eventyr bøker for de små. Utrolig takknemmelig for alt det flotte han fikk idag! Så tusen takk til alle som har gitt Daniel noe i anledning til dagen.
    Men likevel var nok den mest spesielle av dem alle, pocketbiken han fikk av Pål (Bestekameraten til Rune, og en av fadderene til Daniel)
    Den var kjempe tøff! Jeg vet han har brukt en stund på å gjøre den klar, så den er laget med både hjertrom og omtanke likeså mye som på gøy. Uansett -  tusen tusen takk, han kommer til å elske den når han blir litt større!

                                                  Dåpsgave av den litt skjeldne sorten? ;)




    Jeg må vel også nevne de herlige kakene vi serverte, for vi har baket 2 døgn i strekk for at jeg skulle få det som jeg ville, og det skal jeg love deg var slitsomt. Bake til klokken 03.00 om natta for å stå opp 6 timer etterpå og bake til klokken 02.00 neste natt. Slitsomt, men nok engang verdt det!

                                                       Blå bamsedåpskake

                            

    Her har jeg brukt sukkerbrød fyllt med bringebærmousse og vanilla icing under lokket av marshmallowsfondant.
    All pynt er laget selv.
    Kjempe god kake som faller i smak hos de fleste, kaken var veldig høy så det var vanskelig å skjære av den da. Men det fikset vi lett som bare det. Eller hva Pål? (Han satte kniven rett i den blå bamsen og skar den tvert over fordi lillebroren min hadde sååå lyst på noe av den bamsen - Du kan tro øynene mine sperret seg opp da jeg såg det :p)
    Men hva gjør vi ikke for de barna?

                                                                Hvit baby kake


                       
    I denne har jeg brukt sjokoladekake bunn, og fyllt med hvit sjokolade krem. Den ble veldig god!! Annbefales.
    Pynten er på denne som den jeg laget i dåpen til Eva Sofie fra Usa.

    Og her kommer et bilde av hele kakebordet. Bildet ble dårlig for blitzen ble sliten av all knipsingen og tok seg en pause. Men det var det beste jeg hadde.


                                                              Ser det ikke godt ut? :)

    Her et random bilde av Rune, Pål og Jan Egil (Søskenbarn og en veldig god kamerat av Rune)
    Det var iallefall tre staute karer som koste seg med mat og kaker, ene mettere enn den andre!


           


    Og jeg gjør intet unntak, når guttene nevnes med bilde må jeg jo vise fram snuppene mine og.
    Her er mine to aller beste venner, Hildegun og Nicet.
    Nicet er stooolt tante som hun sier, og fadder til Daniel. Veldig gla i dere begge to :)


           

                                                    Sammen er vi en helt herlig gjeng ;)


    Er veldig fonøyd med dagen og sitter igjen med masse gode minner. Barnedåp er en veldig fin tradisjon og vi kunne ikke fått en bedre dag. Til og med solen skinte for oss selv om værvarslet sa regn og skyer.
    Så skal du på barnedåp eller ha en egen i nærmeste fremtid så bare glede deg. Koseligere kan du nesten ikke få det. Venner og familie som samles for å feire en liten babys ankomst til livet er både stort og trivelig.


    Og tilslutt, et bilde av de to personene som betyr mest for meg i livet. Min elskede forlovede Rune og vår herlige sønn Daniel.

                                   

      ''Vil ikke ha mere nuss!! Er lei av våte kyssetruter midt i ansiktet hver gang jeg åpner øynene!!''

                                        Elsker dere av hele mitt hjerte guttene mine <3



    Hva er den optimale dåpsgaven for deg?
    Hva syns du om litt utradisjonelle dåpsgaver?
    Hvilken kake er din favoritt?
    Hva syns du om dåp?



    Da var ulla borte! - Antipermanent it is!!

    Idag har jeg gjort noe jeg har drømt om siden jeg var bitteliten.
    Det har seg sånn at håret mitt og jeg aldri har vært særlig gode venner. Jeg vil ha flatt og helt strekt hår, men håret sier noe annet; Store korketrekkere som minner mer om tjukk sau ull! Kjempe stygt! Hvem vil vel se ut som en grisete sau i hodet??!
    Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har strekt og herjet med det for å få det glatt. Men til ingen nytte, krullene kom tilbake sakte men sikkert, og skulle det i all forferdelse finne på å begynne å regne, da sa det POFF! Og jeg så ut som en afrikaner med skikkelig afro igjen med engang. Jeg hatet det.
    Og ikke nok med at virkningen var heller dårlig, så ble det jo kjempe slitt og jævlig. Tuppene visnet av, og med all bleikingen jeg hadde oppi samtidig så var det dømt til å gå ille gæli. Noe drastisk måtte gjøres, eller så kunne jeg like så godt dra til innkjøp av en parykk de neste årene.
    Planen gikk ut på noe så enkelt som å farge det mørkt og slutte å strekke det. Og gjett om det funka! Men det som var så synd var bare at jeg nok engang såg ut som jeg nettopp kom ut fra frisørsalongen med permanent. Sukk.

    Jeg har lenge vurdert å ta antipermanent, men var redd det ikke skulle fungere, hadde hørt at det var så dyrt og var i det heletatt ganske usikker. Men i forrige uke fikk jeg nok, jeg bestillte time til antipermanent og ble lovet gull og grønne skoger. Vel, idag har jeg vært der og resultatet får du her! 



                   

    Jeg er kjempe fornøyd! Håret mitt er luft tørket på begge bilder, og ikke tilsatt noe skum, spray eller glatting. Og likevel ble det strekt!!!! Endelig! Dette fungerte kjempe bra! Så ''Håret'' på Otta har herved fått en ny stam kunde.
    Som dere ser er det blitt betydelig mye kortere på etter bildet, det er fordi frisøren måtte klippe av en god del slitt hår. Siden jeg har ihel bleiket det så mange ganger var det ganske slitt her og der, og når vi tok antipermanent over det ble det enda mer slitt. Det var rett og slett som tyggis, kunne dra det av og konsistensen var som gummi. Så det var veldig godt å få av.
    Jeg vil virkelig annbefale antipermanent til alle som sliter med krøller eller bølger de ikke vil ha. Det fungerer kjempe bra! Det eneste du bør passe på er visst du som meg, har bleiket håret veldig mye, da blir det ganske slitt i tuppene.
    Jeg må også nevne at det finnes to forskjellige typer antipermanent. Den ene er den de fleste salgoner bruker, og den er ikke like bra som den jeg tok idag. Jeg vet ikke hva de forskjellige navnene er, men den jeg brukte idag får de fra en mannlig frisør i Oslo som pleier å bruke antipermanent på afrikanere som har kjempe kruset hår. Han får det helt glatt!
    Den typen vi brukte på meg idag finnes det også to nivåer av, en sterk og en ikke fullt så sterk. Jeg har brukt den svakeste fordi jeg har ganske tynt hår + at det er farget. Du skal helst ikke ha noe farge i håret om du skal ha den sterkeste, og da må håret være veldig tykt. Men den svakeste fungerte kjempe bra på meg, så jeg er veldig fornøyd!

    Da jeg var ferdig følgte det med noen småpakker med kurer og div. man skal bruke de neste gangene man vasker håret. Jeg er ikke sikker, men lurer litt på om denne typen antipermanent heter Luster's Pink eller noe i den duren siden det er det som står på pakkene.





    Og tilslutt kjøpte jeg med en pleiende shampoo og kur så håret mitt ikke skal bli like jævlig somd et har vært igjen i fremtiden. Skal visst vøre den beste på markedet og den lukter godt, så da er det jo bare å teste i vei.


                             


    Så til den nette sum av 600kr har jeg fått helt glatt hår for første gang i mitt liv, and I love it!
    Det eneste minuset er at jeg har ødelagt det med tidligere bleiking så vi måtte ta av så mye, men som alltid vet jeg råd ;) Den 7.sept skal vi sette på en ny type hair extentions på meg! Det er keratin fester som vanlig, men de festes med ultralyd og blir flate istedenfor runde. Så du vil merke mye mindre til at du har extentions i håret! Gleder meg!


    Har du slett eller krøllet hår?
    Hva liker du best?
    Har du prøvd antipermanent?
    Ble du fonøyd med resultatet?





    Eva Sofies dåp og jeg er nok engang enda et år eldre

    Nå er jeg kjempe sliten! Har vært et stressa døgn! Begynnte med at jeg skulle lage dåpskake til ene bestevenninna mi, datteren hennes skulle døpes idag. Jeg satt oppe med kaken til klokka halv 4 (!!!!) inatt. Du kan tro jeg var gåen da jeg endelig kom meg i seng og Daniel våknet og ville ha mat. Puh. Halv 5 ble klokken før jeg fikk sovnet.
    Men resultatet ble bra, og det var abselutt verd det. Hun er en super venninne og da er kun det beste bra nok  :)

                                                       
                                                            Vad tycker ni....? :)




    Kaken er laget av sukkerbrød som er fyllt med bringebærkrem (Bringebær gele pisket med krem) Bør prøves!!
    Som lokk har jeg brukt marshmallowsfondat, mye enklere å holde på med enn marsipan og smaker bedre.
    Pynten er bestillt fra Usa, og er spiselig. Det er sukker figurer.
    Det er en skikkelig kaloribombe da, men hvor ofte spiser man egentlig kake? ;)

    Bildet av kaken ble egentlig ikke så bra, den er full av melis og lyset var dårlig. Men det får duge!

                           Her er det bilde av tiaraen som er på toppen av kaken;

              

    Denne har jeg laget av Royal Icing, veldig enkelt og resultatet blir bra!
    (Eggehvite, melis og sitronsaft)
    Jeg elsker å pynte kaker, syns det er skikkelig gøy når man får det til. Man kan være så kreativ og bruke fantasien til å gjøre hva man vil. Morro!


    Jeg må jo nesten slenge inn et bilde av de stolte foreldrene sammen med Eva Sofie også.


              

    Masse tillykke med dåpsdagen! :D
    Dere har fått en helt utrolig nydelig jente, jeg gleder meg til å følge henne fremover. Det blir spennende og se hvordan hun utvikler seg og kommer til å bli. Hun er heldig som har fått to så flotte foreldre til å ta vare på seg.
    Gratulerer :D

    Siden jeg selv skal døpe lille Daniel neste helg var jo dette en fin sjanse til å se hvordan Hildegun og Kim hadde pyntet opp for Eva Sofie. Og de hadde virkelig pyntet fint så noen ideer fikk jeg.
    Gleder meg stort til dåpen, syns det er så gøy å pynte å styre for å kunne få et flott resultat etterpå. Skikkelig god følelse å se og tenke at ''Dette har vi gjort'' . Iiiih :D

       
             


    ..Så, selv om jeg er veldig sliten og lenger etter den nyoppredde sengen nå, var dette en veldig flott dag. Alltid hyggelig når familie og venner samles. Man skulle gjort det oftere, samvær har masse å si.

    ..Jeg kan vel foressten nevne at i dag er også min o store dag. Det er nemmelig den dagen mammaen min for nøyaktig 21 år siden låg med verdens værste rier og ikke fikk klemt meg ut. Jeg kom til verden som en keiserinne i løvens tegn, og både stjernetegn og tittelen kler meg veldig bra  ;)

    Hipp hurra for meg - nok et år gamlere. Sukk. Hadde jeg enda vært 19 igjen.

    (Ser forresten at klokken bikket midnatt nå, jeg er jo så utrolig treig til å skrive at jeg rakk ikke å få inn innlegget på dagen som faktisk var bursdagen min. Så bare for å bemerke det, jeg er fødd den 2.aug, ikke den 3. ;) )


    Liker du å bake kaker?
    Hva med å pynte dem, er du flink?
    Hva syns du om dåp? En fin tradisjon, eller noe de som egentlig ikke er kristne burde la vær å gjøre?
    Og til slutt, hvor gammel er du?


    Gudd night...

    - Cahrine...zzZZzzz -

    hits