• august 2010

    Neida...

    ..jeg har ikke sluttet å blogge. Jeg skal innrømme tanken har slått meg noen ganger. Tanken om å bare være ''meg'' igjen er lett å falle for. Tanken om at den gamle damen på butikken faktisk ikke vet hva jeg gjorde igår, og at jenta på bussen ikke vet hvem jeg er selv om hun stirrer og peker, den frister noen ganger.
    Men jeg liker å blogge. Jeg liker å skrive. Og jeg liker å dele livet mitt med dere. Det er ikke alltid det jeg skriver har noe budskap med seg. Det er ikke engang sikkert dere syns det er interessant. Men det er meg. Den unge jenta fra den lille bygda nord i Gudbransdalen. Jenta som ''alle'' virker som å ha en mening om. Det er meg.



    Jeg har tatt en liten pause. Det kommer godt med å få litt luft mellom vingene når man bretter ut om livet sitt for en hel, ukjent, verden hver dag. Noen ganger føles det godt å vite at personen jeg snakker med ikke allerede vet det jeg skal fortelle. Men samtidig finner jeg en trygghet i bloggingen også. Jeg slipper at alle spekulerer, lurer og tror. Et tastetrykk er nok, og jeg gir dem både frokost og kveldsmat på en, to, tre. Ikke trenger de spørre noen andre om det er sant eller. Det står jo her.

    Men likevel vet jeg de finnes. De som gjør seg opp meninger om meg. Meninger som i mitt hode høres ut som det er en totalt fremmed person som snakkes om. Det er skummelt å blogge. Man blir elsket og hatet for alt det er verdt.


    Jeg har savnet dere ♥ 



     

    hits