• september 2009

    Martna og kuldegrader for 112. gang

    Nå er det kuldegrader, dårlig vær og gule trær så langt øyet ser. Alle martna's tegnene er på plass i år som i fjor og i morgen braker det løs! Årets Otta martna er igang og jeg som de fleste andre må vel ta en tur innom plassen og titte litt. Merker det var way more fun for 7 år siden, men man blir aldri for gammel for en snokerunde på martnasplassen.
    Om ikke annet kan jeg jo ta med meg Daniel på en rundtur så har jeg en unnskyldning for å være der.
    Otta martna'en er en veldig fin tradisjon vi har her i nord-dalen. Kjente og kjære tar turen, utflytterene kommer hjem for å være med på begivenheten og alle samles til den store høsfesten. Og ikke nok med at de har sjokolade, sukkerpsinn, pølser, popcorn, tivoli, dyr og masse utsillere - så er det indianere der!!! Sier seg jo selv at solstråla fra Vågå må ta turen da!! :D

                                         Den evig værende martnas sangen!

                 


    Ellers idag har jeg vært med min gode venninne, Mette, i våre hoder eksisterer ikke kjedsomhet. Jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg virkelig har kjedet meg sammen med henne, vi er som knoll og tott - vi får aldri nok! Makan til geniale humor skal du lete lenge etter, hehehe!!
    Jeg har også hilset på en gutt med Down Syndrom idag, han heter Martin og er lillebroren til en kamerat av meg. Det var både hyggelig og morsomt - for gutt med større personlighet og glede enn han skal du lete lenge etter! :)
    Jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til Daniel blir litt eldre og, selvfølgelig bli det utfordringer, men jeg kan ikke annet enn å se alt det positive i det. Jeg ser virkelig frem til alt, vi har så mye å glede oss til.
    Jeg skal ta med Daniel og besøke Martin og familien hans en dag så de får hilse på hverandre, gleder meg! Det er alltid koslig å snakke med andre i samme situasjon, og de kan helt sikkert mye mer om Down Syndorm og ting rundt dette enn meg, så da lærer jeg kanskje noe inneimellom all babykosen og.

                  ....er det rart jeg er lykkelig når det første jeg ser når jeg våkner om morgenen er dette? :)





    Liker du martna'er?
    Har dere noen tradisjon som feks martna der du bor?
    Hva liker du best med martna?
    Hva skal du i høstferien?


    Fysio + Daniel = Kjempe flott!

    Imorgen tidlig skal jeg og Daniel til fysiotereapauten igjen. Vi går dit en gang i mnd og får nye øvelser vi skal trene på hver gang. Dette er for å styrke motorikken hans, som nevnt i tidligere innlegg er mennesker med Down Syndorm svakere i muskulaturen enn de ellers ville vært. Ved å gå til fysiotereapauten kan vi styrke muskulaturen og gjøre det lettere for Daniel når han feks. skal begynne å sitte, krabbe og gå. Ved å stimulere munnen hans vil det også hjelpe han når han skal begynne å snakke og forme ord, dere har kanskje lagt merke til at mange med Down Syndorm har en forholdsvis stor tunge, dette er fordi muskulaturen i tungen er slappere enn ellers, og derfor vil den ''henge'' litt mer enn hos oss som ikke har Down Syndrom. Så tusen takk til den snille fysiotereapauten vår, Elin, som er så snill og hjelper oss med dette!

         Jeg tror det er tenner i annmars, Daniel har fingrene i munnen hele tiden. det klør noe forferdelig!





    Hva er egentlig Down Syndorm?
    Downs Syndrom er en kromosomfeil hvor barnet har for mye av kromosom nr 21. Normalt har mennesker 46 kromosomer i hver eneste av kroppens celler, men en person med Down syndrom har 47, vanligvis ved at det er 3 av kromosom nr 21 i stedet for to. For mye av kromosom 21 skaper en ubalanse som fører til karakteristiske fysiske trekk og redusert vekst av hjernen. Denne kromosomfeilen er den hyppigste enkeltårsaken til psykisk utviklingshemming.


    Hva vet du egentlig om Down Syndrom? Du trenger ikke å svare meg nå, bare len deg tilbake og tenk litt på det.
    Føler du at du har en grei oversikt over hva Down Syndrom er og innebærer?
    Er det noe du lurer på om Down Syndrom som du vil jeg skal ta med i bloggen min?




    God morgen Norge!

    Ja, god morgen alle sammen! Nå har jeg kokt meg macaroni og kakao - bra blanding - skal til og sette meg ned med alle innleveringene mine. SUKK! Er jo så mye annet jeg heller har lyst til enn dette, men må man så må man.
    Daniel sover enda, men det er vel stille før stormen, så jeg får gjort minst mulig av det jeg faktisk må få gjort tenker jeg.
    ..Når man snakker om solen så hører jeg faktisk noen klynk fra sengen nå.. hehe :)

    Liker du macaroni?
    Har du mye å gjøre om dagen?
    Hva driver du med akkuratt nå?


                    



    its snow daaaay!

    Ble litt dårlig med blogging idag, men det får nå så være. Hatt en del å gjøre, masse stress!! Har innleveringer i fleng og masse skolebøker å pløye igjennom. Da bli det liksom ikke så mye å blogge om.
    Men en herlig ting har det nå faktisk skjedd idag. Det har snødd! Og snøen la seg!!! Riktig nok oppe i høyden og på fjellet, men likevel. Snø er snø, og så lenge jeg kan se den er jeg lykkelig jeg. Den kom ganske tidlig i år syns jeg, men da får vi forhåpentligvis en hvit jul da iallefall, hoho! *gleder meg nesten ikke på jul, mat og tradisjoner eller jeg så*
    Jeg er faktisk så gira at jeg har begynnt å telle ned dagene, og idag er det 88 dager igjen til nissen kommer ned pipa mi med sekken full av presanger til store og små! HURREY!


                                                     Gleder meg sååå på vinteren!!

     


              


    Har det snødd hos deg idag?
    Gleder du deg på vinteren?
    Hvilken høytid liker du best, og hvorfor?




    my beautiful sunday!

    Kakao, herlig frokost, solen som skinner inn i stuen mens vi fyrer med ved og nyter høsten med sine vakre farger. Kan det bli bedre enn en søndagsmorgen sammen med familien? Idag er det en ekte søndag slik søndager skal være. Vi har sovet lenge, mennesker som dyr, og bare hygget oss.
    Etter endt frokost tenkte vi at vi skulle nyte stillheten litt og ta en tur opp på fjellet. Er så fredfullt og vakkert der, spesielt nå som høstfargene maler landskapet. Og tror du ikke solstråla fant seg noen nye venner ute i skogen og da.. h-e-s-t-e-r ♥  Så da var det rett ut av bilen og avgårde for å kose med både føll og voksne. Elsker de praktfulle dyrene!!

                                              Kameraet var selvsagt med....


     


    Når kosestunden min var over og Rune begynte å bli en hel del fornøyd av å vente dro vi til min kjære mamma og spiste middag, der var det verdens beste Hjalmar karbonader som ble servert. Aldri har jeg noen sinne smakt karbonader som dem Hjalmar lager! Annbefales til alle! Og sultne som vi er dro vi rett over til svigers på kveldsmat og tv-titting etterpå, så mangel på mat ble det vertfall ikke idag.


                                      Høsten er så vakker! For et fantastisk fargespill!


      



             


    ...Og nå er vi slitne etter en lang og super koslig dag, blir godt å legge seg under dyna og drømme seg bort. Er veldig spent på morgendagen og, ønske meg lykke til! ...Hva det gjelder får dere kanskje vite siden :) 


                                          Og helt tilslutt, en herlig melodi i høstmørket!


               



    Hva liker du best å gjøre på søndager?
    Hva syns du om høstens flotte farger?
    Hva syns du om bildene?
    Likte du sangen?




    Caffe mocca & vanilla

    Siden jeg ikke akkuratt har vært så heldig å få fingrene til Blomster Finn må jeg finne på andre kreative ideer. Jeg trodde jeg skulle være en eksemplarisk husmor og dyrke urter til å pynte opp på kjøkkenet med - den gang ei. De tørket inn i sommervarmen, en etter en. Men nå har jeg fått nok en av mine svært så lyse ideer og de fine småkrukkene urtene egentlig skulle stå i har nå fått liv igjen. Om ikke akkuratt et urteliv så iallefall caffe mocca- og vaniljeliv.

                                              
                                           Hva syns dere? Drog ein genistræk at dær? ;)


      


                                                             Lukter godt gjør det og!


    Er du flink med planter?
    Hva pynter du opp med på kjøkkenet ditt?
    Hva syns du om min svært-så-kreative-ide-som-ingen-andre-hadde-klart-å-finne-på?



    Danny bear

    Idag har vi stekt de siste sommerkotelettene, pølsene og grillribbene som var igjen fra i sommer. En herlig avsluttning på en perfekt sommer, men samtidig også litt trist for nå er det kulde og grått vær som venter. Syns tiden går så utrolig fort jeg, det er jo ikke lenger siden våren var her og jeg fløy rundt høygravid og gledet meg over hestehoven som begynnte å titte frem. Nå er sommeren over og gutten min er snart 5mnd gammel, hvor ble all tiden av?
    Det skal bli kjempe morro og følge utviklingen hans fremover, det er nå det begynner å bli spennende å være mamma. Siden han har Down Syndorm er han svakere i muskulaturen enn de andre babyene på hans alder, og er derfor litt senere ute med forskjellige ting som feks. å holde oppe hodet sitt. Så du kan tro vi er stolte av han nå,  for han holder det lenger og lenger opp for hver dag som går. Han har kommet seg så fantastisk masse den siste tiden, det er så masse liv i han. Han er med på alt, griper tak i lekene sine, får lekene til å spille av melodier på egenhånd, smiler og ler, viser redsel om han blir redd, lugger mamma, følger med på barnetv når vi setter på det - og i det heletatt.
    Han er en helt ny gutt! 


                                              En litt fortustet Daniel hos ''onkel'' Jan Egil :)

                                     


    Hvilken årstid liker du best?
    Hvilken grillmat liker du best?
    Hva er ditt største minne fra i sommer?


    Chihuahua on the run

    For en start på dagen! Tenkte jeg skulle lufte søtnosene mine (les; de tre utspekulerte chihuahuaene mine som stikker av så fort sjansen byr seg) Og da vi kom ut så lå det et par kaniner ute i hagen, du kan jo bare tenke deg hva som skjedde. Simba satte igang å uuuule og bjeffe og sprang som et olja lyn med Nikita på slep. Helt gale forsvant de ned bakken og bortover i boligfeltet. Nala er heldigvis litt mer dannet enn de to andre som aldri kommer til å bli voksne, så hun sto igjen her med et kjempe fortvilet ansiktsutrykk. Hehe, det var som hun skjønte hva som skjedde og tenkte ''Herregud, har dere ikke bedre å gjøre! Uff!''
    Usminka, shabby og jævlig måtte jeg jo bare legge på sprang etter småtassene mine, men tror du de var å se noe sted? De var søkk borte! Ganske irritert gikk jeg tilbake siden Daniel lå igjen helt alene på gulvet, og plutselig kommer Nikita spurtende mellom føttene mine og rett inn i buret sitt. Tipper det var ei som følte seg skyldig! Simba tok det litt lenger tid med, men tilslutt kom han ruslende opp bakken med et skamfullt utrykk han og.
    Nå er hundjævlene plassert trykt bak lås og slå og der skal de få sitte en god stund og angre på sine synder!

    ..Så fortsetter dagen slik blir den nok bra!


          

                             Tenk at noe så yndig og nusselig kan være så utspekulert...




    Har du hunder?
    Hvilke?
    Hva er ditt yndligs hundeslag?
    Hva syns du om chihuahuaer?
    Visste du at chihuahuaen egentlig var avlet opp for å fange rotter?



    Det som betyr noe

    Endelig helg! Ikke det at jeg egentlig merker så stor forskjell på hverdager å helg siden jeg er hjemmeværende, men når helgen kommer er endelig Rune hjemme med oss, og det merker jeg godt! Jeg setter veldig pris på tilværelsen, og livet mitt sånn det er. Jeg er heldig som er frisk, har muligheten til å studere, har en liten sønn, masse dyr, et sted å bo og mat på bordet hver dag. Men, jeg kan ikke nekte for at det ville blitt en hel del bedre om vi hadde vært så rike at ingen av oss trengte å jobbe, og vi bare kunne vært hjemme og nytet livet sammen med hverandre hver dag. Det er selvfølgelig noe som aldri kommer til å skje utenom oppe i hodet mitt. Men, tanken er god og jeg liker å fantasere litt.
    Missforstå meg rett, penger er selvfølgelig ikke veien til lykken. Jeg hadde neppe vært lykkeligere om jeg var steinrik, kanskje til en viss grad fordi jeg kunne fått alt jeg ønsket meg av materielle ting. Men, til syvende og sist er ikke penger alt. Det som virkelig betyr noe er å ha familie og venner som tar vare på hverandre rundt seg.
    Jeg kan ikke få sagt hvor takknemmelig jeg er for å ha en samboer og forlovede som Rune, en sønn så vakker og god som Daniel, så utrolig gode venner som alltid stiller opp og en så herlig og morsom familie som det jeg har.
    Dere er virkelig alt for meg, det er dere som gjør meg til meg, alle sammen, og det er synd man ikke har mer kvalitetstid sammen enn det man har.


                                                               mi amor ♥





    Hva gjør deg lykkelig?
    Er penger virkelig alt?



    Great words of wisdom..

    Jeg vet ikke hva det er med meg og indianere, men jeg er helt frelst. Helt siden jeg var liten har jeg sett opp til de mørke, usiviliserte menneskene som pynter seg med fjær og maling. Måten de er på, måten de kommuniserer med dyrene på, måten de behandler jorden vår på, måten de lever på, jeg er så fasinert.
    Tenk å kunne leve i pakt med naturen på den måten som indianerene gjør. Jeg er ganske overtroisk av meg og mener at ingenting er umulig før det motsatte er bevist. Bare tanken på å kunne være med under et av ritualene dems hvor medisinmannen dansende rister med maracas'ene sine og tilkaller forfedrene på himmelen mens stammen lager jagende rytmer, fortryllende fløytemelodier og synger rundt han er helt utrolig. Jeg kan lukke øynenene og med ett føle at jeg er der, det er så mystisk og harmonisk.

    Melodien nedenfor er den vakreste av alle indianer sanger jeg noen sinne har hørt. Den heter Ananau og handler om smerten han som synger påføres av det 2.personen forteller han.. Lukk igjen øynene og lev deg inn i musikken, den er nydelig.

               


                                                            Ananau, ananau
                                                          Nispaniwashkanky
                                                    Ñuqallapiñam chay ña wiky.
                                                            Ananau, ananau
                                                           Nispaniwashkanky
                                              Wiñaypaqchum ñuqa qawasqaiky
                                                    May runallam kakuchkanky
                                                    Kaycunallapy waqanaypaq.
                                                      Wañuptyqa ñakawanky
                                               Manam munanichu chay pasayta


                

                                             The man of my dreams - Rodney A. Grant ♥


                                             The Native American Ten Commandments

                                  1. Treat the Earth and all that dwell thereon with respect.
                                             2. Show great respect for your fellow beings 
                                         3. Work together for the benefit of all mankind 
                                       4. Give assistance and kindness wherever needed
                                            5. Look after the well being of mind and body
                                                    6. Remain close to the Great Spirit
                                                      7. Do what you know to be right
                                    8. Dedicate a share of your efforts to the greater good
                                                  9. Be truthful and honest at all times
                                             10.Take full responsibility for your actions



    Hva syns du om indianere?
    Fasinerer de deg?
    Hva syns du om sangen?
    Og hva syns du om hunken min?
    Har du møtt en indianer noen gang?
    Tror du verden hadde blitt et bedre sted om vi følgte indianerenes visdomsord?




    Feliz cumpleaños! Happy birthday! Gratulerer med dagen!

    Beklager lite blogging, men frøkna her har vært litt mye ute på farten de siste dagene og pc'n har ligget igjen hjemme.
    Anyway..Idag har vi vært på helsestasjonen og veid og målt Daniel. Sannheten er vond å svelge, men den lille gutten min er ikke liten lenger. Han er en koloss på nesten 7kg og 64cm! Så han vokser nå som han skal ivertfall, ingenting å si på det. Ellers sto alt bra til, og om to uker er det vaksine som står for tur igjen. Etter forrige vaksinen han fikk er ikke dette noe jeg gleder meg til for å si det slik, så papps'n skal få bli med denne gangen tenker jeg.
    Man føler seg så hjelpesløs der man sitter. Babyen din hylskriker, du ser de stikker han, han strammer hele kroppen og er helt ustyrlig. Da gjør det vondt i mammhjertet da. Men, det er dessverre noe man bare må igjennom.

                              Jeg vil også gratulere min herlige lillebror med 11 års dagen idag!!  :D

                          Så gratulere så masse med dagen Henrik, nå er du snart tenåring 
                                                   og kan drive mamma til vannvidd!


        

                                                          Er vi like eller?



    Photoshoot - pictures!

                                Turn the music on, listen up and look me in the eyes people...

                                  


    Her kommer en liten smakebit fra ett av bildene som ble tatt da jeg var på photoshoot for 2 uker siden.
    Dette er det eneste jeg vil vise frem enda, men flere kommer så følg med :)


                        



    Hva syns dere?



    Marked for life!

    Idag prøvde jeg meg som morgenfugl og var oppe klokken 6 (!) - veldig tidlig for en bortskjemt hjemmeværende mamma som meg. Men det gikk bedre enn forventet så kanskje dette er en ''regel'' som bør innføres i heimen så dagene ikke går bort til bortkastede timer med søvn. Tanken er vertfall god, om den gjennomføres er vel ikke brått så sikkert. Men, noe som derimot er veldig sikkert er at min utrolig gode venninne gjennom alle år, Mette Mari, har merket seg for livet idag. Vi har nemmelig vært på Lillehammer og tattovert henne.


                                        Her har vi en veldig klar Mette.. Nervøs? Nekj...

          


                                      Og tattoen en klistret på..Da gjenstår bare det beste....


          


         ....nemmelig den grufulle nålen som rispes inn i huden full av blekk mens blodet renner og lyden av
                                                      tattoveringsmaskinen dirrer i hele rommet..


           


               Og for at dere virkelig skal få føle på smerten legger jeg ved en liten filmsnutt av begivenheten...



                   


                                     Resultatet ble kjempe bra og både jeg og Mette ble veldig fonøyd! :)


                                               




    Hva syns du om tattoveringen?
    Har du tatto?
    Syns du det er vondt å tattovere seg?





    Jungelkvinnen jaa

    Sitter og mimrer gjennom alle bildene mine så kom jeg over dette fra 2006.. Nok engang fra Mexico - surprised?


             


    Her har jeg da altså en svær iguan liggende oppå meg. Har et annet bilde der jeg sitter med en krokodille og, dumt jeg ikke fant det så skulle dere få sett tøffa i aksjon!  Jeg elsker eksotiske dyr, tenk å kunne fått jobbet i en tropisk dyrepark!
    Spørst om jeg ikke får ta med meg the big happy family og flytte til mexico og starte karrieren min i Xcaret.



    Hva er yndlingsdyret ditt?
    Hva er det skummleste dyret du vet om?
    Har du holdt noen eksotiske dyr?


    Chocoholic I am

    Snill som jeg er har jeg testet de to nye melkesjokoladene for dere, så slipper dere selv. Har holdt en knapp på den med valnøtt siden jeg ikke er så stor fan av bær og yoghurt fyll, men overraskelsen var stor og de 50 spenna det kostet meg gikk rett i dass!


                                      Utenpå ser de jo svært så gode ut... Men skinnet bedrar.

     

    Bringebær var først ut, ser like god ut som på pairet, men fy f.... for en kvalmende smak. Hadde de droppet bringebær bitene kunne jeg til nød spist en bit for å være hyggelig om jeg ble tilbudt en, men no nei never!


                    


           Og valnøtten..Hva i all verden er den fyllt med? Sterk kaffe med bi smak av lakris og kanel??


                        


    Desidert de to værste melkesjokoladene hittil. Den orginale er og blir den beste!! Men skal jeg kåre en vinner må det bli Melkedrøm med Bringebær og Yoghurt. God øh.. fordøyelse...



    Har du smakt på melkedrøm?
    Hvem syns du ser best ut?
    Hvem liker du best?
    Hvordan skulle din sjokoladedrøm vært?





    Im a dreamer and dreams come true

    Nå er huset ryddet og klart og jeg sitter egentlig bare å venter på at Rune skal komme hjem fra jobb sånn at vi kan spise taco and talk about the future! Jeg er helt i ekstase og føler egentlig at livet går på skinner om dagen.
    Ingenting er sikkert, men bare å vite at sjansen er der, at det er et håp, er nok for meg. Selvfølgelig kan skuffelsen bli stor, men jeg kjenner meg selv så godt at når jeg først har fått noe på hjernen så skal det en hel del til før jeg gir opp.
    Så blirosa fortsetter og smile og krysser fingrene hun!

    Jeg har så utrolig mange planer, så utrolig mye å gjøre og så utrolig liten tid.
    Jeg føler timeglasset snart renner ut og får litt panikk. Men prøver å slappe av mellom åndedragene og bare nyte livet slik det er nå, selv om det ikke er enkelt med så masse tanker oppe i det lille hodet mitt. 


                          Man skal håpe på det beste, det værste kommer av seg selv...



      



    Har du masse planer?
    Hvis du fikk ett ønske, hva ville det vært?
    Har du noen ønsker som har blii oppfyllt?


    buenas tardes todos

    Jeg er dødssliten og veldig giddesløs idag. Daniel våknet 06.00 - 07.00 tiden og ville ha mat, som regel går det helt fint for han pleier alltid å sovne igjen. Men idag var ett av få unntak. Sukk og stønn. Jeg vet at jeg har vært kjempe heldig som har en baby som faktisk sover hele natten og er så snill som Daniel er. Men, noen ganger kunne jeg gjort masse for å bare kunne sovet en time ekstra uten å få gulp over hele meg eller høre på et evig mas om å få stå opp altså.
    Men..jeg er vel bare litt bortskjemt. Tross alt er det bare godt å komme seg ut av sengen tidlig, nyte morgensolen som skinner inn ruta mens jeg nyter frokosten og ser på den lille tassen min som smiler til meg av lykke fordi han er så gla for å få være med på alt som skjer.

    Livet er herlig, og herligere skal det bli for jeg har fått nyeste Zine travel i posten - yeah!!


                        


    Nå skal reiselystne meg drømme meg bort i eksotiske turer og sanke reisetips til jeg (snart?) skal ut i verden igjen selv. Hurra!




    Liker du å stå opp tidlig, eller er du av typen som slår av vekkerklokken og tenker ''bare 5 min til'' ?
    Har du lest Zine travel?



    Man skal tidlig krøkes..

    Som far så sønn... Daniel vil selvfølgelig ikke være noe dårligere han enn pappaen sin, og ble selvfølgelig kjempe glad for de nye kule klærne mamma kjøpte til han! 






    Ble han ikke tøff? Hehe.. Trodde virkelig ikke at jeg skulle følge stormen og legge ut et ''dagens outfit'' innlegg på bloggen min. Men nå var det særtilfelle, så det får gå for denne ene gangen.
    Han ble jo litt kul da!?




                                      



    Genser: Quicksilver
    Bukse: Quicksilver
    Sko: Van's
    Lue: Homemade by Una

    ..Aner jeg en klysete tenåring i snowboard bakken om noen år?


     
    Likte du klærne?
    Hva mener du om merkeklær på barn?




    Buenas noches - it's all up to you!

    Nå er det på tide å krype til sengs, skal opp tidlig og til frisøren igjen imorgen for å sjekke at extentionsene mine sitter som de skal. Tror jeg må ta en ryddesjau her og organisere rotet og alle de uendelige planene mine litt og.
    Egentlig har jeg j*vlig mye å gjøre, men hva ender jeg alltid opp med istedenfor. Jo, sitte fremfor pc'n og blogge eller fremfor tv'n med travel channel eller animal planet om det ikke er 7th heaven og home and away.
    Skulle jeg laget en liste med alle planene mine ville den blitt uendelig! Men jeg tror litt organsiering hadde vært på sin plass - så imorgen er dagen! Gleder meg.. not...


    Her kommer en ny herlighet av en sang til dere! Hvor jeg vil når jeg hører denne tror jeg nesten de fleste kan gjette seg til nå... 


                                                               



                                                               It's all up to you!

                      Si manana te vas, mañana te olvido.. Si mañana me amas, escapo contigo..
                  Jamas me limito no le temo al destino.. Oh te quedas oh te vas, elije el camino..



                 



    Hva er yndlingsangen din?
    Hva skal du imorgen?
    Har du masse planer fremover, eller er timeplanen fri flyt?


    Cathrine i Mexico - med video!

    Nå er jeg trollbindet bak pc skjermen sammen med mine kjære oreokjeks. Oreo er og blir det beste! I Mexico hadde de en helt herlig oreo is, savner den sykt masse! Kunne spist meg mett på den hver dag. 


            


    Apropo Mexico så har jeg fått en veldig clever ide. Vil ikke fortelle dere om den helt enda, men forslaget mitt er ikke helt dumt og Rune vil tenke på det. JIPPI!!! hopperitaketavgledeogkrysserfingreogtær!!!
    For å si det sånn, går han med på dette skal jeg kysse han på tærne. - Og jeg H-A-T-E-R tær over alt på denne jord.
    Dette er stor!! Det må faktisk bare skje!! Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at det vil skje!! YEAH!!! :D

    Entusiastisk jeg? neeh!



              Seee på mitt fantastiske Mexico. Jeg elsker det og teller sekundene til jeg er der igjen!

                      


                                    Litt dårlig kvalitet - Men dere ser jo at det er BRA der!! :)



    Liker du Oreo?
    Har du vært i Mexico noen gang?
    Kunne du tenke deg å dra dit?
    Hvor er ditt drømmested?



    Mamma savner deg

    Nå skal jeg over til svigers og hente Daniel. Jeg er kjempe spent og savner han kjempe masse! Han har nemmelig vært stor gutt inatt og sovet borte for første gang i sitt liv. Har på følelsen av at det er meg dette er værst for, han har nok bare koset seg i armene til tante Anette tenker jeg. Men det er nå jeg virkelig får kjenne på hvor mye det lille knøttet mitt faktisk betyr for meg. Denne natten har føltes som en evighet og jeg klør etter å få han tilbake i armene mine igjen.
    Det føles så tomt her idag, det er virkelig en stor del av meg som mangler.

                   


    Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri noen sinne elsket noen så høyt som den lille godklompen min. Båndet mellom mor og barn er virkelig større enn noe annet i hele verden. Et liv uten Daniel er helt, helt, utenkelig, det føles som han har vært her hele tiden.


               


    Senere idag tenkte vi å ta med hundene og Daniel på fjellet en tur så vi kan rusle og nyte den friske fjellbrisen. Gleder meg, stortrives på fjellet. Det er så rolig og behagelig der og slike koselige familiestunder gull verdt. Tiden raser fra oss, snart er han ikke en liten uskyldig baby som lager gode koselyder når han ser mamma lenger vetdu. 

                                          Jeg elsker dere så høyt guttene mine!! ♥


         



    Hvem betyr mest for deg i hele verden?
    Har du barn? Hvor mange?
    Visst ikke, hvor mange barn ønsker du deg?
    Pleier du å være ofte på fjellet?




    friday it is!

    Nå kom Rune hjem fra trening så nå bærer det over til svigers en tur :) Alltid like koselig der, så jeg gleder meg! Er så godt å bare slappe av og snakke om løst og fast mens man koser seg med litt snop. For å ikke snakke om x-faktor som snart begynner!! :)

    Ha en fin kveld alle sammen! 


                                                             Kvalitet!

                



    Hva skal du ikveld?
    Pleier dere å være ofte hos svigers?
    Hva gjør du helst i helgen? Fester og har det gøy, eller er inne og koser deg?



    Sos un ángel que se escapó del cielo para venir a la Tierra a robar mi corazón

    Satt og så på bildene vi tok da vi lå på sykehuset når Daniel kom til verden her nå. Helledussan så liten han var, stakkar lille klompen min. Han har vokst så utrolig mye, kommet seg kjempe masse! Jeg er så stolt av deg Daniel, du er helt perfekt.

                                                    Se på skatten min så fin han er!



                                                 A baby is God's opinion that life should go on



    This is reality

    Nå har jeg dæven meg vært på kafe med Veslemøy og Una - regner med det kom som en bombe. Daniel har vært kjempe sliten idag, bare survet og ikke hatt noe lyst til å sove. På et tidspunkt følte jeg meg faktisk ganske hjelpesløs, han hylte og skrek til han ble blå i ansiktet. Hele kafe'en stirret på meg som om jeg var den barnemisshandleren.
    Det er ikke alltid like lett, de er søte å se på de små. Men når de først begynner, da hopper det små grønne monster ut av ørene på dem. De kan virkelig drive deg til vannvidd når de setter igang.
    Noen ganger lurer jeg på om han bare driver gjøn med meg. Han setter i å skriker noe helt forferdelig sånn at jeg kommer bort, og så fort jeg begynner å dulle med han begynner han å smile og flire. Når jeg da går og setter meg igjen hylskriker han på ny. Og sånn fortsetter det om igjen, og om igjen. Det er gutt som kan å slite ut mammaen sin det skal jeg si deg. Sukk. 
    Må si jeg ser frem til han blir enda større.. For det fantastiske med unger er jo at de har så mye fantasi. Det er ikke grenser for hva de kan finne på å gjøre hvis de blir etterlatt alene på et kjøkken! Ketchup, smør og leverpostei overalt. Alt som kan smøres eller sprutes er ute av sin opprinnelige emballasje. Besøkende tror de har gått inn i en krigssone. Fidos hundemat er borte, pjokken ble visst litt sulten innimellom massakren. Og mye tyder på at sukkerbeholderen er tom. Hurr...a.
    Gleder meg virkelig!






    ..Men, livet ville ikke vært det samme uten dem eller.. Gullklompene våre ♥


    Say cheese!







                        

    the most wonderful thing in your life

    Idag er jeg bare sliten, giddeløs og umotivert. De tre snorkende kjøterene mine har okkupert 3/4 av sengen min så jeg ligger klemt mellom dem og Daniel og prøver å innbille meg selv at jeg er flink og gjør lekser. Sannheten er at jeg holder på å sovne for hvert tastetrykk og må over til tanten min for å låne en bok jeg trenger til innleveringen min etterpå.
    Jeg elsker å sove, døgnet skulle vært mye lengre så jeg kunne sovet mer. Det er så nedtrykkende å sitte med innlevering på en søndag, dårlig, søvning og har ikke lyst til å gjøre en dritt. Bah..
    Sentimental blir jeg og, sitter å leser bloggen til Linni og kjenner tårene sprenger på. Den følelsen du får når du holder ditt eget barn, ditt eget kjøtt og blod, tett inntil deg mens du kjenner pusten og hører de små klyngende lydene den lille lager - Det er ubeskrivelig. Det er en følelse jeg håper alle får oppleve engang.
    Tenk at jeg har klart å lage noe så fantastisk som et lite barn. En perfekt liten gutt som stirrer på meg med store øyne og smiler hver gang jeg forteller han hvor nydelig han er. Jeg er så stolt, jeg har bare lyst til å rope ut til verden; Han er min, jeg har laget han, helt selv! Er han ikke perfekt?!


                         

                   A baby will make love stronger, days shorter, nights longer, bankroll smaller, 
               home happier, clothes shabbier, the past forgotten, and the future worth living for.





    Hva er du mest stolt av i livet ditt?
    Hva pleier du å gjøre på en søndag?



    Verdens beste bestemor, det er du det bestemor!

                       

                                                       Jeg elsker denne sangen!

                              Then she says te amo then she put her hand around me waist
                                                                 I told her no,
                             She cries Te amo i told her im not gonna run away but let me go
                                               My soul is crying, without asking why
                                 I said te amo, wouldnt somebody tell me what she said
                                                          Dont it mean I love you
                                                        Think it means I love you
                                                          Dont it mean I love you


    Jeg har egentlig veldig mye på hjertet idag, men det må forbli der. Jeg er trist og lei meg, vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Noen ganger er livet så urettferdig, ting du aldri hadde forventet skjer. Hvor ble det av det perfekte livet uten bekymringer jeg hadde for 10 år siden? 



                                             


    Dette bildet er av den personen som betyr mest for meg i hele verden. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er i henne.
    Min kjære gode bestemor. Hva skulle vi gjort uten deg? Du er verdens beste person uten deg hadde jeg aldri blitt meg.


                                            En Bestemor er spesiell, så varm og god og snill 
                                              En Bestemor er en man kan fortelle alt man vil 

                                           En Bestemor er kunnskapsrik, hun vet så mye rart 
                                        En Bestemor kan gi godt råd, for hun vet best, så klart! 

                                           En Bestemor litt mystisk er, hun trollbinder de små 
                                            En Bestemor av barnebarn ei klemmer nok kan få 

                                              En Bestemor blir glad for alt et barnebarn kan gi 
                                           En Bestemor er helt unik, slik bare bestemor kan bli




    Liker du sangen?
    Fortell meg om din bestemor, hvordan er hun?




    Sinnataggen min - med video!

    Hvor ble det av den snille babyen min som var så glad i å sove?? For han har jeg nemmelig ikke sett på en stund. Han forsvant visst helt sånn plutselig og ble erstattet med en sinnatagg som vil ha oppmerksomhet 24/7 han.
    Daniel begynner å bli litt vel ivrig om dagen, han skal være med på ALT, og får han ikke lov hyyyler han. Den siste timen har jeg sittet og løftet han høyt opp i luften og tullet masse med han, lekt fly, kilt han og bare tøysa. Han ler og smiler som bare det, skikkelig storkoser seg. Men hva tror du skjer så fort jeg stopper? Jo, han hylskriker av beste evne, så høyt at naboene kan høre han!!
    Jeg skal innrømme det er litt slitsomt når han først begynner, skulle ikke tro det var så mye futt i en så liten tass. Men han er en tikkende bombe som eksploderer når du minst aner det. Sånn som nå nettop, plutselig ble han kjempe sint fordi han ble sliten, så jeg prøvde å få han til å sove, men det ville han ikke. Å skrike ende ut er jo helt klart mye bedre enn å lukke øynene å faktisk sove når man er trøtt (!) 
    Babyer altså....

    Det starter som et eventyr. Man møtes for første gang, forelsker seg. Det ene fører til det andre. Du tar med vedkommende hjem til svigers for å erklære forlovelsen. Dere gifter dere. Så finner du ut at du er gravid! O?, lykke, tenker du. Vannet går, du gisper etter lykkegass som luft. Babyen klaskes på rumpa, og ?Det er en velskapt liten gutt, fru Hansen!? Du blir hjemmeværende. Mannen din jobber og sliter. Den endeløse skrikingen kun avbrutt av søvn, bæsjing og pupp (på tross av disse nedturene, så bestemmer likevel mennesker over hele verden seg for å anskaffe både en og flere krevende snørrvalper). Du løper rundt med potta for å lære tassen å gå på do selv. Slenger man i tillegg inn ei skål med sukker, har du MacGyver's oppskrift på atombombe:
    Barn + sukker + Barne TV = Schizofreni og andre mentale slitasjer.. 

                                Se på hissigproppen min, han er nå skjønn da :)

                  



    P to the -hotoshoot!

    Da er jeg omsider tilbake fra o'store Oslo etter å ha kjørt litt for langt  (les; Vi skulle til Kolbotn og havnet i Drammen (!!) )
    Og jeg både tror og vet at det er flere som lurer på hva jeg har gjort i hovedstaden siden jeg ikke har vært på shopping.
    Vel, nå skal du snart få slippe å lure mer for nå slipper jeg bomben ;)
    Jeg og Fride har vært hos Erlend Stokkedal på photoshoot, noe som er ganske lenge siden sist. Det var utrolig morsomt å stå fremfor kameraet igjen og Silje som vi først trodde var litt av en hissigpropp etter å ha lest en hel del av de ganske så sterke og meningsfylte blogginnleggene hennes, var kjempe søt og utrolig hyggelig. Så der ser man hvor feil man kan ta av en person bare ved å lese en blogg, nesten litt skummelt, for jeg kan tenke meg det er fler enn meg som gjør seg opp et første inntrykk av bloggene man kommer over.
    Så beklager til deg Silje, bloggen bedrar ;) Du var super koselig!! :)





    Hva bildene skal brukes til sa du? Nei, nå kan du lure nå. Du får trøste deg med at det får du snart vite, men tolmodighet er en dyd.

    Vi hadde vertfall en helt super dag med masse morro! Jeg gleder meg til å se resultatene. 


                   


    Og til alle dere som sikkert får veldig lyst til å dømme meg nå, for jeg vet dere fins... Dont! :)
    Tenk heller litt på dere selv, og ikke bry dere så hardt med hva alle andre gjør. Gidder ikke komme med noen moralpreken om at man lever bare en gang og må få gjøre som man vil. For jeg respekterer at noen liker en ting, mens andre ikke. 
    Men isteden for å slenge med kjeften så hold det for deg selv og gjør verden til et bedre sted å leve på :)


                    



    Goodbye short hair, and HELLO looong hair!!

    E-N-D-E-L-I-G-!-!  Nå har jeg spinket, spart og pleiet håret mitt uten å gjøre noe med det i over et år for at det skulle bli friskt igjen etter all blekingen jeg har smurt oppi det stakkars hodet mitt. Så du kan tro jeg har sett frem til denne dagen! Håhå :D

    For nå har ikke Cathrine kort, stygt, kjedelig hår lenger!! Cathrine har nemmelig langt, mørkt og fresht hår!! 


    Taaadaaaa!!!! ;


                                            Herlig web cam bilde med max kvalitet!


                   


    Selv ble jeg veldig fornøyd :) Hva syns dere?
    Kler jeg best hel bleiket som i headeren, eller mørkt som nå?




    It's my day!

                                             


    Imorgen skal jeg til frisøren ikke tidligere enn klokken 09.00 (!) Hair extentions it is!! Jeg gleder meg sykt masse, for jeg hater å ha kort hår. Føler meg som en gutt, med andre ord - skikkelig jævlig! Okei da, skal ikke dra alle under samme kam - sorry gutter ;) Men det skal bli helt fantastisk å få langt hår igjen. Jeg skal ha en liten bli-ny-dag imorgen, etter jeg har satt på hår skal jeg til Anita og legge nye negler. Noe som også er en evighet siden sist!! Har skikkelig troen på morgendagen, føler den går med meg for engangs skyld. Mektig lei de u-freshe dagene jeg har hatt i det siste med hår som bare faller av og gulp på alle klærne mine. Jepp - imorgen er og blir min dag!!

    Vi kan kalle den Ære Være Cathrine Dagen så kan jeg søke om å få den omgjort til helligdag så alle får fri og kan hedre meg. Mmm - Jeg vet, veldig smart!



                         Meg i mine blonde hair extentions dager.. får håpe det blir like bra med mørkt..





    Blondine eller brunette?



    My little baby boy

                                         Jeg har verdens vakreste sønn!


           



                                                     This little tiny baby
                                               Was sent from God above
                                          To fill our hearts with happiness
                                             And touch our lives with love
                                                   He must have known
                                                      We'd give our all
                                                And always do our best
                                          To give our precious baby love
                                          And be grateful and so blessed





    Min fødselshistorie - med bilder

                Lille Daniel kom til verden 05.05.09 klokken 12.53, 2864 gram og 48 cm 
                                 - Stor og fin til å være 5 uker fortidlig født!


                                                    

                                                     Det siste magebildet



                             



     
    Søndag 3.mai begynte jeg dagen med å vaske hus. Gnikket i alle knirker og kroker jeg kom til. Siden vi har både et sett med valper og et med voksne hunder, så blir det endel kaos - Og selvfølgelig er det jo ekstra morsomt å være valp når matmor vasker. Er mange fine tær og filler man kan bite i når tenna klør vet du.
    Vel etter den lille dugnaden min så seig hungeren seg på og jeg spiste ca 1 en halv tallerken med havregrøt og masse kanel.
    - Jeg hadde lest en hel del tråder omkring på nettet hvor kanel var anbefalt for å få fortgang på modning før fødsel. Jeg tenkte som så at det kan ikke skade med litt ekstra kanel på grøten og skulle det til nød skje noe var det uansett ikke farlig siden jeg var så langt ut i svangerskapet. Men jeg hadde null tro på det og var vel egentlig mest opptatt av å få gomlet i meg maten før jeg sultet ihel. (Må presisere at det egentlig kun var for morro skyld da jeg ikke trodde på disse kjerringrådene)

      
                        

     
    Resten av dagen gikk som vanlig, hadde besøk og bare koset oss. 
    Men da natten kom begynte kynnerene som jeg hadde hatt så mye av gjennom svangerskapet å bli litt sterkere enn vanlig. De var faktisk så sterke og tette at jeg sov nesten ikke i det heletatt. Og da Rune dro på jobb i 5 tiden var de nesten blitt litt vonde. Jeg ringte mamma og spurte om dette var normalt, og hun ba meg ringe jordmoren min. Men siden jeg har både tlf skrekk og lege skrekk, så måtte det litt tvang til før jeg mannet meg opp og snakket med henne. Jeg trodde jo ikke noe var på gang, og det er ingen lege som får røre meg uten god grunn for å si det slik.
    Men jordmoren mente noe annet og ville ha meg inn på sjekk med engang. Jeg kjente pulsen steg og fortet meg å ringe Rune. Han kom så fort han bare kunne og vi dro med engang.

    Jordmoren som hadde vakt tok imot meg og ville sjekke om jeg hadde åpning.. Plutselig utbryter hun at jeg har 3-4cm med åpning!!  Jeg fikk helt sjokk, de sterke kynnerene mine var faktisk rier! Det hadde jeg veldig vanskelig for å skjønne, siden rier skulle være sååå vonde, og dette slettes ikke var så vondt.. Ordene som kom ut av munnen hennes var så uvirkelige. ''Du skal bli mamma i løpet av dagen''  Jeg klarte ikke å tro det det.
    Men det var faktisk et faktum, jeg hadde rier og sykebilen var neste stopp. Nå bar det straka veien til Lillehammer sykehus og rett på føden.
    Rune kjørte først i bilen vår, og jeg kom etter i sykebilen... Hadde verken vondt eller følte meg som om jeg var i fødsel, så jeg følte det var litt bortkastet å måtte ta i bruk den, men det var vel best å høre på jordmoren.
     
    Da vi kom frem til sykehuset fikk jeg fødestue og ble plassert i en seng.. Dette skulle vise seg å bli en laang dag, for riene ble borte. Da klokka ble 23.00 og det føltes som utallige jordmødre hadde sjekka åpningen min begynte jeg å bli utålmodig... Tyve minutter etterpå satte de igang igjen, og denne gangen ble de vonde... Etter en times tid med tripping frem og tilbake fikk jeg paralgin stikkpille (!) av jordmoren.. - Må forresten bare skryte av henne, hun var helt fantastisk og jeg unner alle fødene henne som jordmor - ..Dessverre fungerte ikke stikkpillen, og jeg begynte å få ganske vondt. Tårene trillet og ved 02.00 tiden og 5 cm åning fikk jeg lystgass. Lystgassen tok ikke vekk smertene, men den roet meg ned og fikk meg til å slappe av mellom riene, så den anbefaler jeg. Den hjelper. Dessuten var det litt godt å bli litt borte en liten stund å glemme smertene.


                                                  
               

     
    Vel, riene fortsatte og nå begynte tårene å trille for fullt. Men når sant skal sies så trodde jeg faktisk de skulle være mye værre likevel. Jeg hadde en spontan abort året før jeg fikk Daniel, og de smertene jeg hadde da var mye verre enn riene jeg hadde på dette tidspunktet. De var som veldig sterke menssmerter krydret med pepper - vonde, men kunne vært vondere!
    Jordmoren annbefalte meg epidural nå, klokken var 03.00. Jeg ville egentlig ikke, men fikk plutselig en veldig sterk rie, og tanken på at disse slitsome smertene kunne forsvinne gjorde meg godt, så epidural ble det.
    Det var en veldig ung og koselig lege som kom inn. Han var nyutdannet tror jeg, og den grusomme epiduralen som alle snakker om kjente jeg vel egentlig ikke noe til. Tre kjappe små stikk i ryggen, og all smerte var borte. Ganske genialt egentlig.


                                                         

             
      

    Epiduralen lot meg sove i to timer, muligens de to beste timene gjennom hele dette døgnet.
    Da jeg våknet igjen begynte jeg å kjenne riene gjennom epiduralen, ikke så veldig godt, men de var der. Åpningen var blitt større også så jeg hadde effektive rier.
    Det som var veldig ekkelt nå var at av epidural kan du begynne å klø. Og gjett om jeg klødde!  Alle steder klødde det, som om jeg skulle vært infisert av myggstikk. Føttene murret og kilte, en veldig rar følelse.. Men tar til takke med kløe istedenfor rier.
    Klokken 08.00 - 09.00 gikk den herlige jordmoren min av vakt og inn kom det en trønder. Hun var veldig hyggelig hun og, så det gikk jo fint. Jeg fikk beskjed om at innen klokken 12 var ungen ute, gjerne litt før og..
    Endelig tenkte jeg, nå var dagen virkelig her, jeg skulle bli mamma!! Så uvirkelig og stort.
    Men tiden drog ut og riene ble veldig sterke. Jordmoren tok vannet mitt, er ikke helt sikker på tidpunktet, men klokken var 10.00 kanskje, og ikke lenge etter hadde jeg full åpning og kunne begynne å presse.

      
             

     
    Men jeg presset og presset og presset. Ungen ville ikke ut!! Jeg så toppen av hodet hans stikke ut litt flere ganger, men lenger kom det ikke. Jeg hadde det helt grusomt, det var så vondt og jeg gråt og gråt. Jeg sa han satt fast og at han ikke kom ut, men jordmødrene som var til stede sa at '' jooda, han kommer, du må presse! Dette går så bra! ''
    Fy f... som jeg hylte og gråt. Det var så vondt! Jeg ropte og skrek at de måtte dra han ut av meg, men ingenting skjedde..Bare de tomme ordene om at dette fikk jeg til.

    På dette tidspunktet lå jeg i sengen, men fikk plutselig beskjed om å sette meg på en slags krakk med Rune bak meg på gulvet. Det var helt forferdelig å flytte seg ned til krakken, for en smerte!! Jeg hylte enda mer og fikk så vondt at jeg kastet opp over alt og alle som var i rommet av smerter.
    Nå reagerte endelig jordmødrene og fikk meg opp i senga igjen og tilkalte en gynekolog. Han subbet inn i et veldig langsomt tempo for å så stille seg på siden av sengen jeg lå i og sier til meg at jeg skal se han inn i øynene og slutte å skrike, og holde hånden hans. Helt gråtkvalt gjorde jeg som han sa.


    At han ikke bare kunne fått ut ungen med engang! Jeg hadde det så vondt! - Var tankene som surret rundt i hodet mitt. Han fant frem tangen. Jeg ble vettskremt samtidig som jeg ikke kunne brydd meg mindre pga smertene jeg hadde. Det eneste som virkleig bekymret meg var at de skulle klippe meg, men etter litt svartbanning fra min sin side ang klipping, slapp jeg unna.  - Rune fortalte meg dog i ettertid at de satte 4 (!) sprøyter nedentil på meg da vi hold på å argumentere om klippingen. De var ment på å klippe for å slippe at jeg skulle revne, men etter motstand til tusen ga de opp og lot meg være - 


    Gynekologen førte nå inn den første delen av tangen, det var så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Den smerten jeg hadde da var helt ubeskrivelig. Ingenting i hele verden kan umulig gjøre så vondt, jeg hylte til jeg mistet pusten og skrek så høyt at hele sykehuset  måtte ha fått det med seg.   Han dro og dro, ungen satt fast! Akkuratt som jeg hadde sagt tidligere. Han ville ikke snu seg skikkelig rundt så gynekologen måtte snu han med tangen.

      
            
     
    Jeg husket at alle pleiede å fortelle meg at hodet er det som er vondest å presse ut. Men når hodet først er ute kommer kroppen med engang og det gjør ikke så vondt, og da var man liksom ferdig.
    For all del, ikke tro på dem som sier det!! Hodet var ikke værst!! Ikke f... om den teorien stemte på meg! Kroppen var enda værre enn hodet, det var grusomt! Det var mye mye værre enn det lille hodet!
    Nok engang var det ubeskriveig vondt og jeg hev etter pusten mens jeg hylskrek av smerter.

    Da klokken var 12.53 og jeg hadde presset i ca 2 timer var endelig lille Daniel ute.
    Jeg såg at magen forsvant og kjente en helt ubeskrivelig lettelse i hele kroppen. Endelig.
    Jeg hadde fortsatt veldig vondt og gråt og gråt. Barnepleierene tok med seg Daniel ut av rommet og jeg fikk 2 små sting pga noen rifter, men det kjente jeg ikke noe til.
    Etter en stund kom de inn gjen med Daniel og jeg fikk han på magen i noen sekunder før de stakk av med han igjen. Han måtte på nyfødtintensiven fordi han var fortidlig født og hadde litt vansker med å puste. Jeg stri gråt og klandret meg selv for at de tok han vekk. Jeg var sikker på at det var min skyld, siden de måtte ta han med tang fordi jeg var for svak til å klare å presse han ut. At jeg samtidig hadde så vondt nedentil og var helt borte vekk av sjokksmerter gjorde det ikke bedre. Jeg fikk 2 svære paralgin stikkpiller til av jordmoren og fikk beskjed om å prøve å sove litt.

      
            
     
    Men jeg fikk ikke sove, jeg ville jo se sønnen min. Jordmoren sa tilslutt at jeg kunne få bli med opp til nyfødtintensiven og se han. Jeg ble så glad.
    Da vi kom opp fikk vi se verdens vakreste gutt. Vi var ikke så lenge der, men det var bedre enn ingenting.
    Han var sterkt preget av tangforløsningen og såg virkelig ikke bra ut. Hodet var veldig avlangt og han hadde store merker i hele ansiktet. helt opphovnet og forslått.


                         


    Da vi kom ned igjen tok det 2 min så kom det inn en barnelege og jordmoren min. Hun ba oss sette oss ned.
    Vi tenkte vi skulle få litt info om at han var prematur. Men nei.. Plutselig bryter hun ut at gutten vi har ventet så lenge på har Down Syndrom.. Akkuratt da stoppet min verden opp. Jeg hørte ingenting og sa ikke et ord. Legen snakket litt, men jeg hørte ikke etter.. Jeg var i fullstendig sjokk. Hvordan kunne det være mulig? Vi hadde vært på 5 ultralyder, i uke 10, 15, 18, 26 og 30. Vi hadde til og med fått beskjed om at han ikke hadde det av legen som utførte 2 av ultralydene.
    Jeg ble helt tom innvendig.
    Da legen gikk og jeg og rune ble alene var det ikke så mye jeg sa.. Egentlig tok jeg det ikke så tungt der og da, det gikk ikke helt opp for meg. Rune ble derimot helt knust.
    Det gjorde så vondt, virkelig vondt, å se at han var så lei seg. Jeg hadde skyldfølelse og klandret meg selv for alt.

    Ikke så lenge etterpå kom mamma..Jeg fortalte henne hva som hadde skjedd og hun støttet oss 100% og var like glad for at hun hadde blitt bestemor uansett. Vi gikk opp til Daniel igjen og han fikk hilse på sin svært stolte bestemor for første gang. Det var kjærlighet ved første blikk og hun tok mange skrytebilder hun skulle vise frem til alle.


       

    Da kvelden kom og ting hadde fått sunket litt inn var det min tur til å falle fullstendig sammen. Jeg gråt og var helt knust. Sånn var det i 3 lange dager, det var forferdelig. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan skulle jeg, en jente på 20 år uten utdanning kunne klare å ta meg av et barn med Down Syndrom?? Jeg hadde helt panikk og ønsket alt var en drøm...
    Vi fikk dra hjem en tur og pakke med flere klær og summe oss litt den dagen. Det hjalp veldig.. Da vi kom tilbake på sykehuset kom den snille gode jordmoren som var hos meg den natten jeg lå emd rier. Hun tok med Daniel ned til oss og vi fikk skifte bleie på han og mate han for første gang. Det var et ubeskrivelig øyeblikk. Måten hun sa og gjorde alt på fikk meg til å endre syn på alt. Jeg glemte alt vondt og godtok helt at han hadde Down Syndrom. Han var jo min lille baby, ingenting kunne forandre på det. Hva så om han nå hadde et kromosom ekstra, han var jo helt nydelig likevel.
    Jeg elsker han høyere enn noe uansett om han har en diagnose eller ikke.
    Men jeg må virkelig tilføye at hadde det ikke vært for den fantastiske jordmoren så hadde nok ikke utfallet blitt like bra så fort som det ble. Hun hjalp oss alle tre, virkelig. 
    De påfallende dagene ble like gode og fine. Vi var hos gutten vår så mye vi kunne og koset og dullet med han. Men det var veldig slitsomt at han lå på nyfødtintensiven mens vi lå nede på barsel, for lunger og hjerte var helt fine og gutten vår var frisk og rask. Det var utrolig tungt å ikke få ha han hos oss. Det tok virkelig på å høre nyfødte babyer som skrek om natten og lykkelige foreldre som dullet med babyene sine over alt rundt oss, mens vi satt der med ingenting.
    Jeg er absolutt ikke fornøyd med oppholdet på sykehuset. Det var dårlig samarbeid mellom nyfødt og barsel, og de oppe på nyfødt behandlet oss som besøkende eller studenter som var der for å se men ikke røre. Jeg måtte spørre om å få holde min egen sønn. Sånn skal det ikke være.

    Så etter 2 veldig lange uker på sykehuset fikk vi endelig komme hjem. Oppfølgingen på sykehuset vil jeg ikke akkuratt skryte av, for den var som nevnt veldig dårlig med unntak av hun jordmoren. Men alt i alt har det gått veldig bra med oss alle tre. Og vi er verdens lykkeligste foreldre.
    Uansett hvilken diagnose en lege vil gi gutten vår er han min nydelige lille sønn som lå i magen min og sparket i 8 mnd. Jeg ville ikke byttet han mot noen som helst annen unge i hele verden. 
    Jeg kunne aldri bedt om å få en mer perfekt liten gutt, jeg er stolt over å ha bært frem noe så vakkert som Daniel, STOLT! 
      
                                                          Vi elsker deg Daniel   
      
         

     
    Konklusjonen min på det hele er at rier ikke er så vonde som alle sier. Og uansett hvor vond en fødsel er så er det helt garantert verdt det!!! Det blir ikke alltid som du har tenkt, selv om du har fått bekreftelser på at det skulle bli det.. Men alt går ann bare du har tro på deg selv - et barn er et barn uavhengig av diagnose, og du kommer til å elske det like høyt uansett.



      
                                    

       
      
      
      

     
    Velkommen til Nederland 
      
    Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:
    Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur... til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.
    Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, Velkommen til Nederland!
    Nederland ?!??,sier du. ? Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia?!
    Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.
    Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.
    Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia.. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt..
    Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.
    Men! Hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene ved Nederland. 
    Stor klem fra meg og Daniel





     

    Home sweet home!

    Endelig hjemme!!!! Trodde virkelig jeg skulle falle i koma i første time idag. - Selv om Cathrine sover helt fra hun kommer hjem fra skolen og til hun skal opp igjen dagen etterpå så får hun nemmelig ikke nok søvn. -
    Så en hel dag med akademisk skriving og samfunnsfag fikk ikke akkurat villdyret i meg til å våkne.


                                              Ser det ikke spennende ut??

          

    Heldigvis har jeg to solstråler ved siden av meg som holder meg våken når jeg holder på å bikke framover og skalle hodet i pulten..


                                           Med Catrine på min høyre side... 

           
                                
                 ...og Kristin på min venstre er det ikke mulig å la vær å smile :)
       

                    


                                    Men tilslutt ble Catrine slått ut og...

        

                                   .....Ivrigere studenter skal du lete lenge etter ;)





    Fler enn oss som er så slitne at hodet holder på å falle av om morgenen?
    Er du et A-menneske, eller et B-menneske?




    Svar på spørsmålsrunden

    Nå har jeg samlet sammen alle spørsmålene deres og svart etter beste evne. Håper dere finner det interessant og fikk svar på det dere lurte på.


    Så flott du er!! Men du er veldig tynn, har du alltid vært sånn?
    Tusen takk, veldig hyggelig av deg :)
    Har vel aldri vært tykk nei. Før jeg ble gravid var jeg 63kg, så gikk jeg opp til 72kg rett før jeg fødte, og nå er jeg 52kg.
    Så jeg har vel bare vært heldig :) - Opp 9kg og ned 20kg :p

    Det jeg lurte på var om du hadde mulighet til å legge ut et bilde av Daniel mens han er våken?
    Selvfølgelig har jeg det :) Men det har jeg jo også gjort. Se på dette innlegget for eksempel.

    Bra blogg, leser hver dag ;D Kanskje et rart spørsmål, men; har du silikon eller noe, eller er det bare "ammebryster"? Eller er det kanskje bare naturlig?
    Busted! Jeg har silikon ;) Men da jeg gikk gravid og like etter fødselen ble de gigantiske. Så det du ser på bildet er ingenting mot de var en stund. Nå er de tilbake i normal størrelse, og det er jeg veldig gla for.

    Hvordan trives du i mamma rollen? :))
    Jeg trives kjempe bra! Det er helt utrolig, tenk at jeg er mamma! Det er mitt kjøtt og blod, jeg har laget han. Det erså fantastisk, jeg er kjempe lykkelig. :)

    Hva er det beste med å være mamma?
    Hvilken bil er din favoritt?
    Det beste med å være mamma er all nærheten og kosen man får. Vi er så knyttet til hverandre, jeg kan ikke forestille meg et liv uten han. Jeg er så utrolig stolt! :)
    Jeg er BMW frelst og vi har 2 styla BMW'er og en Audi stasjonsvogn. Itt'no tull :)

    Hvordan er det å være mamma når du er 20?
    er det sånn du trodde det ville være, bedre, værre?
    Hvordan var graviditeten?
    :D
    Det er perfekt. Jeg kan ikke tenke meg en bedre alder å få barn i. Jeg har alltid villet være en relativt ung mor, så ungene mine slipper å ha gamle foreldre, og da er 20 år ypperlig.
    Det er omtrent sånn jeg trodde det ville bli. Jeg har hatt realistiske tanker om det og kjenner meg selv veldig godt, så jeg har bare positive erfaringer med det.
    Graviditeten var et sant helvete. Jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme (hypermesis) i uke 5-6  og ble sengeliggende frem til uke 20. Jeg var så syk at jeg ble senda på sykehuset og fikk intravenøst. Istedenfor å legge på meg så raste jeg ned i vekt og det kjentes virkelig ut som døden var nær. Etter uke 20 begynte jeg å fungere igjen, men kastet opp helt frem til fødselen.

    Syntes du det er slitsomt å være mamma? Føler du snakker mest om de positive tingene (selvfølgelig), men hadde vært greit om du fikk med det negative også :)
    Er du mye sliten?
    Bruker du økologiske produkter?
    Papir bleier eller tøybleier? :)
    Nei, jeg føler ikke det er slitsomt å være mamma. Selvfølgelig er det mer å ta hensyn til, du har jo ansvaret for et lite menneske som ikke klarer seg uten deg. Men når man blir mamma skjer det noe med enn. Man tenker annerledes og kan gjøre alt for den lille. Uansett hvor mange ganger han måtte våkne på en natt og hvor trøtt jeg er, så varmer det i kroppen min hver gang jeg ser han og jeg blir bare sittende og smile. Jeg tenker ingen negative tanker og angrer på valget mitt. Tvert om. Jeg er så lykkelig du bare kan få det
    Jeg har vært heldig og fått en snill gutt da, De tre hundene mine krever mer enn det han gjør, så det jeg blir sliten av er de 3 babyene der.
    Det er kanskje mye fokus på det positive i bloggen min. Men jeg kan godt begynne å ta med mer negative ting og. For selvfølgelig er det ikke bare en dans på roser hele tiden, men jeg klager ikke.
    Nei, jeg er ikke mye sliten. Men det kan fort snu om nå etter at jeg begynte på skolen igjen. Akkuratt nå er jeg helt kaputt.
    Jeg bruker ingen økologiske produkter. Trives godt me helt vanlige produkter og menrer de er ike bra.
    Bruke vanlige bleier. Kunne nok aldri brukt tøybleier, syns det er litt grisete. Men all kred til de som bruker det, fantastisk at noen får det tul :)

    Du ser veldig mye tynnere ut nå, enn da du feks var i Mexico, og det er jo bra gjort siden du også har fått barn i mellomtida? : ) Noe spesielt du gjør? Du ser veldig bra ut : )
    Det stemmer det, jeg har gått ned en god del, som nevnt ovenfor. Men jeg gjør ingen spesiell ting for å få det til, jeg har bare vært heldig :)

    Hva tenkte du da du fikk vite at Daniel hadde down syndrom? Jeg personlig synes at barn med dette er utrolig søte! Dere virker som noen fantastiske foreldre!
    Hva jeg tenkt da jeg fikk vite at Daniel har Down Syndrom. Hm.. jeg husker jeg ble helt stum. Jeg sa ingenting. Jeg tenkte egentlig ikke så mye eller, alt bare stoppet helt opp.
    Først tok jeg det ikke så veldig tungt. Men da kvelden kom og det hadde sunket inn gråt jeg kjempe masse.

    Hvordan reagerte du når du fikk vite at ditt lille barn hadde Downs syndrom?
    Hvilken opdragelse vil du gi til ditt lille gull?
    Det blir det samme som spmålet ovenfor..
    Og jeg vil behanlde han akkuratt som et hvilket som helst annet barn. Det er vel en viss fare for at han blir litt bortskjemt siden han er den førstefødte, men jeg skal prøve så godt jeg kan å være streng når det trengs og  gjøre så godt jeg bare kan.

    Fan av laguna beach siden du kaller deg laguna? :)
    Vet du, jeg har aldri sett på Laguna beach jeg:p Så det kan jeg ikke påstå nei. Jeg ser en del på The Hills, og liker det. Men jeg kaller meg ikke Laguna pga Laguna Beach nei.

    Hvilket syn hadde du på barn med downs syndrom før du fikk Daniel? Var/er du en av dem som kaller folk "hemmis" o.l for gøy?
    Tror du du vil ha flere barn?

    Synet mitt på mennesker med Down Syndorm før Daniel ble født var egentlig litt skremmende. Jeg var nok en smule mer dømmende, og uvitende til tusen. Jeg trodde ikke det var så mye positivt ved det, og såg på det som en byrde. Men Gud så feil som jeg tok. Jeg er kjempe glad for at jeg fikk sjansen til å lære om DS og oppleve selv at det ikke er verken skremmende eller hardt. Det er ingen byrde i det heletatt.
    Det er masse pga dette at jeg har bloggen min og, jeg er helt sikkert ikke den eneste som er uviten og dømmende der ute. Nå som jeg har lært og erfart vil jeg dele det med andre og vise verden at det går fint ann å leve som før, og at det er ikke så leit som man først tror. :)
    Jeg har aldri hørt ordet ''hemmis'' før så må nok svare nei på det. Men ordet ''mongo'' vet jeg at jeg har brukt. Jeg skammer meg over det nå, og hver gang jeg hører noen si det stikker det litt i mammhjertet mitt. Det har nok mye med uvitenhet og gjøre det og. Det er et od som er så ofte brukt som skjellsord her tiillands at man tenker ikke over at noen blir såret av det. Skremmende :(
    JA!!! Jeg ønsker meg mange barn! 6-7 stykker vil jeg ha, og jeg kan love deg at det snart vil bli fler :)

    Hva studerer du?
    Jeg studerer til å bli førskolelærer, men begynte egentlgi på dyrepleien. Jeg ble gravid og måtte avbryte pga sykdom og div. - Synest det er ganske trist for jeg elsker dyr og drømmen har alltid vært å bli veterinær. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble gravid selv om jeg måtte ofre noe for det. :)

    Bor dere i hamar? Hva studerer du? Kan du fortelle hvordan du bakte de fine kakene til dåpen?:) Fin blogg!:D
    Nei, vi bor i Vågå. Det ligger i nord gudbrandsdalen. Runes bror med samboer bor derimot her på Hamar, så vi bor hos dem når jeg er på skolen.
    Studerer som nevnt ovenfor, til førskolelærer.
    Hehe, det er faktisk ikke noe hokus pokus med de kakene. Det er vanlig sukkerbrød fyllt med en bringebær krem laget av gele som har stivnet for å så blitt pisket rosa, deretter blandes det inn krem. På toppen har jeg Vailla Icing som jeg lager selv, og Marshmallowsfondant som lokk og figurer.
    Veldig enkelt! :)
    Ta en titt påwww.festkaker.no for oppskrifter og inspirasjon. :)

    Hva var det første du tenkte når du fikk vite at du skulle få en sønn med downs?
    Hvilke navn sto det mellom når du skulle velde navn til han?
    Jeg følte at hele verden raste sammen og at livet mitt aldri kom til å bli det samme. Har aldri tatt så feil i hele mitt liv :)
    Det sto mellom Lucas og Daniel, men da Rune begynte å snakke til magen min og kalle den for Daniel ble det tilslutt det.

    Hva var din første reaksjon da du fikk beksjeden om at sønnen din hadde Downs?
    Hvilket politisk ståsted har du?
    Hvilken musikk liker du?
    Den beste boka du noensinna har lest?
    FInnes det noe mer mellom himmel og jord?
    Det blir vel det samme som jeg svarte på ovenfor.
    Hehehe, jeg og politikk er ikke et tema. Jeg kan omtrent ingenting og har aldri interessert eller engasjert meg i det. Men må jeg si noe blir det AP. Jeg har vært medlem av AUF ganske lenge så jeg får vel fortsette og støtte dem tror jeg.
    Jeg hører nesten bare på Reggaeton og latinske rytmer.
    Den beste boken jeg har lest er faktisk 4 bøker i en og samme serie. De heter Den Lange Reisen 1, 2, 3 og 4. Skrevet av Torild Thorstad Hauger - Annbefales!
    Det finnes helt klart noe mer mellom himmel og jord. Det er masse der ute vi ikke vet om.
    Jeg pleier å kalle meg en liten heks selv, jeg driver en god del emd tarot kort, wicca osv. Er veldig fasinert av paganisme :)

    Hva er ditt beste minne noengang?
    Var du noengang i tvil på om du ville beholde barnet?
    Er det vanskelig å ha et barn med downs, krever det mye?
    Oi. Den var vanskelig.. Mitt beste minne noen gang.. Hmm..Det er så masse! Men jeg tror det må bli da jeg bodde i Mexico. Selv om savnet om de som var igjen hjemme var veldig stort, var det helt klart en veldig stor ting i livet mitt på både godt og vondt. Et minne som aldri vil bli borte.
    Jeg fikk ikke vite at Daniel hadde Down Syndrom før etter fødselen, men var aldri i tvil om å beholde han. Hadde jeg fått visst det så ville jeg beholdt han da og - er 100% imort abort!
    Nei, det er ikke vanskelig. Det blir til det du selv gjør det til.  Hadde jeg sittet og sturet og sippet over at jeg ikke fikk et barn uten noe syndrom ville hele min verden rast sammen og jeg hadde ikke fungert. Men jeg fokuserer på det positive og har ingen negative opplevelser med at han har DS. Kanskje kommer det utfordringer senere jeg kan synest er slitsomme, men det kan det komme uavhegig om du har et friskt eller sykt barn. Så de utfordringene tar jeg på strak arm. Jeg gir aldri opp min egen sønn, ALDRI :)
    Det krever nok litt mer når han har DS, han er litt svakere i muskelene sine enn jemnaldringene, så jeg må trene mer med han så han blir sterkere. Og jeg går til fysiotereapaut med han 1 gang i mnd for å forbrede motorikken hans. Men utenom det er han akkurat som en hvilken som helst annen gutt på 4mnd. :)

    Får dere noe avlastning (besøkshjem eller liknende) for Daniel? Hadde du forestilt deg på forhånd at barnet kunne komme til å være handicappet på noen måte? Når fikk du beskjed om at han hadde Downs? Er det vanskelig å studere samtidig som du har en så liten baby? Hva studerer/jobber Daniels far med?
    Nei, vi har ingen avlastning eller noe for Daniel. Jeg kunne heller aldri tenke meg å ha det. Han er min sønn og jeg vil gjøre alt selv. Aldri i verden om jeg setter han bort fordi om jeg blir sliten.
    Nei, jeg trodde faktisk ikke i det heletatt at det ville feiel noe med den lille i magen. Men det er mye fordi jeg ble fortalt på ultralyd at han ikke hadde Down Syndorm og var helt frisk.
    Jeg fikk beskjed om at han hadde Down Syndorm ca et kvarter etter jeg hadde født. De tok han fra meg med engang han kom ut så jeg hadde bare såvidt fått se han da. Sjokket var stort.
    Det kan nok bli en liten utfordring å studere samtidig som jeg er mamma til en liten baby. Men jeg skal nok klare det. Bare jeg planlegger og setter av tid til å lese går dette fint det :) Å slutte er iallefall inget alternativ.
    Daniels pappa jobber på Coop Elektro. Han er utdannet ikt ettellerannet (er ikke så dreven på sånne tekniske ting jeg :p )

    Heisann. :-)

    Fin blogg, jeg er ofte innom.
    Jeg lurer på hvordan du tror ditt/Daniels liv er om 20 år? Hos de fleste foreldre "dabber" jo ansvaret av så snart barnet er 18+ år og flytter hjemmefra, men for deg vil kanskje situasjonen bli en helt annen, det er jo ikke alle med Downs Syndrom som kan bo i egen leilighet...

    Ellers lurer jeg på om du kunne tenke deg å flytte til byen eller til utlandet, hadde det ikke vært deilig å komme seg i "bygdedyr"-frie omgivelser? ...Ikke for å rømme, men for å oppleve noe nytt? :-) Hvor ville du i så fall flyttet?

    Klemmer til deg.
    Hei igjen :) Tusen takk for det, hyggelig å høre!
    Jeg tror vi har et veldig flott liv om 20 år. Daniel skal få en perfekt oppvekst med mange søsken og dyr rundt seg, og han skal aldri føle seg alene. Dette skal vi klare helt supert!  :)
    Nei, det er ikke alle som kan bo i egen leilighet. Men skulle det nå skje at han må bo hjemme emd oss så skal han selvfølgelig få lov til det. Kanskje kan han få en egen leilighet rett ved siden av vårt eget fremtidige hus, så kan vi vøre der for han hele tiden. Noe hjelp må vi selvølgelig da måtte få, for vi har et eget liv og. Men jeg skal gjøre alt osm står i min makt for at han skal få det best mulig.
    Jeg har bodd i Mexico og elsker å reise. Så jeg kunne helt klart tenke meg det. Jeg vil tilbake dit hver dag, og det blir nok ikke så altfor lenge før vi drar dit en tur igjen. Men, jeg ville aldri bodd i en by selv om jeg hadde sluppet unna bygdedyret. Jeg elsker landet og den fantastiske naturen vi har her. Ikke er det så stressende og masse mennesker heller. Liker meg veldig godt i Vågå.  :)



             



    Lykken er..

    Da er jeg ferdig med tidenes mattetime og vel hjemme hos guttene mine igjen. Fy f... som jeg har savnet dem! Det er helt grusomt å være borte fra Daniel så lenge, får bare lyst til å snu i døra om morgenen å bli hjemme hos han. Men jeg kan nesten ikke det eller. Nå har jeg sjansen til å få en utdanning så jeg må bare gripe den.
    Jeg trives veldig godt på studiet, men jeg skal innrømme at jeg fortsatt tar meg selv i å drømme om å bli veterinær ganske så ofte. Jeg har begynt å vurdere å ta opp noen fag og søke meg inn på NVH.. Men jeg er redd det blir altfor hardt. Jeg kommer ikke til å droppe ut nå, så jeg må da isåfall ta fagene likt med alle de jeg har nå. + at jeg er fulltidsmamma.
    Noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor ikke Gud stillte meg lenger frem i køen blant hjerneceller - da hadde jeg sluppet å grublet over dette og vært på god vei til å bli veterinær nå.
    Men, men.. Man kan ikke sture over det som ikke har gått som planen eller, man må heller lete etter de positive tingene ved det som faktisk har skjedd. Jeg har en perfekt mann, en helt nydelig sønn og jeg går på skole. Jeg er lykkelig og burde bare være fornøyd med det.
    Der har vi noe å lære av andre - Vi tar alt for gitt og setter ikke nok pris på ting. Vi må lære oss at alt ikke er en selvfølge.



                     


     Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har.




    Er du lykkelig?
    Er det noe i livet ditt du ville forandret på?



    Morgenstund har ris i munn

    Ja, ihvertfall jeg da.. Om en time begynner vi med natur og bevegelse og skal holde på frem til 17.00 (!!) Det er lenge uten guttene mine det! Egentlig skulle det vært sånn at mann-og-barn-avhengige som meg kunne tatt de med meg på skolen. Men da hadde det vel vært en viss fare for at jeg fant morsommere ting å gjøre enn å studere, så jeg får vel bare la dem ligge hjemme da.
    Vi skal ihvertfall holde på ute å leke oss idag, så det blir nok ikke så ille tror jeg. Hørt rykter om at vi skal ha det ganske morsomt - so fun, here I come! 


          




    Hvilket fag liker, eller likte, du best på skolen?
    Liker du å maule ris?



    Spørsmålsrunde

    Tror jeg går for en liten spørsmålsrunde på bloggen jeg, får en del spørsmål av dere - gjerne mange like -
    Så kanskje det hadde vært lurt å samle alle på ett innlegg så kan dere lese og få svar på det som måtte undre dere der.

    Jeg holder den gående i 2 dager jeg. Så håper jeg dere har mange spørsmål på lager til meg :)
    Det er bare å spørre om hva dere vil, om det er relatert til meg eller Daniel eller noe annet. Jeg skal svare så godt jeg kan :)
    Tar også med de jeg har fått de siste dagene. 


                                                                       Kosestund

                 





    hits