• november 2011

    moments

             

     

              

     

             

     

             

     

             

     

             

     

             

     

            

    make this moment last forever

    Med mer snø enn noen gang og verdens blideste lille gutt er det jo ikke annet å gjøre enn å baske seg ut i snøen, dra ned nisselua og kose seg. Har handlet inn en herlig familie-julefilm idag og kokt risengrynsgrøt som vi skal kose oss med etterpå. Føler det er en sånn magisk stemning over hele huset, lukter vinter jul og advent, og man kjenner varmen fra peisen bre seg i rommet. Et sånn øyeblikk du skulle ønske varte for evig ♥

     


                                                            Er han ikke nydelig?


                                                             Vakre gutten min ♥

     

     

    Hva skal dere ikveld?

    she turned her cant's into can's!

    Uansett om det gjelder en drøm om et liv fyllt av eventyr og reiser, en kjærlig familie med mange barn, en utdannelse etterfulgt av endeløs suksess eller om det så enkelt som din egen kropp det er snakk om.

     

    - Ikke la noe fortelle det at det ikke går ann.
     
    Ikke la noen tråkke deg på tærne og ødelegge drømmene dine.

     


    Jeg er så lei av å leve i et samfunn fullt av negativ energi og jantelover langt oppunder ørene. Hvor ble det av omtanken vi engang hadde for hverandre? Hvorfor er det blitt slik at vi ikke ønsker andre godt lenger? Hvorfor ser vi helst ser at den pene jenta i klassen misslykkes i alt hun gjør, og at den suksessfulle gutten på fotballaget knekker foten på neste kamp? Det samme gjelder den tykke personen på bussen, vi gjør narr. Vi ler, vi har det gøy på andre sin bekostning. Kler du deg annereldes, og tørr gjøre noe andre ikke tørr, da er du dømt til et liv med mobbing. Er du flink på skolen, da er du nerd. Løfter du vekter er du om ikke boler så hvertfall anorektiker. Har du et mål i livet ditt og velger å stå for det du har lyst til, da setter sladderet i gang. Er du alenemamma eller hjemmeværende, da er du NAV klient og snylter på skatten til resten av befolkningen. Og skulle du mot all formodning ikke gjøre noe spesiellt ut av deg i det heletatt, nei da er du lat, meningsløs og ubrukpar. Uansett hvor mye og hvor lenge du prøver, ikke tro du er noe. For det har samfunnet vi lever i bestemt at du ikke er. Du har ikke rett til å ha lyst til noe, du har ikke rett til å ville noe, du har ikke rett til å være deg selv. Du skal følge uskrevne normer og være identisk med mengden. Hvis ikke er du ikke godtatt, og uten den godkjennelsen er du ingenting.

     

    Vet dere, screw you all! :)

     

    I går satt jeg og Daniel, som sikkert mange andre av dere, og så på lille Ludvik som ikke har rukket å bli mer enn 3 mnd gammel før han opplever å bli trakasert og mobbet fordi han har Down syndrom. Beskjeden foreldrene hans fikk av den ukjente personen på facebook var at de kunne for faen ha tatt abort. Ludvik var et misfoster og en belastning for samfunnet.  

    Når Ludvik tittet frem på tv-skjermen i går kveld sa jeg til Daniel at bebbien på tvn, han har Down syndrom akkurat slik som du. Jaa, svarte Daniel smilende mens han pekte på Ludvik og klemte meg kjærlig.


    Det sies at mennesker med Down syndrom har et kromosom for mye. Jeg sier at det er vi andre som har et kromosom for lite, for det kromosomet som er så fyllt av endeløs kjærlighet og uten fordommer mot andre - det er et kromosom jeg tror fler i dette landet her hadde hatt mer enn godt av å bli kjent med. Jeg er rett og slett forbannet over oppførselen til enkelte mennesker. Måten folk oppfører seg på og uten å ane konsekvensene det kan få for dem som blir utsatt er helt uakseptabel. Folk er altfor uvitende. Vi lever i en snevert og svært lite innsiktsfullt samfunn. De fleste tenker kun på status, suksess og perfeksjonisme. Men de glemmer at det som virkelig er å anse som status og suksess er evnen til å bry seg og ta vare på andre. Å ha evne til å vise empati, omtanke og kjærlighet - DET er hva som er stort, flott og fantastisk. Men dessverre også det folk eier minst av.

     

    Jeg tenker selv at jeg bare har lyst til å gi opp noen ganger. Det er dager da jeg føler alt og alle går i mot meg. Livet mitt er langt ifra en perfekt dans på roser, snarere et tornekratt. Men jeg lever i en innstilling om at ingenting er umulig, og alt går ann bare du har tro på deg selv. Og det gjelder dere også, ikke la noen knekke deg.

     

    Fake a smile and be happy! It's your life and you are the storyteller!

     

     

     

    det er ADVENT!

     

     

     

     



     

     

    ...ser jeg må invistere i to nye pærer til stjernen i vinduet imorgen.

     

     

    Små barn, små gleder

     

     

    Hva er vel bedre enn å finne frem pledd og puter, fyre godt med ved i ovnen og tenne masse stearinlys før man tar med minstemann og slenger seg på gulvet fremfor en bedre familiefilm etter en lang dag?

     

    Noe jeg tror mange glemmer er rett og slett å kunne kose seg. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en ellers så vanlig stue om til noe magisk og minnerikt for de små. Selv elsker jeg å kunne slenge meg ned blant puter og pledd sammen med Daniel og bare nyte den herlige mor og barn tilværelsen. Spør du meg er dette noe alle burde sette av minst en dag i uken til. Husker godt hvor svært jeg syns det var å å være med mamma på noe som var bare for meg og henne da jeg selv var liten, enten det var det ene eller det andre. Det er den følelsen av kos, trygghet og varme. Ren idyll ♥

     

     



     

    en liten skøyergutt

     

     

     

    At han er en solstråle er det absolutt ingen tvil om. Han gløder fra han våkner til han legger seg, og så fort han ser kameraet er han virkelig i sitt ess. Han poserer og gjør ablegøyer til den store gullmedalje. Virkelig koser seg. Nå er det selvfølgelig bare utrolig herlig å se hvordan han koser seg hele tiden, men jeg merker at grenser stadig testes og trassen kommer smygende på litt mer for hver uke som går. Han begynner å få en relativt stor egenvilje og du må ikke tro det er tvil om at han ikke vet hva han vil.

    Bildene over for eksempel er et resultat av at jeg prøvde å spørre om han ville være med å legge seg. "Nei" er et velbrukt ord om dagen, og tror dere ikke han sprang og gjemte seg under stuebordet bare for å sette prikken over i'en?  Hovedregel nummer en om dagen er vel egentlig å overse tøyset hans, men jeg blir jo bare stående å smile.

     

     

     

    Hva er ditt beste tips til å håndtere trass rundt leggetider?

     

     



     

    Kveldshilsen

    Her kommer en liten kveldshilsen fra Daniel. Blogger fra mobilen så er ikke så gode bilder. Anyway! Daniel har vært på fotballcup idag og var ivrig supporter på tribunen. Klappet og jublet høyest av alle i hele hallen. Herlig å se hvor begeistret han var for å få være med. Han er jo så gla i andre mennesker, stråler hver gang han får være med på noe.

     

                              

     

        

     

    Se som han koser seg når han får være med de tøffe fotballspillerene. Gutten på bildet er sønnen til assistenten hans i barnehagen, og jeg tror ikke jeg lyver om han er nesten like gla i han som i henne ♥

                           



                                                           Ingen fotballkamp uten pølse!!

     

                           

    julekalender

    Det er selvølgelig ingen jul uten hjemmelaget pakkekalender. Og jeg storgleder meg til å se øynene til Daniel når han skal begynne å åpne de små, men så absolutt herlige gavene sine hver dag frem til julekvelden. Er ikke helt ferdig med innkjøpene, er faktisk bare halvegs - men regner med det dukker nok opp noen små skatter inne iblant småhandlene mine. Siden han har Diabetes blir det jo verken sjokoladekalender eller noe julegodt i i småpakkene hans, men tipper leker, julefilmer og noe varmt undertøy etc kommer til å slå like godt ann.

    Under ser dere noen av overraskelsene hans. Veldig fornøyd med Jul i skomakergata i filmen, er det en film som skaper minner og får frem det vakre budskapet om julen så må det være den. Kjenner jeg virkelig gleder meg til å sette den på sammen med lillegutt og bare nyte hyggen denne høytiden bringer med seg ♥

     

     

    Det flotte innpakkningspapiret er kjøpt på panduro. 20 meter til en billig penge!

     

    Skal dere lage hjemmelaget julekalender i år?
    Hva har dere i pakkene?

     

     

     



     

    MISS BRUN OG BLID 2012 - EN ANNERLEDES DELTAGER

                           

     

                                                                             ♥

    De fleste som er innom denne bloggen har nok fått med seg litt om hvem jeg er, hva jeg står for og ikke minst - hvem min lille sønn Daniel er. Og jeg vil begynne med å takke alle dere. For dere gjør det mulig for meg å formidle et budskap som er utrolig viktig ikke bare for meg og Daniel, men for samfunnet og kanskje spesielt de som er tilsidesatt og menneskene rundt dem. For dere som er inne her for første gang og derimot ikke har snøring på hvem jenta på bildet er og hva som er så spesiellt med henne, og hvertfall ikke skjønner hvorfor dere skal gidde å gi henne en stemme i en konkurranse som dette...vil jeg nå fortelle hvorfor dere nettopp bør gjøre det.




    Like etter at jeg fylte 20 år og var i mitt livs beste alder, ble jeg gravid. Jeg har alltid vært veldig impulsiv og gla i livet, selvfølgelig kom dette til å bli en helt ny fase av mitt ellers så spektakulære liv om jeg kan få kalle det det. Men ikke på langt nær så spekutalært som det skulle vise seg at det snart ville komme til å bli.

    Etter et svangerskap med sykehusinnleggelser, ekstrem svangerskapskvalme og vektnedgang ville det lille knøttet jeg bar på ut i verden 5 uker for tidlig. Men en fødsel så smertefull den ikke kan beskrives og en tangforløsning måtte før spiren jeg så lenge hadde ventet på omsider skulle få se dagens lys.

     

    Alle jenters drøm er å få sitt nyfødte barn på brystet. Nyte lukten av den lille. Holde rundt knøttet. Oppleve det som skal være den aller største av alle dager man er tildelt i livet.

     

    For min del ble historien en helt annen da sykepleierene raste av sted med min nyfødte sønn og jeg lå gråtende tilbake uten svar på hva som akkurat hadde skjedd og hvorfor jeg ikke fikk se han.

    Jeg stivnet til. Jeg ble helt blek. Jeg ble kald. Det kunne da ikke være meg de snakket til? Var det fler mødre i rommet? Det måtte være en annen mor her, de måtte ha forvekslet meg med en annen. Det var ikke min baby de snakket om. Det kunne det da ikke være.. Jeg kunne jo ikke.....  ''Vi tror sønnen din har Down syndrom''. Ikke et ord mer. Ikke et ord mindre. Jeg ble stum.



    Dette var mine første minutt i et tredagers levende mareritt som holdt på å ta fullstendig knekken på meg selv.

     


    Når jeg sitter her idag og tenker tilbake på sykehusoppholdet og tiden der gjør det fortsatt vondt. Men på en helt annerledes måte. Hadde jeg bare kunnet gå tilbake i tid, gitt meg selv en klem og fortalt hvor fint det kom til å gå. Hvor sterk jeg kom til å bli. Hvilken flott gutt han skulle være. Det ville forandret så mye.

    Likevel er jeg takknemmelig for å ha opplevd det jeg har opplevd. Jeg ser på Daniel som en gave. Han har gitt meg et helt nytt syn på livet og om det som virkelig betyr noe her i verden, hvilke verdier livet egentlig har og hvor heldige vi faktisk er.

    Likevel er det dessverre slik at folk er uvitne, har fordommer og opplever å sette barn med spesielle behov til verden som noe de ikke ønsker å ta del i. Dette er veldig veldig trist og jeg kjenner det brister i hjertet mitt av å tenke på hvor redd jeg selv engang var fordi jeg fikk Daniel. Jeg visste jo ingenting om Down syndrom, jeg trodde aldri jeg ville klare det.

    Likevel klarte jeg å hente frem igjen positiviteten og gleden over livet jeg engang hadde. Og takket være Daniel har jeg skjønt at det er faktisk ikke sånn at selv om du får et barn med spesielle behov så tar livet ditt slutt og du må gi opp alt av drømmer og håp. Tvert imot. Det handler bare om å være positivt og fortsatt ha tro på at alt går ann. Du må bare legge litt bedre til rette og kanskje planlegge noe bedre enn før og aldri, aldri opp!


    Dette er noe jeg vil vise verden først og fremst gjennom denne bloggen, men også gjennom at konkurransen jeg nå er nominert i. Derfor håper jeg alle som er innom bloggen her vil ta seg tid til å gi meg 2 sekunder av tiden deres til å gå inn på linken nedenfor og trykke på ''like'' knappen som dukker opp ved bildene.

    Å komme til finalen i denne konkurranse ville bety så utrolig mye for meg, jeg har så brennende lyst til å vise verden at det ikke er noe galt i å få et barn med ekstra behov - det er en gave og du vil FINT kunne klare å leve som før, kanskje til og med enda bedre!!

     

                                      ♥ http://www.brunogblidmodell.no/submissions/cathrine-holtlien/ ♥

     

     

     

     

    - We often tend to forget that happiness doesn't come as a result of getting something we don't have, but rather of recognizing and appreciating what we do have. Life is not the way it's supposed to be. It's the way it is. It's the way you deal with it is what makes the difference ♥
     

     

     

    Kjøkkengleder

    Slenger inn en liten mobilblogg med inspirasjon og bakeglede fra to av mange veldig tiltrekkende hyller på Panduro - Sant man får lyst til å dille og bake mot jul av sånne butikknips?! :)

    hits