hits
  • desember 2009

    New Year's Eve It Iiiis!

    Et r fullt av overraskelser,forandringer og gode minner er n forbi. Samtidig som ha vrt det beste ret i livet mitt har det ogs vrt et av de tffeste. Jeg har blitt en helt ny person,jeg tenker annerledes, jeg ersetter mye mer pris p ting, jeg har lrt masse - jeg har vokst opp.Det tok meg 21 r, men jammen ble jeg stor til slutt jeg og.
    Det er fortsatt helt surrealistisk tenke p at jeg er blitt mamma, jag fatter det liksom ikke. Det har gtt s fort, det er jo ikke s veldig lenge siden jeg kom tilbake fra mexico og var kjempe sugen p livets utfordringer og eventyr. Men kjrlighet gjr blind og jeg fikk en gave strre enn noe annet med p kjpet - en nydelig liten guttebaby som lager lyder og smiler hver gang han ser meg. Min vakre lille Daniel - hva skulle jeg gjort uten han?
    Det har vrt et stort r, helt klart, og jeg gleder meg masse til ta fatt p neste!

    S ha et riktig GODT NYTT R alle sammen! Mtte det bli et fantastisk r med masse nye muligheter og gode minner!!

    ♥ FELIIIIIZ AO NUEVO PARA TODOOOOS!!!! ♥






    Hva er du mest takknemmelig for i ret som gikk?
    Hva kommer du til huske aller best?
    Hvilke nyttrsforsetter har du satt deg?



    navnehjelp p vr nye lille goklomp

    Da var det blitt 3.dag jul og julen er allerede halvegs. Gleder meg til imorgen, da har jeg min frste fridag denne julen! Vi har snakket litt om dra p ski, s om vret holder seg er det gode utsikter for litt twintip p pudderet i lpet av uken.
    Egentlig skulle jeg nske jeg var skikkelig flink p snowboard, men det ser ikke ut som det er noen fremtidige utsikter for meg p den fronten. Jeg burde egentlig ftt betaling for all den underholdningen jeg faktisk klarer lage ilpet av noen f minutter med brett p beina. S, twintip it is!

    N sitter jeg egentlig bare surrer, Daniel ligger p gulvet og ruller frem og tilbake og leker seg, mens gubben er i dusjen og bikkjene ligger strdd omkring der det er varme finne. Men p onsdag blir det slutt p latskapen, da fr vi en ny liten skapning i hus. Som nevnt tidligere har en av mammas mange katter ftt et kull p 5 nydelige sm, jeg har selvflgelig gtt rett i fella og dullet med dem til jeg fikk lyst p en selv. S etter litt overtalelse og forhandlinger med Rune har vi (les: han)kommet frem til at det blir en liten gr pusegutt p oss mot at rune skal f en (!!) ny bil for hvert dyr jeg fr. Siden dette blir vrt 5. dyr og vi har 3 biler betyr det 2 nye biler i Rune's hode, s han svever p en rosa sky om dagen og fanatserer om rttne bilvrak (les: wv golf) som tar opp plassen til bde dyr og blomster i hagen vr.
    Hva er det med gutter og biler sier jeg bare!?






    Vi har et lite navneproblem p den lille nykommlingen vr, hadde han vrt en hund hadde jeg hatt flere navn p lager, men en katt ble det fort vrre med. Forslagene jeg fr bestr av grpus, grpus og atter grpus - lite kreativt. S jeg lurer p om dere ikke har lyst til hjelpe meg med finne navn til han?



    2.dag jul og masse, masse sn og kvitte seg med + en syk baby

    Da er jeg tilbake og har krpet ut av hiet mitt, selv om jeg lurer p bli der nr jeg titter ut ruten og ser de ''herlige'' 50cm med sn og vet jeg m p jobb igjen imorgen. N vet jeg ikke hvor mange ganger vi har mkt innkjrselen og hagen idag, bikkjene mine er jo s sm at de blir borte i snen s jeg m mke til uteplass til dem stakkars, men etter 4 ganger p samme flekken m jeg si jeg begynner bli ganske lei (!!)

    Hvordan er det hos dere, masse sn og kulde som her idag?





    Kjenner det skal bli godt med litt sol p kroppen snart, er bde sliten og lei. Lillegull har blitt syk stakkars, det er frste gangen han er syk s det er skremmende bde for oss og han. Det begynte med at han ikke ville sove og holdt oss vkne hele natten, nr det led p morgenkvisten tok jeg tempen og da hadde han 38,8C og grt i ett sett. Slik har det fortsatt frem til igr kveld med en temperatur helt oppe i 39,4 - da bar det rett til legevakten for andre gang p f dager.
    Hele ret hans hadde tettet seg fullstendig, men innen vi var framme hos legen hadde det sprukket s det rant verk langt nedover halsen p den lille stakkars gutten min. Du kan tro jeg fikk vondt i mammahjertet mitt da jeg s det.
    Legen var ikke helt sikker p om det var trommehinnen som sprakk eller ikke, siden barn med down syndrom har tettere reganger enn de uten, ble det litt vanskligere se. At hele ret var fullt med verk og det gjorde vondt slik athan ristet p hodet og grt gjorde jo heller ikke saken noe bedre, men vi skal tilbake p sjekk rett etter nyttr s det finner vi ut da. N er jeg bare glad han har ftt penicilin og er p bedringens vei. Helt utrolig hvor stor forskjell det utgjr, igr gjorde han ikke annet enn grte, holde seg p hodet og sove, mens idag har han vrt vken og blid hele dagen.

    Selv husker jeg ikke at jeg har hatt rebetennesle noen gang, s jeg vet ikke helt hvordan det fles. Har noen av dere hatt det, og husker hvordan det var?







    bittelille juleaften

    Hello cupcakes! N er julen virkelig i fullgang, noe jeg selv merker veldig godt med tanke p bloggen som jeg har hatt veldig lite tid til i det siste. Men med en herlig bunke innleveringer som ligger og venter, masse jobbing og en nydelig liten tass som trenger mammaen sin m jeg bare nedprioritere skrivingen bittelitt noen ganger. N er jeg heldigvis p rett kjl igjen og begynner f litt kontroll her, gavene er i boks, og vi er klare for siste innspurt fr jul.
    Jeg har dessverre bare 2 fridager hele julen, men siden vi drar til Mexico snart gjr det godt med litt ekstra rutte med - er jo ikke akuratt gratis farte jorden rundt med familien p slep.

    N skal jeg bare hive i meg resten av risen min her, fr vi skal ut en tur og ordne det siste av det siste. Deriblant bindingene p roxy skiene mine som ingen sportsbutikker vil ha p for meg(!!!!) Gleder meg snn til suse nedover p det hvite pudderet med solen som varmer i ryggen, men med s hjelpsomme sportsbutikker som det er her oppi er det tydeligvis noe jeg kan bare drmme om en stund til.



    Imens vil vi nske dere alle en riktig GOD JUL!!







    Er dere ferdige med alle julepresangene?
    Hva nsker du deg til jul?
    Hva er den fineste gaven du selv har kjpt i r?



    to ste sm med downs

    Godt over 20 kuldegrader og frostryk, det er vel ikke lenge fr jeg ser isbjrner utenfor stuevinduet. Det er beinkaldt idag, skikkelig god gammeldags norsk vinter. Jeg liker det ikke, er en skikkelig ''frosepinne'' som vi sier her i dalen, men utsikten og naturen er virkelig noe helt for seg selv. Hadde det ikke vrt for at jeg var sent nok ute som jeg alleredevar til arbeid idag skulle jeg tatt et fantastisk bilde og delt med dere. Det var nydelig, isbl himmel, hvit sn og frost. Skikkelig vakkert. Dessverre hadde jeg mer enn nok med stabbe meg ut i kulden og inn i den enda kaldere bilen. Brr.

    Men, over til noe mye hyggeligere - nrmere bestemt inne i vr gode varme stue.

    Vi fikk et veldig hyggelig besk idag. Siden Daniel har down syndrom har jeg naturligvis meldt meg inn bde her og der og rundt om kring p nettet. Det finnes jo s mange grupper og sider om down syndrom,s jeg sluker det meste jeg kommer over.Og pen av disse sidene ble jeg kjent med et veldig hyggelig par fra likeutenfor Kongsvinger, Thomas og Heidi. Etter litt nettveksling om vre nydelige barn fant vi ut at vi skulle treffes, ikke var det s veldig stor aldersforskjell p oss og pussig nok har Heidi familie p Otta og. (nabobygda)
    Siden de likevel skulle opp og beske familen denne uka ville de gjerne at vi skulle mtes nr vi endelig kunne, og det sa vi selvflgelig ja til med engang. Spente og glade lukket vi opp dren og inn kom de med lille Elias p 11mnd og ste John Lucas p 4 r som mer enn gjerne ville hjelpe lillebror med komme frem der han ville.


    Daniel fant seg fort til rette hos Thomas, med Elias p andre siden.




    Siden min kjre mann ikke spiser det jeg baker
    er det veldig fint f besk av noen som setter pris p ferdighetene mine.
    John Lucas er veldig gla i lussekatter like fr jul :)


    .


    Det var utrolig koslig f besk ogvi hper det ikke blir lenge til neste gang - dette var noen vi definitivt vil holde kontakten med. Bde for barna og vr egen skyld, er jo kjempe flott kunne dele erfaringer med noen i samme situasjon og lre litt, samtidig som man fr nye bekjentskaper. Hva skulle jeg gjort uten internett sier jeg bare.

    Lille Elias falt jo pladask forDaniel og omfavnet han som de skulle vrt bestevenner hele livet,
    kjempe kosegutt!
    Tror jammen det ble litt nussing p dem og.





    Selv om Elias bare ville vre snill, ble Daniel bittelitt skremt og hylte i som besatt et par ganger. God blanding avriktig alder, sliten gutt og en liten tann som er p vei tror jeg. Men det var jo alltids noen hunder klappe p ellervoksne kose med, s Daniel fikk roet seg litt ned. Nydelige gutter.


    S som sagt, vi gleder oss masse til nestegang! Det var et virkelig trivelig mte, og vi er veldig fornyde!



    Se s flott! Hvem trenger julenissen nr vi har John Lucas? ;)





    Tusen, tusen takk for gaven :)


    Hvordan er det med dere andre, har dere mtt noen over nett noen gang? Har du positive eller negative erfaringer med det?

    min lille engel

    Da var jeg hjemme fra jobb og verdens vakreste har sovnet s stt med yndlingsbamsen sin, crazybanana er med over alt. Imorgen skal jeg tilbake p sjekk hos legen, hper prvene mine er bedre n - jeg fler meg iallefall mye bedre, s det er vel ingen fare. N skal jeg hoppe i dusjen og krype under dyna. Godnatt alle sammen!






    Hva er det frste minnet du huskerfra du var liten?
    Hvilken barnesang likte du best?


    Ord til ettertanke - En julefortelling skrevet av en rusmisbruker i Oslo

    Bygatene l de forlatte. Natten var mrk og stjernels. Ikke en gang mnen hadde funnet det for godt og titte frem p desemberhimmelen denne natten.
    sjelden hadde Oslos gatersyntes like stille og forlatt som akkuratn. Foruten hennes egne ndedrag og de klagendeulene til den bitende kalde vinternattsvinden som hastet avsted gjennom gatene, var det ikke en eneste liten lyd hre. Flelsen av at hun var det eneste gjenlevende vesen p jorden, var s sterk at hun ble skremt. Byen minnet om en utddd spkelsesby. Alt var lukket og lst. Ikke et menneske var og se. Ikke en eneste bil trillet gjennom gatene. De f bilene som var og se, sto parkerte og forlatte. Bortsett fra gatelytenes matte gjenskinn i den svarte asfalten, var gatene fullstendig mrklagte. Ikke en gang de enorme mengdene med julepynt, som i ukesvis hadde lyst opp gatene bde natt og dag, var tent n. Sannsynligvis fordi det ikke var forventet at noen mennesker ved sine fulle fem, ville vandre gatelangs akkurat denne kvelden. Eller....ihvert fall ingen som det var verdt anstrengelsene og pynte opp for. For hvem var vel p bytur p selveste julekvelden? Da skulle man jo befinne seg innendrs,sammen med sine nrmeste. Med juletre, julemat, julesanger og de tradisjonelle programmene som ble vist p fjernsynet i jula r etter r.

    Hun hutret og dro jakka enda tettere rundt seg. Kjente hvordan kulda snek seg forbi alle lagene med klr, og videre inn under huden. Helt inn til margen.Inntil sjelen. Hun skalv og hakket tenner. Kjente hvordan den vonde klumpen i magen vokste og vokste og prvde tvinge seg frem og ut av henne. Hun trakk pusten dyp, lente hodet s langt bakover hun klarte, og knep ynene hardt igjen. Prvde desperat presse trene tilbake. Forskte tvinge tilbake selvmedlidenheten, sorgen og ensomheten, som truet med ta over hele hennes sjel. Hennes indre. Hun ville ikke...ville ikke ha disse flesene i seg. Disse vonde flelsene som rev og slet i henne. I sjelen, og i kroppen. Ville ikke ha dem, i alle fall ikke p en kveld som denne. Hun ville ha dem bort. Vekk.Ut av bevisstheten. Ut av sinnet. Det var jo julaften, for sren. Man skulle vel f vre glad da. F ha det bra.

    I flere minutter sto hun med byd hode og lukkede yne, fr hun igjen rette blikket fremover, og plasserte sekken bedre til rette p ryggen. Klokken nrmet seg midnatt, og hun var sliten, trtt og s lei. Mest av alt ville hun bare legge seg ned, akkurat der hun sto, midt i Karl Johan. Hun ville s gjerne krype lang ned i soveposen og gjemme seg vekk. Flyte fra tankene, det livet hun hadde, og fra seg selv. Men...hun visste hun ikke kunne gjre det hun hadde mest lyst til. Hun kunne ikke legge seg ned midt i Oslos paradegate. Da ville det nok ikke ta lang tid fr det ville dukke opp noen, vektere, eller kanskje politi, og hun ville bli jaget ut p vandring p ny. For man kunne jo ikke g hen og legge seg ned og sove midt i hovedstadens hovedgate. Eide hun virkelig ikke skam i livet? Derfor tvang hun seg videre. Med bein som fltes tunge som bly,trasket hun avsted forbi Nationaltheateret, og bortover til Vika.

    I en krok, intil veggen til Konserthuset, der hun visste at den kalde vinden ville la henne vre i fred, sank hun ned. Rullet ut soveposen, sank s langt ned i den hun kunne kommet, og krllet seg sammen i fosterstilling med armene godt rundt seg selv. Tett inntil brystet presset hun det falmende bildet hun bestandig bar med seg. Det bildet hun hadde bret rundt seg hvorhen hun hadde sttt og gtt, hver enesteminutt av dgnet de siste to rene. Bildet av Tommy. Et lite yeblikk holdt hun bilde litt foran seg, betraktet stumt den smilende gutten, fr hun lot fingrene gli varsomt over kinnet hans. Ned hakepartiet og halsen. Og ut av bildet. " God jul da, gutten min", hvisket hun stille fr hun lot de blfrosne leppene fjrlett berre den smilende gutten p bildet. "Sov godt, og drm om engler".
    S lot hun yelokkene gli langsomt igjen, og tillot svnen ta henne med vekk. Vekk fra der hun var. Til et annet, bedre sted. Til drmmeland, der hennes kjre sto og ventet, ogs denne natten. Og endelig...Endelig kunne man se et lite smil kruse over leppene hennes. Omsider fikk ogs hun litt hvile, ro og fred.






    Pleier dere tenke p alle de stakkars menneskene rundt om i verden som sitter der uten verken hjem eller familie p juleaften? Selv gjr jeg det hvert r, skulle nske det var noe jeg kunne gjre for dem, la bare ett menneske mindre kunne f feire jul innendrs gjr forskjell.


    Lucia, julevask & nystekte lussekatter

    Da var helga over og vi er kommet til 3.sndag i advent - kjre vene som tiden flyr. Det er bare litt over en uke til jul, og jeg er ikke engang halvferdig med julegavene enda. Skal heldigvis ha en del fri i julen s jeg fr tatt igjen litt lekser og lesing - det trengs(!)
    Idag har vi kost oss masse, frst var jegmed svigersss og fiksa litt p brunfargen fr vi drar- nei, solarium er ikke bra, men det er s godt, og det er s deilig se at den vinterbleke huden sakte men sikkert byttes ut med gylden sommerfarge - Deretter var vi p et lite familieselskap hos Daniels oldeforeldre, masse kaker og hyggelig prat. Veldig koslig! N derimot er vi i full gang med julevasken, ikke fullt s gy da jeg nok engang ble stillt sist i ken da vr kjre Gud delte ut egenskaper. Hater vaske, det er s utrolig kjedelig, men jeg elsker se resultatet s jeg prver likevel. Er heldigvis (snart) gift med en skikkelig vaskekjrring av en mann som virkelig kan f svinga kosten s det lukter herlig huset over. Egentlig er vi en perfect mach, han vasker og jeg baker. Hoho! Ikke noe kvinnediskriminering derdamene str for husarbeidet her i huset nei.

    N har jeg nettopp tatt de nystekte lussekattene ut av ovnen og gleder meg til prvesmake.. mmm!






    Har dere feiret Lucia med lussekatter idag?
    Hvordan er det p husarbeidsfronten hos dere, handymenn eller kvinnfolkarbeid?




    *min lille hemmelighet*

    Jeg tenker det er fler av dere som begynner bli utolmodige nr det gjelder den lille hemmeligheten min n, har ftt flere sprsml bde her p bloggen og andre steder, men n skal dere f slippe vente lenger, for n slipper jeg bomben.

    Frst m jeg starte med skuffe 90% av dere - Jeg er ikke gravid, selv om det ikke hadde vrt meg imot er jeg like ugravid som en steril fisk.

    Men derimot var det noen av dere som har gjettet riktig, for om 50 laaaange dager tar jeg med den lille familien min + svigerss og drar den lange veien over the Atlantic Ocean, nrmere bestemt ''hjem'' til Mexico! Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg, det er s lenge siden sist og jeg har savnet Playa del Carmen hver dag siden jeg kom hjem!
    Vi skal bo p samme sted som jeg bodde forrige gangen jeg var der, i vakre Magic Paradise - 50 meter fra stranden og medbasseng rett utenfor dren. Jeg tror ikke det kan beskrive hvor mye jeg faktisk gleder meg til dette, Mexico har liksom blitt mitt andre hjem og jeg savner det s sykt mye.





    Vi blir borte i 3 deilige uker som vi virkelig skal nyte som best vi kan. Vret er helt fantastisk der p denne tiden s det blir nok mange late timer p stranden med masse vannmeloner som snack. Er litt spent p den lange flyreisen med tanke p Daniel, han er 9mnd nr vi drar og har garantert ikke lyst til sitte stille s lenge - selv om jeg faktisk bestillte den korteste ruten jeg klarte finne. Det som egentlig blir vrster den 4 timer lange mellomlandingen i New York, men vi skal nok holde ut,med litt babygrt i hndbagasjen blir det vel bra tenker jeg;)





    Skal noen av dere til varmere strk i vinter og kanskje? fortell meg gjerne hvor, elsker hre om reiser og andre kulturer! Hvor er ditt absolutte favoritt sted n nr kulda setter inn for fullt i norge?




    Er det rart jeg gleder meg nr dette er synet som skal vekke meg hver morgen kanskje?? :D



    Hjemme fra legevakten - bde skremt og lei meg

    Huff, etter en lang og ganske slitsom arbeidsdag trodde jeg det nrmet seg hjem til goguttene mine og helg. Den gang ei.. N sitter jeg her, over en en halv time siden jeg var ferdig p jobb men er nettopp kommet hjem, bde redd og oppskaket. Det begynte like etter jeg kom meg p jobb nummer to idag, alts Jutulbu/Mix.. Var frst p do en gang, alt var helt normalt, og jeg flte meg fin... Men s gikk det en stund, og jeg ble veldig tissetrengt igjen, s jeg fly p do, men ut kom bare noen drper. F*en tenkte jeg og erget meg over at jeg ikke har gjort nok knipevelser gjennom svangerskapet og etterp mens jeg forbannet all verdens leger fordi Daniel ble tatt med tang da han kom til - Jeg var jo helt sikker p at dette var noen ettervirkninger av tangforlsningen og at jeg n hadde ftt et tisseproblem. Ganske furten gikk jeg frem i kiosken igjen, menlike etter ble jeg igjen ndt p do og hadde n begynt f ganske vondt i underlivet. Nok en forbannelse kom som ryk ut av rene mine mens jeg trippet inn p toalettet igjen, men denne gangen var det mildt sagt jvlig tisse. Jeg tenkte med engang p blrekatar, har aldri hatt det fr s jeg vet ikke hvordan det er, men det var det eneste jeg kunne komme p, og siden jeg har rent meg ganske mye i snen i barnehagen i det siste kunne jo det stemme bra.
    Ble vel helt rlig litt nervs av bare det, tanken p mtte slite med det midt oppi alt passer ikke meg s veldig bra for si det snn. Etter med en lang forhring med min overdramatiserende mor over telefonen gjorde hun det ganske klart at om jeg ikke ringte legevakten med engang kom jeg til slite i flere dager til jeg omtrent ikke klarte g, vel, hun var overbevisende nok for meg s jeg fikk time rett etter jobb. For si det mildt, det varto veldig, veldig lange timer. Smertene ble bare vrre, og siden jeg skulle ha med urinprve kunne jeg ikke tisse siden det kom s lite om gangen.
    Straks jeg var ferdig dro jeg til bestemor som var s snill lne meg et urinprveglass med et litt bekymret utrykk i ansiktet. Det neste som hendte da er noe av det skummleste og vrste jeg har opplevd med meg selv, jeg ble helt p grten og var livredd. Jeg tisset tykt som blod og det var nrmest svart!!!
    Da jeg endelig kom inn hos legen ble jeg tatt imot av en veldig dyktig, ung kvinne - etter ansiktsutrykket bedmme var det langt ifra normalt det jeg hadde med. Noe som ogs fort skulle bevises ved prvene hun tok, jeg slo fullt ut p ALLE prvene untatt sukker i urinen(!!!!) Tror dere jeg var redd eller?! Alle j*vla prvene slo ut, og det var ikke f! Jeg var helt grtkvalt, og skalv vrre enn et ospelvmens jegspurte forsiktig om det var farlig. Hun svarte at det var defintivt en infeksjon der iallefall, hun trodde ikke det var farlig, men vi tok en lang samtale inne p kontoret hennes og jeg skal tilbake p mandag og p onsdag for videre sjekk. Hun trodde det mest sannsynlig var urinveisinfeksjon, s n gr jeg heldigvis p antibiotika med et hp om at det skulle roe seg betydelig innen sndag - med klar beksjed om ringe visst det ble vrre.

    ...S, n sitter jeg her, med svart, tykk og skummel urin, jeg er kjempe redd det skal vre noe alvorlig og har veldig vondt i underlivet/magen... Jeg hper det gr fort over, for dette var virkelig ikke noe srlig. Heldigvis skal jeg ikke jobbe i helgen s jeg fr vre hjemme slappe av, men jeg er skikkelig oppskaket. Dette er virkelig utrivelig og mange tanker suser i hodet mitt n...





    Har noen av dere vrt borti lignende noen gang kanskje? eller er det noen av dere som har hatt urinveisinfeksjon og vil fortelle meg om det? Jeg er s redd :(



    En stjerne skinner inatt

    Frst vil jeg bare si at jeg setter stor pris p alle kommentarene jeg har ftt, og jeg skal svare dere alle sammen - men jeg har rett og slett ikke tid fr i helgen, jobber dobbelt imorgen og s jeg m bruke den lille tiden jeg har til vre medguttene mineog sove - Men vit at alle leses og blir satt stor pris p!! :)

    Idag har vi hatt nissefest i barnehagen, alle var kledd ut som nisser og vi hadde en stor felles samling med alle 4 avdelingene der vi sang masse julesanger og koste oss med nissegrt. Det var kjempe koslig og veldig betydningsfullt for alle barna, dere skulle sett hvordan de lyste opp da nissemor kom inn med gaver til alle sammen, helt utrolig hvor trollbindet de blir. Man ser det lyser glede ut av ynene dems, det er som et ekte eventyr - helt herlig.
    Jeg er forresten helt gul og bl p baken, etter samlingstunden gikk vi som vanlig ut og siden det er sn m man jo ake seg - jeg er intet untak! Barna blir elleville nr de voksne er med, det gr jo s mye fortere siden vi har romper som potetsekker, men fytti rakkern s gy det er. h, den som bare kunne vrt barn igjen, for en fantastisk tid!

    N skal jeg rett og slett bare hoppe til kys og prve f litt svn fr morgendagen kommer, er veldig sliten s jeg tenker jeg tar med Daniel opp i senga vr og duller litt med han. Er s godt ha han imellom oss om nettene, selv om han helst burde ligge i sin egen seng hender det han fr lov til kose med mamma og pappa likevel :)






    Jeg lurer forresten litt p hvem dere er alle sammen, fortell meg gjerne navn og alder - gy vite hvem som leser :)






    Tilslutt en av vre vakreste julesanger, den aller fineste jeg fant p youtube
    - fremfrt av Malin Reitanog Celine Helgemo


    god morgen alle sammen

    Ville bare titte innom og si hei fr jeg drar p jobb. Skal frst ut i praksis i barnehagen med alle de skjnne sm barna frem til klokken 15.00, deretter skal jeg skynde meg hjem og spise litt og rett p Mix og vre der til 22.15 - what a day, what a day.. Det eneste som egentlig holder motet mitt oppe er Rune og den nydelige baby'en vr, hva skulle jeg gjort uten dem. + at den lille hemmeligheten min som er ganske klar for klekkes n, er vel ikke akkuratt med delegger motet mitt den eller da. Men, sant skal sies, jeg skulle gjort mye for litt mer timer i dgnet s jeg kunne sovet n..zzZZzz.. Men, en vakker dag fr jeg vel lnn for strevet!





    brrrr... dere aner ikke hvor nedpakket og pkledd jeg er, men likevel fryser jeg som om jeg skulle tilbrunget natten i fryseboksen... *grss*


    Kjre gode lesere...

    ...Tusen takk for s mange hyggelige kommentarer! Det er flereav dere som rrer meg veldig, og det gjr meg glad se at s mange kommenterte p innlegget mitt om Down Syndrom i Danmark.
    Mange av dere har kanskje et litt snevert syn p Down Syndorm, jeg fler liksom ikke at dere helt vet hva dere snakker om. Men det er greit, det er et litt tabulagt omrde og informasjonen er deretter s jeg forventer faktisk ikke at alle sammen skal ha samme syn p det og vite like mye. Dessverre var det ikke stort jeg visste selv fr Daniel kom til verden heller, og dermed ble ankomsten hans desto tyngre for meg som mamma - noe som var kjempe dumt og egentlig helt undvendig! Sklart er det lov reagere, bli sint, frustret, lei seg, men likevel, s undvendig. Med bare litt bedre info om Down Syndorm, litt mer kunnskap, er jeg sikker p jeg ville taklet det mye bedre enn jeg frst gjorde da han ble fdt. N har jeg ikke tenkt sitte her tenkte tilbake p sorgene mine og dvele ved dem, for jeg kom meg igjennom det, jeg tok steget og jeg klarte det.
    Derfor hper jeg, jeg kan n alle med bloggen min, bde dere som er uvitende - for vise og lre dere med egene erfaringer hvordan det faktisk er, og dere som vet litt mer, eller kanskje til og med har et barn selv med Down Syndrom - for dele erfaringer, lre noe nytt og bli kjent.

    Ja, det er litt skummelt f et barn med Down Syndrom, men nr man bare blir litt kjent med det lille ekstra kromosomet s oppdager man at det kanskje ikke var s ille alikevel.






    - Bildet er av Daniel og verdens herligste jordmor. En engel i hvitt!



    Jeg har skrevet dette diktet i bloggen min fr, men deler det med dere igjen - til glede for bde nye og gamle lesere.


    Velkommen til Nederland.

    Jeg blir ofte spurt om forklare hvordan det er ha et handikappet barn, for prve hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til forst hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det fles.


    Slik er det: Nr du venter barn, er det som planlegge en fantastisk ferietur - til Italia. Du kjper en stabel med guidebker og legger store planer. Colosseum, Mechelangelos David, Gondolene i Venezia, kanskje du lrer noen nyttige fraser p italiensk, alt er spennende.

    Etter mneder med ivrig forventning kommer endelig dagen, du pakker kofferten og drar avsted. Flere timer senere lander flyet, flyvertinnen tar mikrofonen og sier: "Velkommen til Nederland". "Nederland", sier du, "hva er det du sier ... Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vrt i Italia n, hele livet har jeg drmt om f reise til Italia!!"

    Men det er en endring i flyets rute, de har landet i Nederland, og der m du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fult av nd og sykdom. Det er bare et annet sted. S du m ut kjpe nye guidebker, og du m lre et helt nytt sprk, og du vil bli ndt til mte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha mtt.

    Det er bare et annerledes sted, det er roligere enn i Italia, ikke s flott som Italia, men nr du har vrt der en stund og fr pusten igjen, ser du deg rundt ..Du begynner legge merke til at Nederland har vindmller, Nederland har tulipaner, Nederland har til og med Rembrandt.

    Men alle du kjenner er travelt opptatt med reise til og fra Italia ... de skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til si: "ja det var dit jeg ogs hadde tenkt meg, det var det jeg hadde planlagt." Smerten ved det vil aldri aldri helt bli borte, fordi tapet av en drm er et veldig veldig stort tap.

    MEN hvis du tilbringer livet med srger over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri fle deg fri til nyte de helt spesielle og skjnne sidene ved Nederland. "



    Nye negler til jul

    Idag var det lnningsdag som selvflgelig betyr litt selvpkostelse i form av nye vakre negler til jul. Det er helt utrolig hvor avhengig man faktisk blir av akrylnegler, men nr man frst har prvd det en gang klarer man ikke stoppe. Man fler seg liksom ikke hel uten, det er noe som mangler.

    Hvem fr ikke julestemning av vre her?






    Anita er en klpper i legge negler, fr det alltid til s bra - selv de gangene jeg har ftt sneket meg til en drop-in og ftt dem hastelagt. Like perfekte hver gang! S alle mannfolk der ute, er det noe lure p egentlig?? Frem med lommeboka og spander nye negler p dama di fr jul! Ikke bare kan jeg love dere en mye bliere og kosligere kjrring og bo sammen med, men drar dere spanderbuksene p s vil synet av de nye neglene gjre dere stumme av begeistring - de er magiske!






    Pleier dere legge akrylnegler fast, eller engang iblant?
    Hva syns dere, er naturligere finest, ellerbr man sl tilmed akryl rett fr jul?

    Har du hatt akrylnegler noen gang? Fornyd?


    Hvordan kan man ikke vre fornyd med disse? Herlige♥





    Fikk du lyst p nye negler du og, ta en titt her og bestill en time! :)



    Ikke deilig ha Downs i Danmark

    PROVINSEN: Neste gang du er i Danmark, legg merke til gatebildet. Noe er forandret. Du ser ikke lenger storsjarmrene; de ste ungene med Downs syndrom. De er borte. Danmark har klart utrydde et helt folk uten at vi har lagt merke til det.

    Stolte leger forteller at ingen land har klart jobben bedre enn Danmark. I fjor ble det kun fdt 21 danske barn med Downs hos broderfolket. De er best i verden.

    - Ja, dette er en suksess (...) det er ingen andre land som har et s godt system som vi har, sier Ann Tabor, overlege ved Rikshospitalet.

    Systemet hun snakker om, er tilbud om fosterdiagnostikk til alle. Etterp fr foreldrene svaret. S er det bare velge. Elle, melle, ni, ti, du, er, fri. Mtte vi aldri bli som danskene. Mtte vi aldri sette alle gravide i en djevelsk valgsituasjon. Fr ble det fdt rundt 60 barn med Downs i Danmark. N vil legene ha tallet ned i 10. Derfor lager de systemer. Jeg fr frysninger p ryggen av ordet system. Vi kjenner alle regimer som var gode p systemer og som klarte sortere bort de som ikke passet inn.

    Jeg fatter ikke det som skjer i Danmark. I alle r har Danmark vrt mitt favorittland. Danskene er herlige mennesker. Hvordan kan det ha seg at nettopp danskene gr i bresjen for utrydde Downsfolket? Jeg vet ikke, men en nasjon som ikke ser verdien i forskjellighet, har tapt sin sjel. Alle som har fulgt Danmark i noen r, merker at det blser en kaldere vind over landet.

    I dette tilfellet vet jeg hva jeg snakker om. Jeg kjenner mange psykisk utviklingshemmede. Noen av dem har hrt om holdningen i Danmark og systemene deres. Kanskje blir det ikke like kjekt reise p den rlige ferieturen til Legoland i r.

    Danskene har ftt meg til tenke en grusom tanke. Hva hadde skjedd hvis vi hadde bodd i Danmark den gang kona var gravid med snnen vr? Han er en herlig gutt som er psykisk utviklingshemmet. Jeg vil tippe at vi hadde valgt som de danske familiene. Det er en forferdelig tanke, men samtidig viser den hvor skylda sitter; hos staten. Vi skal ikke bli stilt overfor slike valg. Staten skal ikke tvinge oss til velge. Naturen skal f g sin gang. Som mennesker er vi dmt til helgardere. Det er derfor systemene til de danske legene er s grusomme.

    Det er trist se at vrt kjre broderfolk finner seg i rensingen som pgr i befolkningen. Danskene driver ikke etnisk rensing p sine sykehus med sine systemer, men kromosom rensing. I mitt hode er det like ille. I Oslo blir det vanligvis fdt mellom 11 og 13 barn med Downs syndrom. I fjor steg tallet til godt over 20. Hipp hurra. Downsfolket er ikke utrydningstruet i Norge. Det er jeg stolt av.

    Om noen r kan vi invitere dansker til Norge p studietur. Vi kan ta dem med i skolegrden. Kanskje lurer de p hva det er med hun ste jenta som smiler fra re ti l re helt uten filter. Eller kanskje blir de forundret over han lille, lubne gutten som kommer lpende og gir den fremmede verdens beste klem. Da skal vil fortelle danskene at de har mtt medlemmer av det norske Downsfolket.

    - lnt fra arnt olav klippenberg






    Jeg erstolt av vre mamma til en gutt med Down Syndrom, skikkelig STOLT!
    Er han ikke nydelig?



    Jeg vil gjerne hre ders meninger om Down Syndrom, det er mange som har fordommer,
    jeg vil gjerne vite hvorfor?
    Hva syns dere om fosterdiagnostik? Noe du kommer til velge?
    Hvis du n fikk vite at det lille knttet du enten allerede har i magen, eller vil f en dag, har Down Syndrom, ville du fjernet det om muligheten bydde seg? Isfall, hvorfor - har de ikke rett p liv bare fordi de er litt annerledes?


    12 timer i bil...

    ...ogvi er endelig hjemme igjen. I et tidligere innlegg fortalte jeg dere om den kjre papegyen min, Tequila. Etter en intens leting p en perfekt forvert har vi endelig funnet en vi tror kan klare ansvaret. Som fortalt tidligere har det seg snn at her vi bor er det egentlig ikke tillatt med husdyr, det var bare svidt jeg fikk ha hundene her, men siden de var sm som kattunger fikk jeg lov. S dere kan tenke dere selv hva svaret ville blitt om jeg viste frem Tequila.
    nsket er selvflgelig bygge et hus (les: smbruk med god plass) der Tequila kan f sitt eget store volir, menstore tomterer ikke akkuratt noe vi finner strdd omkring her oppi, s inntil vi finner noe annet leie eller fr bygget et hus, m jeg med et veldig srt hjerte bare gjre det beste for Tequila og la henne vre et sted hun har det bra. Sdan har det seg at min lille baby n er hos en veldig hyggelig eldre mann i Steinkjer. Det var en lang tur, men Tequila var veldig flink i bilen og ga meg en stor hadeklem da vi dro. Tror hun fr det flott der oppe, hun str sammen med to andre blgule araer, en gr jaco og utallige andre papegyer og undulater som skralva gikk i ett p, s hunhar iallefall bra med selskap!

    Er det noen av dere som har noen litt uvanlige dyr?
    Hva syns dere om ara papegyer?








    ..Apropo finne et nytt sted bo, jeg kan ikke si det hadde vrt meg imot og flyttet til Trndelag. Bestemor er fdt og oppvokst der, s jeg har en hel del slekt p Frosta og omrdene rundt der og. N elsker jeg gudbrandsdalen, de hye fjellene og bondelivet her, men nr jeg s solnedgangen over sjen isted s fant jeg ut at det hadde ikke vrt helt dumt sitte i stuen fremfor peisen en lrdag nyte de flotte fargene som brer seg over himmelen eller.


    Har dere solnedgang med flotte fargespekter over himmelen der dubor?
    Hvor bor du?







    ....Nr solen gikk ned og mrket senket seg p ''mtte'' jeg selvflgeligbare dra med Runeinn p Trondheim Torg en tur fr vi vendt nesen hjem. Mtte jo se om det ikke tilfeldigvis var noen plagg som barel og ventet pGina Tricot - det var det selvflgelig.







    S en papegye fattigere (inntil videre), en gr bukse & en lilla topp rikere, ogvel hjemme, er en stk lykkelig Cathrine n godt plassert i armkroken til min kjre gode (snart) ektemann♥


    when you don't say a thing

    Jeg ville bare si godnatt til alle dere flotte mennesker der ute, har jobbet veldig mye i det siste og har dermed ikke ftt oppdatert bloggen min s ofte som jeg skulle nske. Selv om bloggen er noe jeg gjr for meg selv og man dermed skulle tro jeg kunne ta ''pauser'' fra bloggen nr jeg selv ville, kjenner jeg abstinensene komme s fort jeg ikke har blogget. N kan du jo gange det med 2 og tenke deg hvordan jeg har det. Jeg bare m rive ut en liten del av meg og f det ned p papiret fr jeg legger meg. Tror det er noe som sitter igjen fra barndommen, da skrev jeg dagbker - minst en side hver kveld, samme hvor trtt jeg var tvang jeg meg selv til skrive. Jeg liker kunne utrykke meg selv. Jeg har s mange tanker og meninger jeg m dele, s mange ting jeg vil formidle. Jeg er full av bokstaver som stokkes sammen medminnerog skaper historier.Et bilde sier mer enn tusen ord, men jeg vet ikke hvor mye jeg nsker dele med bloggen. Jeg har mange lesere, jeg vil dere skal bli kjent med meg, men meg er ikke alltid like rosenrdt. Jeg har flelser og opplevelser som sitter dypt, jeg har gleder og morro man kan leve lenge p. Men hvor gr grensen for hvor mye man skal gi av seg selv?