• Media

    Lille Daniel fronter Down Syndrom på photoshoot for klesmerket Vossatassar (Del 2)

    Det er ikke det at der er så vanskelig å sette ord på disse bildene. De er fulle av kjærlighet og lykke. De sprer en ustanselig glede. Likevel har jeg sittet i over tre timer med dette innlegget og bare stirret. Det har tatt meg en stund å forstå - ikke hvor ufattelig heldig jeg er. For det er jeg fullt klar over. Jeg har måttet gått inn til den lille edelstenen min to ganger allerede, bare for å se på han og føle den varme energien som gløder rundt han mens han sover. Men helheten. Det er mange ting i livet vi må igjennom som verken er komfortable eller idelle. Men de kunne vært så mye verre. Mange streber etter å finne lykken i komfort og behag. Men hva ville det gjort for å endre oss, forme oss og gjøre oss til sterkere og vakrere versjoner av oss selv?  

    Jeg tror svaret er å ikke spørre om meningen med livet, men å heller gi livet mening. Om vi ikke kan gjøre store ting - så gjør små ting med stor kjærlighet. Jeg håper av hele mitt hjerte, at smilet og gleden Daniel utstråler på disse bildene, får folk til å stoppe opp et sekund og bare kjenne på seg selv og livet. Hvor storartet vi alle er på tross av forskjeller, ulikheter og mangler. Jeg håper denne reklamekampanjen får folk til å ville kjøpe Vossatassar og støtte dem for det utrolige tiltaket de gjør for å støtte en reel likestilling med lik mulighet til innflytelse, rettferdighet, respekt og retten til å føle seg trygg og velkommen i samfunnet generellt. Jeg tror og håper Daniel og Vossatassar er med på å gjøre en forskjell. En forskjell jeg håper blir sett og varmt mottatt av alle.

     

     




     

     




     

     

     




     

     

    Se intervju med Daniel på www.vossatassar.com her og en artikkel fra den svenske siden My Perfect Baby her.

    Høstens kolleksjon med bilde av Daniel finner du HER ❤

     

     

    Lille Daniel fronter Down Syndrom på photoshoot for klesmerket Vossatassar (Del 1)

    Dette er et blogginnlegg jeg har virkelig lengtet etter å få poste. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er mamma generellt, eller om det er fordi jeg er så velsignet at jeg har fått et barn med Down syndrom som gjør at jeg så fort legger merke til forskjeller og inkludering i samfunnet. Men det betyr veldig mye for meg å vite at mennesker, spesielt barn, er ombringet av trygghet, annerkjennelse og likeverdighet. Selv om dette er grunnholdninger og primærbehov for alle mennesker, er det likevel ikke noe alle på lik linje får oppleve. Å prøve å redde en hel verden ville muligens vært å ta seg vann over hodet - men som et ledd i enkeltsamfunnet med mulighet for å bli hørt, ville det vært alt annet enn riktigt å latt være å omfavne forskjellene våre og feire dem.

    Man kan stille seg spørsmålet; Når slutter man som menneske å fortjene å bli behandlet på en etisk, moralsk og human måte?  Uten bevissthet og målsettninger for de svakerestilte rundt oss vil vi aldri kunne få se samfunsmessige forandringer.

    En smart student sa en gang at ved å sette mennesker inn i bås og begrepssette dem, var det lettere å glemme at man hadde med mennesker å gjøre. Mennesker med Down syndrom har like mye rett til å ta del i fellesskapet og syns som alle andre. Jeg er derfor STOLT når jeg forteller at det kjente, norske klesmerket Vossatassar har valgt å stå frem som et UTROLIG GODT eksempel, og har valgt å bruke Daniel som modell for årets høst- og vinterkolleksjon. Dette er en enorm mulighet for Daniel og Vossatassar til å representere likestilling og menneskets egenverdi uansett rase, kjønn, funksjonshemning, seksualitet eller andre former for differanser i forhold til dagens ''standard samfunn''. En mulighet til å vise en vakker etikk med utgangspunkt i menneskeverdet.   

    Med et varemerke til for alle vil jeg sitere Vossatassar og si at jeg tror det er superviktig at downsbarn for lov til å synes! 

     

    Under ser dere bilder fra den fantastiske photoshooten med Vossatassar fra studio i Oslo.

     

                            

    Daniel har fått på seg det herlige Monsterull undertøyet og er klar til å stå modell







    Han elsker å være fremfor kameraet (Kanskje 3 år som modell for mamma og bloggen var til nytte likevel?)

    Så gøy å se på seg selv i kameraet. Daniel er kjempe flink!!


    En liten pause mens de andre vossatassane tar bilder
     

    Er det snart min tur igjen nå?
     



    Mamma er med og hjelper til før blitzen setter igang igjen. Ikke vanskelig å se at lillegull stråler av lykke hvertfall :)
     

    Ihii så gøy!! :)

     

    - Daniel publiseres i forskjellige magasiner og reklamer rundt om i norge og sverige denne høsten. En smakebit på det ferdige resultatet kommer i neste innlegg. 
    Tusen takk til Vossatassar og design manager Matilda Guillemot ved Skigutane AS som tok kontakt med oss og gjorde dette mulig. En fantastisk mulighet og et fantastisk tiltak!! 

     


    Ny bryllupsserie på tv3 med oss som deltagere?

    ''Hei Cathrine,

    Jeg jobber med casting til en ny programserie om bryllup som skal gå på TV3. Jeg er på jakt etter brudepar som skal gifte seg... Dersom dette er av interesse hadde det vert supert om du kunne tatt kontakt ....''

    Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Gud så skremmende!! Men likevel så morsomt. Jeg fikk en lang mail fra tv3 som hadde kommet over bloggen min og lest at vi skulle gifte oss, og dermed lurte på om vi hadde lyst til å være med i en ny bryllupsserie som skal gå på skjermen. Men dessverre hadde de oversett en liten og mulig den viktigste detaljen med bryllupet?! ; Nemmelig datoen. Vi gifter oss ikke før 9.juli neste år, og innspillingen skal forgå til sommeren og høsten. Veldig synd, siden det hørtes ut som en både morsom og interessant serie. Men vi tar ikke til tårene av den grunn, blir det en sesong 2 skulle de ta kontakt igjen.

    Så da er det bare å krysse fingrene for at serien slår ann, så kanskje dukker vi opp på skjermen til neste år!





    Hva syns dere, bør vi bli med om vi får spørsmålet igjen?




     

    Bloggen og Baby D i ukens utgave av det norske ukebladet HJEMMET!

    Som jeg fortalte dere i et tidligere innlegg ble vi kontaktet av det norske ukebladet Hjemmet angående en reportasje om Daniel i vinter. Mange av dere har lest det og lagt igjen veldig hyggelige kommentarer om intervjuet i bloggen allerede, men siden ting går i en smule slow motion her om dagen har jeg ikke rukket å blogge det før nå.



    Jeg er både stolt og veldig takknemmelig for at vi av alle i hele norge skulle vise seg å være interessange for et så stort blad som Hjemmet. Stolt fordi jeg er velsignet med en så utrolig flott sønn at de til og med får lyst til å skrive om han i et av norges største ukeblad, og takknemmelig for at vi får sjansen til å dele både historien vår og bloggen med andre.

    Mye av grunnen til at jeg har valgt å blogge og legge ut så mye om livene våre som jeg faktisk gjør, er fordi jeg selv følte det fantes så lite egenopplevde opplysninger og erfaringer om det å få et barn med noe ekstra. Det var skummelt å sitte der uten å vite hva fremtiden ville bringe. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hva som kunne skje, hva som ville skje, hva det innebar. Det var rett og slett grusomt.


    Det var først da jeg innså hvor lite jeg visste, og hvor dårlig opplyst jeg faktisk var om Down syndrom og det å få barn generellt.




    Målet med bloggen min er å kunne vise, om ikke hele verden, så iallefall en stor del av Norge, at å få et barn med noe ekstra ikke behøver å være så ille som man først kanskje tror. Det er lov å få et sjokk. Det er lov å bli sint. Det er til og med lov å gråte når det egentlig skulle være den lykkeligste dagen i ens liv. For det er nemmelig sånn det ofte vil bli, når man får et barn med noe ekstra. Man er jo som regel ikke forbredt på det. Så det gjør innmari vondt, og man føler seg hjelpesløs og fortapt. Det er bare sånn det er, og ingen kan klandres for det. Ingen.

    Jeg vil vise dere realiteten. Jeg vil vise dere at det går ann!
    Man kan fint leve som før, det er ingenting som blir ''ødelagt''.


    Og det er nettopp det som er så utrolig fint med å få et barn med noe ekstra. Kjærligheten som følger med. Kreftene du ikke ante du hadde. Motet du ikke trodde fantes. Du blir et helt nytt menneske. Du tenker annerledes. Du får nye verdier.


    Man har rett og slett blitt velsignet med en av universets vakreste engler.





    Så tusen takk for alle hyggelige kommentarer, hilsner, og mail jeg har fått fra dere alle!! Selv om jeg ikke har hatt tid til å svare dere i det siste, så vit at jeg leser hvert et ord som skrives. Jeg er rørt, takknemmelig og målløs. Tenk at det finnes så mange gode mennesker der ute som legger av så mye av tankene sine til akkuratt oss. Tusen takk, det betyr mer enn dere kan forestille dere. Dere hjelper oss ikke bare med å få frem budskapet vårt, men dere løfter oss. Dere er med på å gi oss livsgnisten tilbake når vi er slitne og får oss til å smile de gangene noe er tungt. Tusen takk, alle sammen. Vi er dere evig takknemmelige.


    Bloggen min er på side2.no

    Så morro, fra å være en egentlig ganske personlig blogg som jeg delte med venner, til å plutselig en dag ligge på topplisten har jeg jammen kommet med i en artikel på side2.no som en av norges 100 mest leste blogger.
    Veldig gøy, men stusser litt på hvorfor de skriver at jeg skriver om surfing?! Noen som tok den?? Ikke jeg vertfall, for bloggen min handler vel strengt tatt ikke om surfing. Jeg liker surfing, det er noe som fenger meg veldig mye - men - bloggen min handler jo ikke om det :) 

                                             Ta en titt her for å lese artikkelen.

                       





    Hva syns du om bloggen min, noe jeg burde skrive mer/mindre om?
    Skjønte du hvorfor de skrev at jeg blogget om surfing?



    hits